- Sannheten om Vladimir Putin - 21.09.2006
- Sirkusartister - 06.09.2006
- Fabricating Terrorism - 06.06.2006
Norges første flerkulturelle avis Utrop fyller ett år, og har så langt gitt ut 23 utgaver med nyheter, aktualiteter og kulturelle saker. Hvordan medier dekker saker knyttet til innvandrere er ofte gjenstand for diskusjon. Utrop som den eneste flerkulturelle avis har gjort seg en rekke erfaringer på dette feltet, samt at redaksjonen ofte har internt diskutert de feilene som majoritetsavisene ofte gjør.
Merete Lindstad og Øivind Fjeldstad ga nylig ut boka ”Av utenlandsk opphav”, og en av konklusjonene er at minoritetsjournalister skriver inkluderende. Hvilke begrep som brukes om en etnisk gruppe kan indikere holdningene som journalisten har. Når de problematiske innvandrerne omtales, endrer journalistspråket karakter, skriver forfatterne. Da benyttes ord og begreper som bidrar til å etablere et skille mellom “dem” og “oss”. Flerkulturelle journalister er mer opptatt og bevisste over hvilke begreper som brukes om etniske grupper.
En journalist i Natt og Dag skrev om muslimsk sex, og som en følge av dette ble en navnebror banket opp av en ungdomsgjeng. Utrop skriver om samme tema med tittelen ”Muslimsk sex” og får en overveldende positiv reaksjon på vinklingen. Forfatteren selv var muslim og kvinne, og teamet ble tatt opp og debattert på minoritetenes egne premisser. Artikkelen ble diskutert i andre minoritetsmedier.
Overskriften på en nyhetssak basert på en FAFO-rapport ble ”Pakistanske jenter minst aktive” i NTB, mens Utrops overskrift ble ”Afrikanske og iranske jenter mest aktive.” Disse jentene var faktisk mer aktive i organisasjonslivet enn etnisk norske jenter, en sak som absolutt har stor nyhetsverdi. Utrop er bevisst på å våge å ta opp reelle problemer uten å være stereotypisk eller fordomsfull.
Et spørsmål som Utrop ofte får er om vi skriver om begge sider av saken. Det å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet er en av de grunnleggende elementer i journalistikken. Det at Utrop tør å ta konfliktorienterte saker uten å være nedlatende eller fordomsfull er en viktig forutsetning for vår avis.
Utrop har knyttet til seg journalister som har bakgrunn fra 15 land. Gjennom disse journalistene har Utrop unik tilgang til kilder og saker. Etniske minoriteter selv tar kontakt med avisen om aktuelle saker. I motsetning til andre medier opplever Utrop at kilder har større tillitt til avisen. Mulighet til å være anonym, kildevern og tillitt om at deres sak ikke blir misbrukt til tabloidisering er faktorer som spiller en viktig rolle. To kilder i to svært sensitive saker valgte å stå fram med bilde. Minoritetsjournalister er like gode på research som andre, enkelte ganger bedre. På bakgrunn av at han eller hun noen ganger snakker kildens språk, klarer journalisten også å komme nær problemet.
En lang rekke eksterne minoritetsforfattere har bidratt med artikler og innhold til avisen. Det er stemmer fra personer som ellers ikke høres eller får plass i majoritetsmedier som får komme til uttrykk i Utrop.
Minoritetsjournalister gjør også språklige feil på samme måte som norske journalister, men kanskje litt oftere. Men forskjellen mellom ”et” og ”en” er noe som blir oppdaget ved korrekturlesning og blir rettet opp. Langt verre er det når etnisk norske journalister ikke klarer å skille mellom asylsøker og innvandrer og får likevel saken på trykk.
