For et par år siden foretok nemlig forsker i SIFO, Ragnhild Brusdal, en undersøkelse hvor hun blant annet spurte barn og ungdommer i ungdomsskolen og på videregående hvor mye de fikk i lommepenger.
Resultatet av undersøkelsen viste at ungdomsskoleelever i snitt fikk 655 kroner i måneden, og at elever på videregående fikk 1 108 kroner. Undersøkelsen viste også at gutter – i snitt – får litt mer enn jenter. Men tendensen er selvsagt at pengesekken øker med alderen.
– Tallene har ikke endret seg mye de siste par årene, men har kanskje økt litt, sier Ragnhild Brusdal.
I tillegg til lommepengene var det også vanlig å få såkalte ekstrapenger. Dette utgjorde i snitt 553 kroner for elever på ungdomsskolen, og 801 kroner for elevene i den videregående skolen.
Ifølge Ragnhild Brusdal er lommepenger definert som penger barnet får som det selv får disponere. Samtidig er ekstrapenger definert som penger man ber om i løpet av måneden, og som er øremerket spesifikke ting.
Ifølge Brusdal må barna jobbe for pengene – spesielt de små.
– Det virker som om at foreldrene er strengere overfor de minste som mottar lommepenger. Man kan si at de nok forsøker å være mer oppdragende overfor de små, også på den måten at pengene faller bort hvis de ikke gjør de tingene som er avtalt. For de stores vedkommende er holdningen altså litt slappere, forklarer Ragnhild Brusdal.
(Kilde: dinside.no)
