I dag tenkte jeg å snakke litt om noe meget revolusjonerende. Har bærbare musikkspillere ført til noe godt?
Da jeg var ti år gammel og fikk min første walkman var jeg tydelig stolt. Det var en solid walkman som til og med tålte vann, i følge bruksanvisningen. Men jeg må presisere at jeg aldri satte den påstanden på prøve. Det var jo stas å kunne høre på musikk hvor som helst, når som helst, nesten. Og da ble det ekstra morsomt å se de gamle musikkvideoene hvor en kis kommer gående med et helt anlegg på skulderen, i dag hadde folk bare sett rart på deg.
Ikke lenge etter kom Compact Disc, populært kalt cd. Til cd kom det etter hvert discman. Og jeg må si at den største fordelen med cd var at man slapp å spole. Ett klikk var nok, og det var utrolig deilig. En annen ting var at man enkelt kunne ”brenne” cder med alle sine favorittsanger. (Det merkverdige her er hvordan noen har klart å oversette ”write” på engelsk til å bli brenne på norsk. Hvis noen har en forklaring vil jeg veldig gjerne høre den). Men det var jo ikke noe nytt. Det var lekende lett å spille over sanger til kassetter, noe jeg gjorde støtt og stadig. En ting som fortsatt manglet var plass, men dette ble ordnet ganske kjapt, synes jeg da.
Minidiscen var født. Prinsippet var det samme som med diskettene til datamaskinen. En firkantet plastdings som man puttet inn i en avspiller og trykket på play. Det nye var at man kunne lagre mp3 på disse minidiscene, og da fikk man plass til flere sanger pr. enhet. Alle som har fulgt med litt på tv og i aviser de siste månedene har helt sikkert fått med seg mp3-debatten, så vi hopper over den. Minidiscen hadde løst plassproblemet, delvis. Man måtte fortsatt bære på diskettene og glasurgenerasjonen ville ha hele platesamlinga på spilleren. Nå som ipoden har kommet så bør vel alle være fornøyde. Eller? Nei, jeg er ikke fornøyd.
Øreproppene, eller hodetelefonene som de også blir kalt er en fantastisk oppfinnelse, hvis de blir brukt skikkelig. Her er noen scenarioer på hvordan de ikke skal brukes.
Scenario 1: En syklist hører på musikk på sin mp3-spiller, på full guffe. Han hører ikke noen av lydene i sine omgivelser, heller ikke sirenene på politibilen som kommer i full fart bak han.
Scenario 2: En mann/dame sitter på buss/t-bane/trikk/tog og hører på sin mp3-spiller, på full guffe. Han/hun forstyrrer alle som sitter i en omkrets av fem meter.
Scenario 3: En mann/dame hører på sin mp3-spiller, på full guffe, et eller annet sted. Han/hun ødelegger hørselen.
Dette er til dere som sitter med hodetelefonene deres med lyden på full guffe og forstyrrer alle andre som uheldigvis sitter innen den radiusen på fem meter som er nevnt tidligere. Skru ned lyden og vis litt folkeskikk. Til alles beste, ikke minst dere selv, eller rettere sagt, ørene deres.
