- Flerkulturelle nordmenn - 16.04.2006
- Kjære Stortingspolitiker - 07.04.2006
- Er´e så nøye ´a - 06.04.2006
Internasjonale undersøkelser som PISA og PIRLS trekker frem elevenes ulike kulturelle kapital og hjemmebakgrunn som viktige bakgrunnsfaktorer for variasjon i elevprestasjoner og læringsutbytte.
Alle foreldre, uansett utdanning, bakgrunn, kultur, religion, utseende og sosialt lag, har en drøm om at deres barn skal trives, lykkes og være trygge på skolen. At deres barns barndom, skolehverdag og fremtid skal bli bedre enn den de selv hadde. De ønsker sine barn det beste. Ingen foreldre ønsker dårlige læringsresultater for sine barn.
Skolens holdninger
til foreldre
Lærere og skoleledere kategoriserer ofte foreldre ved å plassere dem i båser som ressurssterke – ressurssvake, akademiske – ikke akademiske, hjem med eller uten kulturell kapital, innvandrerforeldre og norske foreldre osv. Med en slik kategorisering blir mennesker gjort om til objekter. Dermed kan samarbeidet bli preget av at foreldre er låst fast i ulike roller og tankemønstre som det blir vanskelig å komme ut av. Når foreldre blir definert som ressurssvake, er det et angrep på deres selvrespekt. Det er en krenkelse av deres integritet. Slike merkelapper som foreldre får tildelt, kan skape distanse og svekke samarbeidets kvalitet. De personlige sidene og likeverdet kan forsvinne i skyggen av kategorien foreldrene er plassert i, og læreren kan unngå å møte foreldre som unike mennesker som er betydningsfulle for sitt barn.
En viktig forutsetning for at barn skal lykkes i skolen, er at de har en lærer som ser på foreldre som en viktig ressurs i barns læring. En god lærer vet at foreldrene er ulike og uansett utdanning og bakgrunn, kan alle foreldre bidra. En mor som er analfabet, men er hjemmeværende og omsorgsfull, vil ha andre ressurser enn en mor som er omsorgsfull, har høy utdanning, men er mye på reisefot og lite hjemme. De representerer to ulike virkeligheter for to av elevene i klassen. Erfaringene med samarbeidet, og foreldrenes aktive eller passive deltakelse på foreldremøter, kan skape noen holdninger hos læreren, noe som kan påvirke elevenes læringsmuligheter. Det kan påvirke hvilke forventninger læreren har til elever som kommer fra hjem som han definerer som lite samarbeidsvillige eller ressurssvake.
Kunnskap om elevenes hjemmeforhold og dialog med foreldrene er viktig for at læreren skal se eleven som et helt menneske. Læreren og foreldrene skal sammen bygge en bro mellom hjem og skole. Når det er tett dialog og samarbeid mellom læreren og hjemmet, er det med på å gi trygghet og støtte til den enkelte elev.
Ressursfokus som grunnlag for utjevning
En forutsetning for utjevning av sosiale forskjeller er at skolen har ressursfokus, ikke mangelfokus. Foreldre som opplever at læreren ser på dem som viktige for sine barn og som har tro på foreldrenes forutsetninger og ressurser, er også trygge og har tillit til læreren.
Når skolen definerer foreldre som ressurssvake, har skolen mangelfokus på familien og plasserer også eleven i et negativt lys. Dette vil også påvirke forventningene læreren har til eleven. Kontakten mellom dem og skolen handler ofte om de negative episodene og alt det gale barnet deres gjør.
Foreldrenes holdninger har betydning
Foreldrenes holdninger til skolen og erfaringer med skolen er en annen viktig faktor. Foreldre som selv har negative erfaringer fra sin skolegang, foreldre som føler at de ikke blir verdsatt, ikke blir hørt, eller foreldre som opplever at deres barn blir mobbet på skolen, kan føle at skolen er en risikosone for deres barn.
Men uansett hva foreldre har erfart, er det viktig at de snakker positivt om skolen, de ulike fagene og om lærerne. Det påvirker barnas syn på utdanning og sine lærere.
Foreldre som ser på utdanning og skole som viktig, og verdsetter godt arbeid fra barnets side, stimulerer også til økt innsats hos barnet. Det vil igjen påvirke motivasjonen til læring og læringsresultatene til barnet. Foreldre som er interessert i hva barna holder på med, hva barn er opptatt av og har dialog med sine barn, er også støttende for barnets engasjement på ulike arenaer i livet.
Kompetanse og
læringsutbytte
Når lærer elevene best? Lærerne må kjenne til de ulike læringsstrategier som brukes for å tilegne seg kunnskap i de ulike hjemmene. De elevene som kommer fra hjem hvor kunnskap først og fremst formidles muntlig, vil sannsynligvis lære på en annen måte enn de elevene som kommer fra hjem der kunnskap stort sett formidles gjennom bøker og skriftlig informasjon. Jo større avstanden mellom skolens kultur og hjemmets kultur blir, desto større er behovet for dialog mellom hjem og skole. Her ligger en vesentlig del av grunnlaget for lærerens mulighet til å drive god tilpasset opplæring.
Sammen om et godt læringsmiljø
Samarbeid mellom hjem og skole kan bestå i å skape et godt læringsmiljø og felles verdier og normer for barn i et fellesskap. Utvikling av sosial kompetanse er et viktig samarbeidsområde for hjem og skole. Foreldre, lærere og elever må sammen definere hva som er ønsket atferd og hva som er uønsket atferd. Hvordan kan foreldre og lærere samarbeide om ønskede mål? Hva er hjemmets og skolens felles ansvar? Hva skjer i det øyeblikket en elev bryter en grense?
