- Sannheten om Vladimir Putin - 21.09.2006
- Sirkusartister - 06.09.2006
- Fabricating Terrorism - 06.06.2006
Er barnevernet en skremmende institusjon? Hva dreier den seg egentlig om? Hva slags utfordringer møter innvandrere når de kommer i kontakt med denne eller andre statlige institusjoner?
Dette var noen av de mange spørsmålene som ble drøftet under debatten ledet av Lars Nehru Sand fra Utropsredaksjonen, på den Regionale Minoritetskonferansen 2005 i Oslo, holdt av Barne- ungdoms- og familieetaten, Region Øst. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barna og deres oppdragelse. Dette prinsippet er nedfelt i blant annet barneloven og FNs barnekonvensjon. Samtidig har offentlige myndigheter et medansvar for barnas oppvekstvilkår. Men når oppfattelsen av barneoppdragelse og omsorg står i strid med de norske lover og regler, er det helt tydelig at det kan oppstå konflikter mellom foreldrene og myndighetsinstitusjonene. Slike konflikter kan oppstå hos familier uansett bakgrunn. Mange foreldre med innvandrerbakgrunn føler seg mistenkeliggjort i møtet med de forskjellige hjelpeapparater, rett og slett fordi de, som innvandrere, er annerledes og gjør ting annerledes.
Mangel på kunnskap om de forskjellige kulturer og forskjellige oppfattelser om barneoppdragelse og omsorg kan føre til feilbehandling og feilvurdering av enkelte saker. Nå som fylkesbarnevernet er overtatt av staten, bør barnevernet i større grad jobbe for å hente kunnskap fra ressurspersoner med innvandrerbakgrunn og institusjoner som jobber for å bedre levekårene til minoritetsbarn. Det å tørre å bruke andre virkemidler enn de tradisjonelle og andre løsninger enn det en er vant med kan være viktig. Det å gjøre grundige undersøkelser om hva situasjonen går ut på, før det blir tatt noen beslutning, er også avgjørende. Dette gjelder uansett familiebakgrunn. Fordi barnevernet enkelte ganger nettopp ikke gjør dette, kan den virke skremmende for de som henvender seg til dem.
Samtidig gjelder dette også for en del innvandrere. Disse har i noen tilfeller fordommer mot, og negative holdninger til, det norske samfunnet og nordmenn. Holdningen kan skyldes manglende informasjon og kjennskap til hvordan det norske familieliv er bygget opp og hvordan lover rundt dette fungerer.
Barnevernets jobb er å sikre at barn og ungdom som lever under omstendigheter som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Dersom barnet ikke kan få tilstrekkelig hjelp og omsorg i hjemmet, skal barnevernet overta omsorgen for barnet og plassere det i eget fosterhjem eller institusjon. Selv om en slik løsning kan være ukjent for en del innvandrerfamilier, blir det som regel sjokktilstander for dem det gjelder når slike avgjørelser tas. Fyldig og effektiv informasjon om hvordan barnevernet fungerer bør gis til barn og foreldre allerede ved skolestart.
Under debatten ble det sagt at målsettingen er å bidra til å bygge opp kompetanse hvor det er behov for å heve spesialkompetansen om kunnskap, om forskjellene mellom kulturer og mennesker. Altså bidra til kvalitetssikring av tjenestetilbudet for mennesker med innvandrerbakgrunn, samt informere dem. Dette arbeidet er svært viktig.
