– I dag så jeg en fugl med fremmede farger, sier gutten.
– Den skal ikke være her. Noe er galt, svarer moren.
– Hva er galt? spør gutten. – Fortell meg hva som er galt.
Denne enkle fremstillingen av miljøproblemene inuittbefolkningen i Arktis står overfor, ble presentert da lederen for inutittbevegelsen Inuit Circumpolar Conference, Sheila Watt-Cloutier, på en festforestilling i Oslo, fikk forfatteren Jostein Gaarders miljøpris for sitt miljøarbeid. Sofie-prisen er på 100 000 dollar, vel 650 000 kroner og gis hvert år til personer eller organisasjoner som arbeider for å lage nye utviklingsstrategier. Tidligere vinnere er nobelprisvinner Wangari Maathai fra Kenya og Hans Hellighet Bartholomew, erkebiskopen av Konstantinopel.
Isen smelter sunder føttene
– Isen smelter under føttene våre. Vi kjemper for å holde oss flytende.
De vel 155 000 inuittenes største utfordring, er ifølge Sheila Watt-Cloutier, hvordan unngå utslettelse. Isen smelter som følge av global oppvarming. Miljøgifter som PCB og DDT akkumuleres i næringskjeden.
– Maten folkene i Arktis spiser, er ikke lenger trygg. Ikke en gang den melken en mor gir sine nyfødte, er trygg; her lagres miljøgiftene som kan føre til mutasjoner og kreftsykdommer, sier Sheila Watt-Cloutier til Utrop. – Fangstkarene kan ikke lenger jakte på sel der de før fant mat – fordi isen ikke lenger er der.
Senter for klimaforsking i Oslo mener at isen i Arktis er minsket med 10 prosent og den vil minske ytterligere 10-20 prosent innen 2070. Andre forskningsinstitusjoner slutter seg til Senter for klimaforsknings analyser. Arctic Climate Impact Assessment er et samarbeid mellom de åtte landene i Det arktiske råd. De tror at gjennomsnittstemperaturen i de arktiske områdene vil øke med 4 – 7 grader de neste hundre årene. Det vil føre til enda kortere og varmere vintre, mer regn og mindre snø og is, og mer kysterosjon. Trær vil erstatte tundra, og nye dyrearter vil vandre nordover.
Inuit Circumpolar Conference krever at Organization of American States legger føringer på USAs politikk: det å ødelegge inuittenes livsgrunnlag er alvorlig brudd på folkerettigheter. Analytikere mener at Organization of American States ikke kan sanksjonere overfor USA, men menneskerettighetsflanken i den allamerikanske organisasjonen, Inter-American Commission on Human Rights, kan gi inuittene medhold. Dersom de får medhold, kan dette være et grunnlag for å saksøke USA og amerikanske selskaper. Dette ifølge CNN/Reuters.
Bevarer inuittkulturen
Inuittkulturen er viktig for prisvinner Sheila Watt-Cloutier. Hun kommer fra en tradisjonell familie som synes inuittenes levemåte både er rik og viktig å holde fast ved.
– Vi er oppfinnerne av igloen, et hus av is og snø som er så godt isolert at det kan holde en nyfødt baby varm. Vi er oppfinnerne av kajakken, en genial båt. Vår kultur lærer oss kunnskaper som gir sikkerhet: tålmodighet og styrke, sier Sheila Watt-Cloutier.
Sheila Watt-Cloutier er datter av en av Kuujjiuaqs mest kunnskapsrike kvinner, Daisy Watt. Daisy var kjent for sine medisinske kunnskaper og som musiker. Ti år gammel blir Watt-Cloutier sendt til Nova Scotia og Churchill i Manitoba for å gå på skole. Senere studerte hun ved McGill-universitetet i Montreal. På 1970-tallet jobbet hun som tolk på Ungava-sykehuset og siden med å forbedre helse- og utdanningsforholdene i Nunavik. I 1995 gikk hun inn i politikken og ble etter kort tid leder av Inuit Circumpolar Conference i Canada, og sju år senere tok hun over presidentskapet for hele organisasjonen hvor Alaska, Canada, Grønland og Russland er representert. Ifølge Gaarders jurymedlemmer skal Sheila Watt-Cloutier ha mye av æren for at FN i 2001, vedtok en konvensjon som forbyr utslipp av en rekke miljøgifter. Hennes to barn har også gjort seg bemerket. Sønnen arbeider som pilot i flyselskapet med det særegne navnet Air Inuit. Datteren, Sylvia Cloutier, opptrer med inuittenes tradisjonsmusikk, strupesang.
– I strupesangen etterligner vi livet, alt som er. Vi etterligner lydene dyrene lager: selen og til og med myggen. Vi etterligner også vinden, forteller Sylvia Cloutier da hun humrer lydene jaktfolket lever med mens de jager sel, da hun besøkte Oslo i forbindelse med at utdelingen av Sofie-prisen.
Viktig for all urbefolkning
Prisvinneren sier hun skal at hun nå skal skrive en bok om inuittenes kultur og om deres rett til å det kaldt. Hun er også glad for selv er glad for at den gjeve prisen i år gikk til en inuittorganisasjon.
– Jeg tror denne prisen kan bidra til å styrke alle urfolks selvfølelse. Vi inuitter sliter med negative sosiale mønstre, blant annet har vi de høyeste selvmordstallene i verden, sier Watt-Cloutier.
Ifølge Inuit Tapiriit Kanatami, har inuittene i Canada har 80 selvmord per 100 000 innbyggere, mens gjennomsnittet for den øvrige canadiske befolkningen ligger på 12 per 100 000 innbyggere. Noen av årsakene er problemene som følger i møtet med det moderne samfunnet.
Hos Samerådet i Norge er de glade for at Sheila Watt-Cloutier får oppmerksomhet for sitt arbeid.
– Også i reindriften merker klimaendringene, sier Olav Mattis Eira, visepresident i Samerådet til Utrop. – Det regner mer, det blir is på beitemarkene og dyrene får ikke mat.
Det moderne livet som urbefolkningen selv mener de ikke har valgt, har høye kostnader.
– Jeg kommer fra enkle kår. Vi hadde hunder og brukte kano, nå flyr jeg jumbojet. Utviklingen har gått fort og vi har gått fra snøalderen til jetalderen på kort tid. Det har kostet, sier Sheila Watt-Cloutier.
Les mer:
www.inuitcircumpolar.com
www.sophieprize.org
FAKTA
Inuitter
Inuit betyr folket på inuktitut, inuittenes språk. Ordet eskimo kommer fra fransk esquimaux, og regnes som nedsettende. Det finnes mange anslag på hvor mange inuitter som finnes. Ifølge Caplex.no teller folkegruppen cirka 90 000 mennesker, hvorav halvparten bor på Grønland. Inuit Circumpolar Conference oppgir 155 000. Inuittene i Nord-Amerika vandret over Beringstredet fra Asia. Folkegruppen ble tidligere inkludert i de øvrige gruppene av urbefolkning, men blir nå definert som en separat etnisk gruppe. Inuit Circumpolar Conference definerer kanadiske, grønlandske og russiske inuitter, som en gruppe. I Canada har inuittene til en viss grad selvstyre. Nunavut i Canada, betyr Vårt land, dekker 2,2 millioner kvadratkilometer, har ikke autonomi, men inuittene har medbestemmelsesrett i forhold til utvinninga v naturressurser. Inuittene har levd av jakt og fangst. Den europeiske kolonialiseringen har skapt store sosiale problember, og selvmordsraten blant inuitter, uavhengig av land, er blant de høyeste i verden.
Les mer:
www.nanoq.gl – Grønlands hjemmestyre
www.gov.nu.ca/Nunavut/ – Nunavuts regjering
Kilder: Caplex.no, Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon,
Encyclopedia.com, Leksikon.org
