Knut Olav Åmås sin artikkel i Aftenposten 5. juni brakte fram et interessant spørsmål: Hvorfor er det så enkelt å angripe de kristne ledernes uttalelser og avgjørelser om homofile, mens innvandrermiljøer og imamer går fri?
Åmås som er redaktør for Samtiden i tillegg til å være en spaltist i Aftenposten, peker på et feilfokus i norske medier. Kunnskapsmangel skal i følge Åmås være en mulig grunn til den manglende kritikken mot homofobiske og diskriminerende religiøse innvandrermiljøer.
Før debatten ble dokumentaren “I exist“ vist til de fremmøtte. Filmen gir stemme til unge homofile med innvandrerbakgrunn fra Midt Østen og Asia.
Debatten som egentlig skulle handle om spørsmålet om at politikere og journalister gjemte seg bak en flerkulturell toleranse, og ikke torde å stille de samme kravene til muslimske miljøer som til kristne, dreide seg stort sett om komme-ut problemene til muslimske homofile.
Panelet besto av Randi Rørlien, sosiolog med hovedfagsoppgaven Minoritet i minoriteten, Nadeem Butt, leder for Antirasistisk senter, Elvis Nwosu , leder for African Cultural Awareness og den homofile iransk-norske Mansour Saberi.
Rørlien fortalte at homofile innvandrere trekker seg bort fra sitt etniske miljø og sosialiserer seg mer i homsemiljøet i Oslo, og at det var positivt for dem hun hadde snakket med. De mange som ikke ønsker å sosialisere seg gjennom seksuell fellesnevner ble ikke nevnt.
Debattleder Majoran Vivekananthan stilte spørsmålet om det må et mord til før temaet ble tatt opp i majoritetsmedier. Må det et mord til før muslimske homofile selv tar et ansvar?
Debatten utviklet seg fort til å bli en et spørsmål om ansvar. Skal den homofile innvandrerungdommen selv gå ut av skapet og bane vei for andre? Samtidig diskutertes det hvorvidt det er samfunnets ansvar å legge alt til rette for at det skal bli bedre levekår enn i det er i dag.
Kristne homofile har i mange år kjempet mot en diskriminerende kirke som fortsatt tviholder på et ikke-kristent syn på medmennesker. Mange har måttet lide mye, men resultatene har rullet inn. Kanskje det er på tide at muslimske homofile selv forandrer sine egne miljøer innenfra. Nettopp det er hva Skeiv verden ønsker. Skeiv verden er et tiltak for menn og kvinner med innvandrerbakgrunn som opplever forelskelse, seksualitet og tiltrekning til en av samme kjønn.
Saberi ble intervjuet i Aftenposten Aften samme dag, og forklarte hvordan innvandrerungdom frykter å bli utestengt hvis de gjør sin homofili kjent for familien, vennene og andre i personens respektive miljø.
De store konfrontasjonene uteble i debatten, men et høydepunkt for tilskuerne var Nadeem Butts uttalelse om at han kanskje burde ta denne problematikken i møte med ungdom i sitt abeid som leder for Antirasistisk senter.
Mwosu påpekte at farget ungdom i Oslo oftest syns det er mye vanskeligere å møte en hverdag som farget enn en hverdag som homofil.
