- Vet storebror best? - 19.03.2007
- Ansikt i fokus: Samad Rah - 22.02.2007
- Få får styre - 16.02.2007
Selv om sammensetningen av styrer i aksjeselskap har vært et omstridt tema de siste årene, har debatten vært lite fokusert om innvandreres posisjon. Tall fra statistisk sentralbyrå (SSB) avslører at innvandrerbefolkningen er svakt representert i bedriftsstyrene. 3,6 prosent utgjør innvandrere av styrerepresentantene i AS og ASA. Det er stor forskjell på vestlige og ikke-vestlige innvandrere. De vestlige utgjør 2,1 prosent, mens de ikke-vestlige utgjør 1,5 prosent. Dette forholdet blir enda skjevere hvis man tar i betraktning at det finnes nesten tre ganger så mange ikke-vestlige som vestlige innvandrere. 6 prosent av befolkningen er ikke-vestlige innvandrere.
Self made man
Nadir Nalbant er en av de få som har trosset den nedslående statistikken, og inntatt styrerommene.
–Hvis familien min hadde hatt ambisjoner om å åpne en kebabsjappe, så kunne vi like gjerne holdt oss på landsbygda i Tyrkia. Vi kom til Norge for å oppnå noe mer enn hva som var mulig der vi kom fra, sier Nadir. Og det er ikke mye ved Nadir som gir assosiasjoner i retning av kebabsjapper når han ønsker velkommen til kontorlokalene på Sjølyst. Smilet er vinnende og dressen ulastelig. Lokalene Nadir jobber i sender så absolutt signaler om at dette er stedet for de som virkelig har gjort det. I foajeen står en knall rød sportsbil, veggene er dekket av eksperimentell kunst og midt på gulvet sitter en naken dame som kaster hodet bakover mens hun usjenert kjærtegner seg selv mellom beina. Hun var riktig nok laget av bronse, men like fullt er det tydelig at mange penger ikke utelukker det som ofte refereres til som god smak.
Årsaken til at Nadir holder til i slike fjonge lokaler, er hans virke som gründer i telekommunikasjonsbransjen. Han har tidligere ledet og bygget opp Sense til å bli Norges tredje største mobiloperatør, og driver i dag blant annet mobilselskapet Hello AS. Nadir sitter i dag i flere styrer.
Innvandrerbakgrunn som styrke
–Jeg har ikke opplevd at min bakgrunn fra Tyrkia har vært noe hinder i min karriere i næringslivet. Tvert i mot bruker jeg bakgrunnen min som et aktivum. Jeg har tatt vare på det beste fra tyrkisk kultur og kombinert det med den norske. Den kombinasjonen mener jeg gir meg en styrke i næringslivet, sier Nadir.
Nalbant tror en årsak til at nettopp han er en av få innvandrere som har kommet seg opp og fram i næringslivet har å gjøre med at hans familie var opptatt av å integrere seg. Familien kom fra landsbygda i Tyrkia da Nalbant var sju. De bosatte seg Molde, noe Nadir mener ga familien bedre kontakt med det norske samfunnet, enn hvis de hadde valgt å bo i Oslo.
Nadir forteller om en oppvekst hvor det var lite kjære mor. I en familie på ni, ble barna tidlig vant til å gå med avisa eller arbeide i kiosken for å få det til å gå rundt. Nettopp dette kravet om å ta ansvar, og erkjennelsen av at ingen ting kommer gratis, er det Nadir mener han har som et fortrinn i forhold til sine etnisk norske konkurrenter. Når Nadir beskriver mulighetene i Norge, gir det assosiasjoner til den amerikanske drømmen, men for ham er det den norske drømmen som har gått i oppfyllelse.
Må gjøres synlige
–En viktig årsak til den dårlige representasjonen blant ikke-vestlige innvandrere i norske styrer skyldes i stor grad de samme prosessene som har ført til mannsdominansen i norske styrer. Det er ingen hemmelighet at det har vært en snever klikk av norske, hvite menn mellom femti og seksti som er representert i slike fora, sier Mari Teigen, forsker ved institutt for samfunnsforskning.
Teigen tror at alt oppstyret som har vært rundt kvoteringen av kvinner i styrene, vil bli en døråpner for en diskusjon om innvandrernes representasjon. Hun tror dette vil bli et tema som blir mer tydelig i den norske offentligheten. Teigen synes imidlertid spørsmålet om å kvotere innvandrere er komplisert, og vil ikke si noe ubetinget verken for eller i mot.
–Hva skulle i så fall være kvotegrunnlaget? Skulle det være andelen ikke-vestlige innvandrere i befolkningen, spør Teigen.
–Hvorvidt en person blir valgt inn i et styre kommer an på hvilken bakgrunn og erfaring vedkommende har. Ikke-vestlige innvandrere tilhører ofte klasser som ikke er aktuelle kandidater til styreverv. Selv om det går sent, så skjer det en utvikling på dette området. Det er en svak økning av innvandrere som har lederstillinger i næringslivet, noe som er viktig fordi det er fra de posisjonene det rekrutteres til styrene, sier Lars Østby, forsker ved Statistisk sentralbyrå. Østby mener at innvandrere kan bli mer attraktive styrekandidater ved at media gjør ledere med denne bakgrunnen mer synlige.
–De som utnevner folk til styrer må være oppmerksom på at det finnes innvandrere som er kvalifisert. Det hjelper jo ikke at de er der hvis ikke beslutningstakerne er oppmerksomme på dem, sier Østby.
Ifølge Nadirs filosofi lar det meste seg gjøre om man bare ønsker og jobber hardt nok. Det han har fortalt om barndommen sin gir det bildet at han kom til Norge med to tomme hender, men han kjempet seg opp og fram. Og når han har klart det, hvorfor skulle ikke andre innvandrere kunne gjøre det samme. Nadir påpeker imidlertid et strukturelt problem når det gjelder innvandreres rekruttering til styrer. De som rekrutterer vet ikke å verdsette en skikkelig arbeidsinnsats.
–Det er mange som ikke innser hva det vil si å være styrerepresentant. Det er ikke tilstrekkelig bare å sitte i et styre, man må faktisk arbeide i et styre. Hvis flere hadde den innstillingen tror jeg rekrutteringen til styrene hadde blitt gjort annerledes. I dag er det jo en gutteklubbmentalitet, som gjør at rekrutteringen skjer innen nettverket. Hvis faktiske kvalifikasjoner hadde blitt vektlagt foran nettverk, så tror jeg innvandrere hadde hatt større representasjon i styrene, sier arbeidsjernet Nadir.
