- Vet storebror best? - 19.03.2007
- Ansikt i fokus: Samad Rah - 22.02.2007
- Få får styre - 16.02.2007
Hvilke fullmakter skal etterretningstjenesten ha i kampen mot terror? I hvor stor grad har samfunnet grunn til å ha tillit til PST sin informasjon.
Holme har foreslått at asylsøkere som regnes som en trussel mot rikets sikkerhet, ikke skal ha mulighet til å anke sine saker for domstolen.
I stedet skal et lukket utvalg som har tilgang til all hemmeligstemplet informasjon behandle sakene. Ingen andre enn det sikkerhetsklarerte utvalget vil få innsyn i den hemmelige informasjonen som brukes for å påvise at utlendingen er en fare for rikets sikkerhet, og derfor må sendes ut av landet.
Vil ikke diskutere manipulert informasjon
I debatten som har fulgt PSTs forslag, har spørsmålet om samfunnet kan stole på at et lukket utvalg vil behandle utlendingssaker på en rettferdig og sannferdig måte blitt reist?
Trond Hugudalen, informasjonsarbeider i PST har svart på spørsmål om etterretningens metoder.
–Å bruke hemmeligstemplet informasjon er en effektiv måte å kvitte seg med utlendinger som man av ulike årsaker ikke ønsker å ha i landet. Når man samtidig hører om at etterrettningsmateriale blir manipulert, så er det kanskje ikke så rart at mange er skeptisk til å la et lukket utvalg behandle slike saker?
–Nå synes jeg du indikerer litt mer enn du har grunnlag for, sier Hugudalen.
–Men har det ikke vært tilfeller hvor det har vist seg at etterrettningsmateriale har vist seg å være falsk? Ta for eksempel narkotikaanklagene mot Mulla Krekar, de kunne ikke etterprøves?
Hugudalen trekker på det før han svarer noe nølende.
– Vel, jeg synes ikke det er noe tema å sitte her å diskutere om informasjonen er manipulert eller ei. Vi må forholde oss til den informasjonen vi har. Vi kvalitetssikrer informasjonen så godt som overhode mulig, og når det er gjort må vi gå ut fra at den riktig.
Skeptisk til etterretningsinformasjon
Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, har imidlertid ikke like stor tro på at all etterrettningsinformasjon er av like god kvalitet.
–Jeg har ikke grunnlag for å si at PST har manipulert informasjon de siste årene, selv om det finnes mange eksempler på at de har gjort det tidligere. Noe som imidlertid er hevet over enhver tvil er at det forgår i andre land. I Danmark, Spania, Storbritannia og USA har etterretningsinformasjon blitt misbrukt, manipulert og brukt til å legitimere noe så alvorlig som å gå til krig, sier Stanghelle.
Uenighet om rettsikkerheten
–I dag har en asylsøker som blir regnet som en fare for rikets sikkerhet, mulighet til å anke saken sin inn for domstolen. Men i retten får verken utlendingen eller hans advokat innsyn i etterretningsinformasjonen.
I et lukket utvalg vil imidlertid asylsøkeren bli forsvart av en sikkerhetsklarert advokat, som får innsyn i all hemmelig informasjon. Derfor mener PST at forslaget vil bedre rettsikkerheten, sier Hugudalen. Hvorvidt rettsikkerheten blir styrket har det vært stor uenighet om. Erna Solberg er av de politikerne som klarest har støttet PSTs forslag. Odd Einar Dørum og Lars Sponheim har gått kritisk ut, og har krevd et svar på hvordan justisminister Knut Storberget stiller seg til forslaget. I pressen har Harald Stanghelle har vært en av de mest kritiske røstene.
–Tonen er en annen i et lukket system blant få og innvidde aktører, enn når en sak eksisterer i det offentlige rommet. Jeg er redd for at det i et lukket system vil være en for stor grad av samforstand, og historien viser at den kritiske sansen blir svekket under slike forhold, sier Stanghelle.
Stanghelle mener at å domfelle på bakgrunn av hemmelig informasjon er en dårlig situasjon enten det skjer i et lukket utvalg eller i rettsapparatet. Stanghelle trekker fram Krekar saken som et eksempel.
At myndighetene betegner han som en fare for rikets sikkerhet uten å ville si hva de bygger påstanden på er i følge Stanghelle usunt i et åpent demokrati. Samtidig erkjenner Stanghelle at det finnes opplysninger som PST ikke kan legge fram i en åpen rett, som for eksempel opplysninger som stammer fra andre lands etterretningstjeneste.
–At PST ikke kan legge fram all informasjon i en åpen rett betyr ikke at en åpen rettssak er uten betydning. Muligheten for at det kan dukke opp vitner, og at samfunnet engasjerer seg fordi saken blir offentlig kjent, forsvinner i et lukket utvalg, sier Stanghelle.
Fakta
• I dag behandler Utlendingsdirektoratet (UDI) asylsaker. Negativt vedtak kan ankes til Utlendingsnemnda (UNE), og derfra videre til domstolene.
• UDI og UNE får ikke innsyn i hemmelige opplysninger fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Hvis PST har opplysninger som tilsier at en asylsøker er en fare for rikets sikkerhet, gis opplysningene til Arbeids og inkluderingsdepertamenetet (AID) som igjen instruerer UDI/UNE om hvilket vedtak de skal fatte i saken.
• PST har foreslått at et lukket utvalg som har tilgang til all informasjon skal behandle slike utlendingssaker.
• Asylsøkeren vil da bli forsvart av en advokat som PST oppnevner, og som har fult innsyn i saken. I dag får ikke asylsøkerens advokat fullt innsyn.
• I følge PSTs forslag vil det ikke være mulighet til å anke en avgjørelse som det lukkede utvalget har vedtatt, inn for domstolene.
• PSTs forslag innebærer at utlendinger som PST betegner som en fare for rikets sikkerhet, kan utvises mye raskere en i dag.
