- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
Klimatreffet finner sted i Folkets Hus lørdag 14.april. Møtet henvender seg først og fremst til personer med minoritetsbakgrunn, men er åpent for alle interesserte. Arrangører er den nye miljøorganisasjonen Global Migrants for Climate Action og Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo, i samarbeid med Utrop. Konferansen handler om å hente inspirasjon internasjonalt for å løse de viktigste klimautfordringene. Arrangementet er historisk i den forstand at dette er første gang en rekke personer med innvandrerbakgrunn går sammen med ulike nettverk og organisasjoner for å sette fokus på klimaendringer.
– Organisasjonen generelt, og konferansen spesielt, er de første av sitt slag. Det er muligens første gang at vi, folk med innvandrerbakgrunn, tar initiativ til å handle proaktivt, uten majoritetens moralske overtak og veiledning. Vi er ikke i forsvarsposisjon, slik det er tilfellet i andre ”innvandrerdebatter”. Det er dette integrering handler om, sier prosjektkoordinator i Global Migrants for Climate Action, Yousef Abu Afifi.
Mye kunnskap
Mange innbyggere i Norge med minoritetsbakgrunn har røtter i land som er berørt av klimaendringer, og som kommer til å bli enda sterkere berørt i fremtiden. Siden de gjerne har familiemedlemmer, venner og bekjente i hjemlandet, har de også kunnskap og en større motivasjon til å bidra i kampen mot farlige utslipp. Det er kunnskapen og engasjementet til disse folkene som Global Migrants for Climate Action ønsker å benytte seg av.
– Vi vil bruke den spesielle stillingen innvandrere har, siden de har god kjennskap til forholdene i flere land. De kan bidra med viktig kunnskap, sier styreleder Nina Dessau i Global Migrants for Climate Action.
Sosial rettferdighet
Den nye miljøorganisasjonen ønsker å bidra til en mer konkret forståelse av hvilke internasjonale konsekvenser klimaproblemene allerede har. Global Migrants for Climate Action sitt overordende mål er å få frem hvor sentralt sosial rettferdighet er i klimasammenheng. For det er de fattigste landene som rammes hardest av de første effektene av klimaendringene, som i hovedsak er skapt av de mest industrialiserte landene.
– Dette er anerkjent av både FN og verdensbanken, men det betyr noe spesielt for innvandrere, påpeker Nina Dessau.
Betale gjelden
Rike land har et ansvar for å hjelpe fattige land. Det er ikke et spørsmål om velvilje i form av utviklingshjelp, men dreier seg rett og slett om å gjøre opp for seg, og betale den gjelden man skylder i form av påførte klimakostnader.
– På samme måte som når et hus settes i brann, skylder man erstatning for å ha påført andre klimalidelser, sier Dessau.
Hun synes det er positivt at fattige land begynner å stille krav til rike land om å betale for klimaendringene de opplever, og som har blitt påført dem av de industrialiserte landenes massive utslipp gjennom en årrekke.
– Det er bra at i-landene blir stilt krav til. Alt som bidrar til reduserte klimautslipp vil til syvende og sist komme hele menneskeheten til gode, sier Nina Dessau.
Veldig forståelig
Global Migrants for Climate Action vil søke samarbeid med innvandrernettverk og institusjoner både nasjonalt og internasjonalt for å fremme krav om større globale og nasjonale utslippsreduksjoner.
– Det handler om det viktigste problemet menneskeheten står overfor, sier Nina Dessau. Hun synes imidlertid ikke det er rart at folk kan synes det er tungt å ta den hele og fulle klimatrusselen innover seg.
– Det er veldig forståelig.
Se bare hvor slitsom en liten omstilling på arbeidsplassen kan være. Da er det ikke rart man ikke ønsker å forholde seg til klimaendringene som er alle omstillingers mor, uttaler Dessau.
Duen og hauken
Yousef Abu Afifi mener imidlertid ikke det er noen grunn til å gi opp håpet, siden det som er menneskeskapt også kan påvirkes av mennesker.
For å forklare hva som skjer dersom man ikke gjør noe, refererer han til et gammelt pakistansk ordtak som sier at ”den duen som lukker øynene når hauken kommer, blir haukemat uansett”.
Ordtaket er tidligere benyttet av informasjonsleder i European council of religious leaders – Religions for peace, Shoaib Sultan, for å beskrive situasjonen. Han er én av innlederne på konferansen.
Sterkt program
I tillegg til Shoaib Sultan, som tidligere har vært talsmann for Islamsk Råd, kommer miljøpolitisk talsmann i SV, Akhtar Chaudhry og leder for African Cultural Awareness,
Elvis Nwosu, for å innlede til debatt og dialog med
publikum.
Arrangørene håper konferansesalen i Folkets Hus fylles opp med flere hundre deltagere den aktuelle lørdagen (14 april).
Høydepunktet kommer kanskje når en britisk gjest entrer talerstolen.
– Vi er svært fornøyde med å ha fått Colin Challen, leder av den tverrpolitiske klimagruppen i det britiske parlamentet, til å komme og snakke om erfaringene fra Storbritannia, sier Yousef Abu Afifi, som ikke kjenner til noen tilsvarende klimagruppe av folkevalgte noe sted i verden.
Colin Challen har formulert følgende tankevekkende spørsmål:
– Hvem kan komme og si at folkemord ikke er en god beskrivelse av det vi nå gjør, når vi fortsetter med ”business as usual”, og bevisst ignorerer konsekvensene av klimaendringene for verdens fattigste mennesker?
