- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
I en massegrav på en kirkegård i Oslo ligger 49 tatere. Alle døde som følge av lobotomering, tvangsterilisering og medisinske eksperimenter utført på uvitende pasienter.
– Folket vårt ble brukt som forsøkspersoner for å finne ut hvor mange ganger et menneske kunne lobotomeres før det døde. Taterne ble også utsatt for testing av smertegrenser og sterilisering. De som ligger på Ris kirkegård ble torturert, sier lederen for Taternes landsforening, Holger Gustavsen. Foto: Henrik Kreilisheim
Strengere regler
Ved nyttår ble reglene om taushetsplikt ytterligere skjerpet. Da ble taushetsplikten i barnevernssaker hevet fra 80 til 100 år. Det er like lenge som i adopsjonssaker. Også innen helselovgivningen er det svært strenge regler for hvor lenge opplysinger skal være unndratt allmennheten.
Holger Gustavsen er overbevist om at dersom offentligheten hadde fått greie på hvilke medisinske eksperimenter tatere ble utsatt for på Gaustad sykehus, ville det ha resultert i en historie som ville gått verden rundt.
– Lovverket beskytter dem som har begått overgrep og legger lokk på det som har skjedd. Myndighetene beskytter seg selv, slektninger og venner. Vi vet at det finnes beviser mot folk som lever i dag. Mange som har begått overgrep sitter i høye stillinger, sier Gustavsen.
Sensureres
Taterlederen er ikke fornøyd med opplysningene de får ut fra arkivene de gangene de får ut noe.
– Vi vet ikke om vi får ut alle papirene i en sak, dersom vi ber om det. Det kan godt hende at noe sensureres, sier Holger Gustavsen.
Grunnregelen i forvaltningsloven er at taushetsplikten varer i 60 år. Riksarkivaren kan imidlertid bestemme at taushetsplikten kan vare lenger i alt materiale som oppbevares av det statlige arkivverket, når det blir sett på som nødvendig av personvernhensyn, som det heter.
Konsentrasjonsleir
På oppdrag fra staten hadde den private misjonsforeningen ”Norsk misjon blant hjemløse” ansvaret for arbeidet med taterne helt frem til 1989. All sosial støtte og hjelp til taterne gikk gjennom dem, og ”misjonen” fungerte etter hvert som et taterdirektorat. De drev skoler, barnehjem og arbeidskolonier, hvorav den mest kjente var Svanviken arbeidskoloni på Nordmøre, som var i drift helt frem til slutten av 80-tallet.
Målet med Svanviken var å få de reisende til å glemme sin tradisjonelle levemåte og kultur. På Svanviken var det strengt forbudt å snakke romani, bruke tradisjonelle klær, utøve håndverkstradisjoner og ha besøk av slektninger. Gustavsen karakteriserer Svanviken som en konsentrasjonsleir. Mesteparten av arkivene derfra er brent eller ødelagt.
– Taterne ble utsatt for grove overgrep helt til ”misjonen” ble nedlagt. Vi ble sett på som utøy og kalt ”landeplagen”. Myndighetene og storsamfunnet ville komme livsstilen vår til livs. Vi skulle bli som ”Ola Nordmann”, sier taterlederen.
Skammens stein: Tilgi, men aldri glemme. Denne plaketten er satt opp til minne om mennesker som på ulike måter ble ofre for storsamfunnets manglende evne og vilje til å forstå deres egenart og skjebne. Foto: Henrik Kreilisheim
Ødelagt kultur
Den såkalte integreringen har ifølge Holger Gustavsen ført til at taternes kultur har blitt ødelagt.
– De reagerte på at vi ikke bodde fast noe sted, men levde et nomadeliv. Det har de greid å få en slutt på. De har ødelagt kulturen, musikken og språket vårt.
Dersom taterne hadde fått fullt innsyn tror Gustavsen at man kunne fått frem sannheten om både taternes og nordmenns historie.
– De prøver å pynte på alt som har skjedd med oss. Heller ikke på Glåmdalsmuseet vil de ha frem den negative historien om oss, sier han.
Nevnes ikke
Ifølge Gustavsen var friheten og familien det viktigste for taterne.
– Vi kom og gikk når vi ville, og levde ikke for gods og gull. Det virket imidlertid provoserende på en del, fastslår taterlederen, som er bitter på at taternes bidrag til samfunnet aldri blir nevnt.
– Det var vi som introduserte spann og takrenner av bølgeblikk, men det blir aldri nevnt. Man hører heller aldri noe om at folkemusikken, som nordmenn er så stolte av, er sterkt påvirket av vår musikk.
Holger Gustavsen hevder at ingen tatere ønsker at noe skal holdes skjult.
– Ingen av dem som har lidt har noe ønske om at det ikke skal komme frem. Vi prater åpent om det oss imellom,
sier han.
Fakta om tatere
Stammer fra folk som utvandret fra India for 1 000 år siden.
Tilhører romanifolket.
Kom til Norge på 1500-tallet.
Blir også kalt de reisende.
Ble utsatt for organiserte klappjakter i Norge.
Havnet i arbeidskolonier opprettet av den norske stat på 1900-tallet.
– Overdrevne forventninger
Underdirektør Tor Breivik i Riksarkivet mener taterne har overdrevne forventninger om hva som finnes i arkivene.
– Jeg skjønner at de ønsker å få frem ting, men ofte finner vi ikke opplysningene de ønsker, sier Tor Breivik.
Ifølge underdirektøren har enkeltpersoner krav på å få ut opplysninger angående dem selv, men ikke andre.
Offentlige tjenestemenn omfattes ikke av bestemmelsene om taushetsplikt for ting de har gjort i kraft av sin stilling
– Selv om ”Misjon blant hjemløse” var en privat organisasjon, fungerte den som en forlenget arm av det offentlige.
Vi har derfor ikke lagt til grunn at de som jobbet for organisasjonen skulle ha større krav på beskyttelse enn offentlige tjenestemenn, sier Breivik.
Mange henvendelser
På 90-tallet mottok Riksarkivet rundt 200 henvendelser i året fra tatere som ønsket å få ut opplysninger.
– Jeg synes vi kunne etterkomme mange av ønskene, men noen ganger er forventningene større enn hva vi kunne fremskaffe.
– Hvordan reagerte de som ønsket opplysninger når dere sa at det ikke fantes mer?
– Noen trodde på det, mens andre ikke trodde vi sa sannheten, svarer Breivik. Han synes ikke lovene om personvern er for strenge.
– Det totale bildet med hensyn til taushetsplikt kan være litt komplisert, og jeg skjønner godt at mange synes dette er vanskelig å trenge inn i. Men utgangspunktet er at det er den enkelte borger som har krav på beskyttelse. Man skal kunne ha kontakt med offentlige myndigheter uten at alle opplysninger som kommer frem i den forbindelse skal bli tilgjengelig for alle og enhver, sier Breivik.
Han tilbakeviser Holger Gustavsens påstand om at ingen tatere ønsker at noen opplysninger om dem skal holdes skjult.
– Noen tatere ønsker at alt om dem skal være åpent, andre gjør det ikke, sier Brevik.
Inngrepene står
Spesialrådgiver hos klinikksjefen på Gaustad sykehus, Arild Gjertsen, hevder det ikke er vanskelig å få ut pasientjournaler fra sykehuset. Det kan ifølge spesialrådgiveren skje på to måter.
– Vi utleverer pasientjournaler dersom en pasient selv ber om det, eller nære pårørende til en pasient ber om det, sier han.
– Hva slags informasjon finnes i en pasientjournal?
– Der står alle inngrep som er blitt foretatt og hvilke medisiner som har blitt gitt, svarer Gjertsen. Siden navnet på behandlende lege er oppgitt i pasientjournalen, mener han pasienter i prinsippet kan ta rettslige skritt mot vedkommende, dersom de skulle ønske det.
