- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
Norges kommunestyrer preges av lokalt forankret variasjon, og det er derfor gledelig at minoriteter engasjerer seg politisk. Dessuten er det positivt at mange stemmer strategisk, slik at minoritetskandidater slipper frem de også.
I denne utgaven av Utrop kommenteres denne tendensen som noe positivt. Imidlertid har denne siden av kommunevalget gitt rom for andre typer reaksjoner. Eksempelvis er Drammen bystyre nå blitt det man kan kalle et flerkulturelt bystyre. Dette har ikke minst sitt utspring i at byen har en flerkulturell befolkning på rundt 19 %. Deres politiske mobilisering har en stor del av æren for at det er 14 av 49 bystyrerepresentanter i Drammen som har minoritetsbakgrunn.
Avisen Drammens Tidende brukte derimot overskrifter som «Kuppet halve Ap», «Innvandrerinvasjon» og «Innvandrerbystyret», da avisen omtalte saken. En av journalistene brukte også begreper som «fremmedkulturell» om politikere med minoritetsbakgrunn.
I følge Svartelista til NRK Østlandssendingen bør ikke dette begrepet brukes, da slike begreper kan skape distanse og virke ekskluderende. Samtidig er det misvisende å betegne demokratisk praksis som et kupp. Flerkulturelle er neppe alltid innvandrere heller. En innvandrer er en som har migrert til et annet land. I denne utgaven av Utrop poengteres det flere steder at nettopp unge med minoritetsbakgrunn, oppvokst i Norge, har kommet på banen i dette valget.
Det er all grunn til å skjerpe begrepsbruken her. Uklar begrepsbruk kan mystifisere, og slå politisk mynt på fenomener som i realiteten er gjennomgående positive. Den brede deltakelsen og aktive stemmegivningen fra minoriteter i årets valg er et slikt fenomen. Dette er en trend som ønskes velkommen og ytterligere utviklet i dagens demokrati.
