Jeg møter Enver Djulman og Lilian Hjorth på en café ved rådhuset. De er forfatterne bak boken ”Bygg broer, ikke murer”, som er en lærebok i flerkulturell forståelse, menneskerettigheter og konflikthåndtering. De har i en årrekke undervist i disse temaene, og den aktuelle boken er et forsøk på å videreformidle kunnskapen de har. Boken inneholder en rekke praktiske øvelser i tillegg til teori. Boken har blitt pensum på studiet ”Deltakende metoder for undervisning i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering” ved høgskolen i Buskerud, og forfatterne skal undervise der denne høsten. Nå håper de at flere kan ta i bruk boken.
Menneskerettighetsskoler
Djulman og Hjorth har i over 12 år jobbet med å formidle kunnskap om menneskerettigheter og flerkulturell forståelse til unge, journalister, kommuneansatte med flere. Menneskerettighetsskolene har stått sentralt i dette arbeidet.
Konseptet deres har gått ut på å invitere flyktningungdom og etnisk norske, med eller uten minoritetsbakgrunn, til å bo sammen i en leir i ni dager. Resultatet har vært sterke møter, som har ført til refleksjon og samhandling blant ungdommene.
– På et kurs vi holdt på Nesna husker jeg at en norsk gutt satt på trammen og så lei seg ut. Jeg spurte hva som var i veien, og han sa at han var så forbannet. Det viste seg at han hadde snakket med en somalisk jente den natten. Hun hadde blitt tvangsgiftet da hun var tretten, og ble gravid med en mann som var voldelig. Hun klarte å flykte, men barnet ble igjen i Somalia. Jeg synes at når ungdom med ulik global bakgrunn møtes på denne måten, blir det en veldig god atmosfære for å snakke om menneskerettigheter. Man får det innpå kroppen, sier Lilian Hjorth.
Skoler i utlandet
Virksomheten i Norge har ført til en eksportering av konseptet. Så langt har Djulman og Hjorth holdt lignende kurs på Balkan, Tsjetjenia, Ingusjetia, Russland, Hvite-russland, og nå sist i Ukraina.
Liten støtte for menneskerettighetsundervisning i Norge
Djulman mener imidlertid at det er prosjektene her hjemme som har fungert best.
Her har resultatene og motivasjonen vært mest synlige blant ungdommene på kursene. Likevel har det vist seg vanskelig å motta utvidet støtte fra bevilgende myndigheter.
– Støtten fra IMDi stanset i 2005, til tross for strålende evalueringer. De syntes det var for dyrt. Samtidig har IMDi kommet med positive reaksjoner på boken vår, sier Lilian Hjorth.
Hum påpeker at FN i 2005 satte undervisning i menneskerettigheter som et imperativ for verdens stater. Forfatterne mener at Norge ligger på etterskudd i forhold til dette.
– Det er enklere å få støtte til prosjekter i utlandet, supplerer Djulman.
Holdningsskapende arbeid
Forfatterne håper at lærere, asylmottak og andre som jobber med flerkulturelle spørsmål vil ta i bruk boken.
– Vi ønsker at alle som driver med holdningsskapende arbeid skal kunne ta boken i bruk. Eksempelvis kan innvandrerorganisasjoner dra nytte av den, sier Enver Djulman.
