- Egentlig - 16.10.2008
- Al-Shabaab er en terrororganisasjon - 19.03.2008
- Bakvendtland - 06.03.2008
To små troll med henholdsvis sort og rødt hår sitter på en flåte med slitt, lappet seil midt på havet. Bildet av trollene henger på en kritthvit vegg i et nytt og aseptisk kontor på Tøyen.
–Har du hørt om Karius og Baktus?
7 år gamle Zahra Aiyad fra Irak rister ivrig på hodet og smiler.
Zahra legger legger seg på tannlegestolen. Faren Abdulkzim Jabar ser litt nervøs ut, men sier ikke mye, der han sitter noen skritt unna sin datter. Mannen snakker lite norsk og Zahra er hans tolk. Og nå gaper jenta for den kvinnelige tannlegen og får en sprøyte på tannkjøttet.
Foto: Elena Prieto Landaluce
Avslørende tall
I Oslo har barn av foreldre med innvandrerbakgrunn opptil 3-4 ganger dårligere tannhelse enn etnisk norske barn. Det fastslår en undersøkelse gjennomført i 2002 av førsteamanuensis ved Odontologisk Institutt på Universitetet i Bergen, Marit Slåttelid Skeie.
Undersøkelsen omfattet en utvalgt gruppe 3-og 5 åringer fra Oslo på rundt 739 barn. En tannlegeundersøkelse avslørte at barn med ikke-vestlig immigrantbakgrunn hadde mer og alvorligere karies enn etniske norske barn.
Zahra er kroneksempel på det. Hva slags tannhelse hun hadde før hun kom til Norge for 5 år siden er vanskelig å si, men i dag har hun hull i fire melketenner og to permanente tenner.
Marit Skeies forskningsprosjekt ble kalt Småtannundersøkelsen, og omfattet de fleste innvandrergrupper i Oslo ved 7 tannklinikker.
Resultatene avslørte at kun halvparten av innvandrerbarna var kariesfri som 3-åringer i 2002, mens 84% av de med vestlige foreldre ikke hadde et eneste hull. Hos 5-åringene var 11,4 % av barn med innvandrerbakgrunn uten karies, mens etnisk norske 5-åringer uten hull i tennene telte 52,5 %.
Forskningsprosjektet førte til en doktorgrad i Odontologi til førsteamanuensis Skeie i 2005. Tannhelsetjenesten i Oslo fikk sterk tannpine av det. Spesielt nå som nyere tall, hentet fra en oppfølging av 317 av barna fra 2002, bekrefter Skeies funn.
–Oppfølgingsstudiet bekrefter at vi har noe å lite på. Vi har et problem når det gjelder tannhelsa til disse barna, men samtidig er det også mye vi kan rette på, sier Dr. Odont Skeie, som vil offentliggjøre oppfølgingstallene fra 2004 i midten av oktober.
Har kjent problemet lenge
Mistanken om at noe var galt med tannhelsen til mange barn av innvandrere bosatt i Norden, dukket først opp i Sverige i 1994. Lill-Kari Wendt, i dag doktor i odontologi ved Högskolan i Jönköping, fant da ut at 3-åringer med innvandrerbakgrunn hadde dårligere tenner enn etnisk svenske barn.
Wendt samlet informasjon om til sammen 671 barn i 1991. 70.7 % av dem var kariesfri. Men når barna ble delt i to grupper, etnisk svenske og innvandrerbarn, så viste det seg 50 % av de sistenevne hadde karies, mot kun 21.9 prosent etnisk svenske.
Ett år senere, i 1995, kom også resultatene fra et annet forskningsprosjekt gjennomført av Margaret Grindefjord ved Carolinska Institutet i Stockholm. Hun hadde forsket på barn under 4 år, og de med foreldre fra andre land kom dårligere ut enn sine jevnaldrende etnisk svenske.
I begge forskningsprosjekter i Sverige kom det tydelig fram at det også fantes en betydelig forskjell på holdninger til kosthold og munnhygiene mellom innvandrerfamilier og etnisk svenske familier.
I 2004 skulle det vise seg at Norge ikke var et unntak i Norden.
Forskningsprosjektet til Marit Slåttelid Skeie i Oslo inkluderte et spørreskjema foreldrene ble bedt om å svare på. Konklusjonen ble, blant annet, at foreldre med innvandrerbakgrunn ikke helt klarer å si nei til sine sukkersultne barn.
Småtannkampanjen
Småtannprosjektet ble fort forvandlet til et tannhelsetiltak. Overtannpleier Hilde Vogt Toven ble ansatt i Tannhelsetjenesten i Oslo i 2005 for å endre på tannhelsetrenden hos barn av foreldre med innvandrerbakgrunn.
– Tannhelsen reflekterer sosiale ulikheter som inntekt og utdanning. Men i tillegg viser det seg at holdningen til tannhelsen også er kulturell betinget, sier overtannpleier Hilde Vogt Toven.
Løsningen på problemet, ifølge Toven, innebærer bedre og mer flytende informasjon om tannhelse, samt et tettere samarbeid mellom helsestasjonene og tannhelsetjenesten. Men ikke minst viktig: en holdningsendring i hjemmet, og større bevissthet om tannhelsen.
14. August 2006 ble satt i gang i Oslo Småtannkampanjen. Målet er å informere innvandrerne om viktigheten av å ha mer fokus på tannhygiene. Prosjektet startet på den pakistanske nasjonaldagen, og var i utgangspunktet rettet mot den største innvandrergruppen i Norge.
De som stod bak prosjektet var Tannhelsetjenesten i Oslo, Odontologisk fakultet ved UiO, Norsk tannverk, firmaet Actavis og professor Ivar Espelid.
Brosjyrer og plakater ble hengt opp på butikker og utenfor moskeer. Foreningsledere og butikkeiere fikk informasjonsbrev om tannhelse og ble bedt om å spre budskapet. Helsestasjonene ble bedt om å svare på eventuelle spørsmål fra barnefamilier.
Prosjektet involverer tannleger og tannlegestudenter med pakistansk bakgrunn, som vil følge opp tannhelsen til 300 nye barn gjennom spørreskjemaer og samtaler med deres foreldre.
Initiativet vil fortsette fram til november 2007. Resultatene vises dessverre ikke før om noen år. Å tette et hull på en jeksel tar ikke så lang tid. Å bli kjent med Karius og Baktus derimot er mer tidkrevende.
Kulturell bakgrunn og ettergivenhet
– Karius og Baktus er noe av det norskeste som finnes. En del av problemet er at den kulturelle bagasjen er veldig ulik for etnisk norske barn og barn av foreldre med innvandrerbakgrunn, sier professor Ivar Espelid, forsker ved Institutt for klinisk odontologi på Universitetet i Oslo.
Espelid er forsiktig med å uttale seg om innvandrerne som en homogen gruppe. Likevel refererer han til forskningen som sier at tannhelse kanskje ikke er like vesentlig for noen innvandrere som for etniske nordmenn.
– For nordmenn er det i dag uakseptabelt at barn har fått ødelagt fortennene på grunn av karies. Det er lite akseptert å ha dårlig tannhelse i Norge. I Norden er det av å ha gode tenner synonymt med god helse, fortsetter Espelid.
Denne sunne trenden begynte på 60-tallet, da Norge lå ganske høyt på lista blant land i verden der barn og ungdom led av hull i tennene.
Det førte til en bevissthet om at det ikke lenger kunne være slik. Myndighetene begynte å satse på forebyggende arbeid for å forsikre en bedre tannhelse. På 70-tallet spredte bruken av tannkrem med fluor og fluortabletter seg i Norge.
–Det finnes flere årsaker til at mange barn igjen har begynt å få dårlig tannhelse. Mange innvandrerfamilier kommer fra landsbygda med et sunt kosthold. Når de kommer til Norge, finner de at sunn mat er dyrere. I tillegg synes mange foreldre at det er vanskelig å nekte godteri til sine barn, sier Espelid.
–Men når et barn får dårlig tenner, er det ikke barnas valg. Det er foreldrenes valg, sier Espelid.
Nedprioritert på helsestasjonene
En annen ting som kom fram var at tannhelsen ikke ble høyest prioritert hos helsesøstrene på helsestasjonen i Oslo. Espelid mener at helsestasjonen også bør følge opp tannhelsen hos småbarn, for i mange tilfeller kan det være for sent når de møter opp på sitt første tannlegebesøk ved 3-årsalderen.
–Jeg er enig med det at tannhelsen ikke har vært veldig prioritert. Derfor har vi begynt å satse på en undersøkelse av tennene hos barna ved 2-årsalderen, svarer Vogt Toven.
Det generelle målet med Småtannprosjektet, mener både Toven og Espelid, er ikke bare å stoppe tendensen til dårlig tannhelse hos barn av foreldre med innvandrerbakgrunn, men kanskje å snu den, og sikre barna en bedre helse de årene som kommer.
Zarka Iqbal, tannpleier ved Tøyen Tannklinikk, der Zahra Aiyad fra Irak ble fortalt om Karius og Baktus, poengterer hva problemet i stor grad dreier seg om:
–En familiefar som var her med sitt barn ble fortalt at det er viktig å begrense spising av godteri hjemme for å passe på tennene. Han svarte at familien hans nå bodde i Norge, og at de jammen også skulle få lov til å kose seg, sier Iqbal.
