- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
Foto: Elena Prieto Landaluce
Utrop møter Alexander Norheim (20) fra Oslo, Rodrigo Silva (19) fra Asker og San Phaefuang (19) fra Eidsvoll til en prat om hvordan det er å tilhøre både en etnisk og seksuell minoritet på utestedet ”Elsker” i Oslo. Vi har også snakket med Josef Noroozi (19) fra Stavanger og en ung homofil muslim i begynnelsen av 20-årene, som ikke er åpen om legningen sin. I artikkelen kaller vi han Midval.
Avslo invitasjon
Utrop hadde en avtale med Karita Bekkemellem om at hun skulle møte ungdommene, før hun brått måtte gå av som statsråd. Invitasjonen gikk videre til den nye barne- og likestillingsministeren, men Manuela Ramin-Osmundsen avslo å komme, fordi hun ville sette seg bedre inn i saken før hun uttalte seg. Departementet ønsket heller ikke at statssekretæren hennes, Kjell-Erik Øie (Ap), som selv er homofil, skulle møte.
Dobbel minoritet
Utrop: – Hvordan er det å være homofil og ha minoritetsbakgrunn?
Alexander: – Jeg synes det var lettere å komme ut av skapet i Oslo enn i New York. Jeg har bodd både i New York og Los Angeles, og der er det veldig mye homofobi og hatkriminalitet. Jeg turte ikke å være åpen for nære venner da jeg bodde i USA, fordi jeg følte at de ikke hadde kommet til å godta det.
Oslo opplever jeg som et liberalt sted, og det har aldri vært noe problem å leve åpent her. Det kan nok også være jeg synes det er var lettere å stå frem her, fordi foreldrene mine ikke bor her.
Rodrigo: – Det går helt greit i forhold til nordmenn. De dømmer meg ikke. Det største problemet er unge gutter med muslimsk bakgrunn. De spør meg hvorfor jeg ikke liker jenter. Jeg svarer at det er mitt liv og at jeg gjør som jeg vil.
Eks-kjæresten min var muslim og skjult homofil. Han var veldig redd for at familien skulle finne det ut og drepe ham eller gjøre noe annet dumt. Han synes det var veldig vanskelig å leve to liv og gråt mye. Etter hvert sluttet han å tro, men heller ikke det turte han å si til familien.
San: – Jeg opplever det ikke som vanskelig. Folk behandler meg som den jeg er. Ingen hater meg, noen liker meg kanskje til og med bedre etter at jeg stod frem.
Midval: – Det er ikke enkelt å være homofil og ha minoritetsbakgrunn i dagens Norge.
Det er ikke lett for etniske nordmenn, så da er det i hvert fall ikke lett for oss utlendinger som henger et par år etter i synet på homofili.
Selv om familien min er muslimer, er de ikke så veldig religiøse, noe jeg er veldig glad for. Jeg kjenner flere andre som er mer religiøse enn meg, og de sliter virkelig med dette. Hos dem jeg kjenner er heller ikke homofili akseptert der hvor de kommer fra.
Josef: – Det er ikke så lett. Når folk fra andre land ser meg synes de jeg er rar fordi jeg er altfor åpen, mens nordmenn legger merke til meg fordi jeg både er utlending og homofil. Jeg får ofte spørsmål fra ukjente.
Noen ganger føler jeg meg utrygg, og at jeg må svare på hvorfor jeg er homofil og såpass åpen om det. Jeg må nesten blokkere sånne folk og situasjoner for å gå videre i livet.
Ut av skapet
Utrop: – Hvordan var det å stå frem?
Alexander: – Alle tok det fint, bortsett fra moren min. Jeg hadde flyttet til Norge da jeg ringte til henne i USA og fortalte det. Vi snakket ikke sammen på ti uker. Det gikk ett år før forholdet mellom oss ble normalt igjen.
Rodrigo: – Jeg stod frem i Brasil da jeg var 14 år. På skolen ble jeg faktisk mer populær fordi jeg var en sjeldenhet. Men moren min godtok det ikke før vi flyttet til Norge. Jeg bor sammen med henne og stefaren min, som støtter meg fullt ut.
San: – Alle tok det greit, unntatt fostermoren min. Hun bekymret seg for Aids og så for seg unge gutter sammen med eldre menn.
Midval: – Familien min vet ikke noe ennå, bortsett fra de to yngste brødrene mine. De tok det bra, men jeg kommer nok til å vente med å fortelle det til resten av familien Vi er en veldig stor familie, og homofili er uhørt. Selv om jeg vet at de er veldig glad i meg, ville det være et såpass stort sjokk at jeg ikke riktig vet hvordan de ville ha reagert.
I hjemlandet er det stor synd å være homofil. Finner man ut at sønnen til den eller den er det, kommer man ikke langt. Og jeg føler at foreldrene mine har den samme tankegangen, siden de er vokst opp der nede og har lært såpass lite om dette. Vennene mine reagerte derimot bra.
Josef: – Vennene mine hadde skjønt det. Jeg er såpass åpen at ingen tviler på meg. Jeg var veldig bekymret for å fortelle det til familien. De merket nok at jeg var litt annerledes enn de andre, men de ville aldri innrømme noe.
Da jeg fortalte det til mamma sa hun at hun aldri kom til å akseptere det, men da jeg sa at jeg bare er meg selv og kom til å være sønnen hennes uansett, ble hun ganske stolt av meg, så til slutt gikk det greit. Det er veldig tøft å komme ut av skapet i en streng kultur og tradisjon, og jeg tror familiene trenger litt tid.
Mediene et problem
Utrop: – Hva kan gjøres for å bedre situasjonen til homofile med minorietsbakgrunn?
Alexander: – Opplysning på et tidlig tidspunkt er viktig, for barn har ikke fordommer. Men jeg er ikke for informasjon om homofili allerede i barnehagen. Det blir indoktrinering. Men det er viktig at Skeiv Ungdom reiser rundt på videregående skoler.
Ellers synes jeg mediene fremstiller homofile for stereotypt. De vil bare ha skruller som går i rosa. Det er viktig å vise litt mer vanlige homofile også, at vi er som andre gutter og menn. I tillegg trenger religionene og moderniseres. Verden er ikke den samme i dag som for 2 000 år siden.
Rodrigo: – Det er et problem at mediene bare viser en viss type homofile. Og så må religiøse begynne å dømme seg selv før de fordømmer andre.
San: – Ja, folk tror jeg har jenteklær og mye rosa hjemme. Med det finnes andre typer homofile også. Ellers synes jeg de som har fordommer burde lese litt mer. De vet for lite om homofili. Religiøse har ingen rett til å dømme andre. Homoene er bare seg selv.
Midval: – Jeg tror mange er skeptiske og redde for homofili, fordi de vet for lite om det. Det finnes folk som er tror homofili er en sykdom eller noe man velger. Derfor er det viktig med informasjon i skolen. Jeg synes også media blåser veldig opp at alle homofile er feminine. Men det er ikke alle homofile som er som dem i Homsepatruljen.
FAKTA
Alexander
Navn: Alexander Norheim (20)
Bosted: Oslo
Kommer fra: Født i Bolivia, bodd i USA.
Gjør: Studerer og jobber på SFO
Religion: Tidligere katolikk
Rodrigo
Navn: Rodrigo Silva (19)
Bosted: Asker
Kommer fra: Brasil
Gjør: Går på videregående
Religion: Tidligere kristen
Midval
Navn: Midval (kallenavn)
Kommer fra: Kosovo
Religion: Muslim
Josef
Navn: Josef Noroozi
Bosted: Stavanger
Kommer fra: Iran
Reigion: Katolikk
San
Navn: San Phaefuang (19)
Bosted: Oslo, opprinnelig fra Eidsvoll
Kommer fra: Thailand og Frankrike
Gjør: Utdanner seg til danser
Religion: Buddhist
