- Arbeidsløs får ikke dagpenger - 18.12.2008
- Kinesiske ovner kan kjøle ned planeten - 20.10.2008
- Fra religionskrig til forsoning - 09.06.2008
Mens etnisk norske med homofil legning i løpet av de siste tiårene møter et mer mottakelig samfunn, sliter homofile og lesbiske med ikke-vestlig bakgrunn med å være åpne om sin legning. Richardsen mener politikere i Norge med innvandrerbakgrunn kan spille en viktig rolle i holdningsendrende tiltak overfor minoritetsgrupper, som stiller seg negative til homser og lesber.
– Jeg har spesielt liten tro på at de religiøse lederne kan spille en viktig rolle i å skape homoaksept blant innvandrere med negativt syn på homofile og lesbiske. I stedet tror jeg på heterofile innvandrerpolitikere som brobyggere, sier Richardsen.
3 x minoritet
I påvente av mer omfattende tiltak fra myndighetene ble det i 2004 opprettet en gruppe for homofile og lesbiske innvandrere under paraplyorganisasjonen Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH). Skeiv Verden er en av få arenaer spesielt tilpasset flerkulturelle homser og lesber. Lesbene er i mindretall.
– Både det å være innvandrer og det å være kvinne setter en i minoritetsgrupper, så kanskje mange vegrer seg for å komme ut av skapet og bli en del av en tredje, sier Richardsen.
Kaltham Alexander Lie, gruppemedlem i Skeiv Verden, er også kjent med problemet.
– Jeg kan vel telle antall lesbiske venninner med innvandrerbakgrunn på én hånd, sier Irak-fødte Lie, som har vært åpen homofil i 27 år.
Åpner for ikke-åpne
En undersøkelse gjort av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i 2003 viser at press fra familien har sterk påvirkning på om homofile med innvandrerbakgrunn velger å komme ut av skapet eller ikke. Lars Engebretsen i ”Helseutvalget – sammen for bedre homohelse” forteller at de jobber aktivt for å øke aksepten av homofile med minoritetsbakgrunn blant etnisk norske homofile.
– Vi er først og fremst en helseorganisasjon, og vi tar som regel utgangspunkt i en felles referanseramme i våre tiltak. Det kan være alder, hiv-status, kjønn, ruserfaring eller andre betingelser som kan gjelde alle med homofil legning, sier Engebretsen.
– Våre aktiviteter inkluderer alle, uavhengig av etnisk bakgrunn, og vi samarbeider blant annet med Skeiv Verden. Likevel har vi merket at en del med utenlandsk bakgrunn gir uttrykk for at de ikke ønsker å være åpne i like stor grad som etnisk norske homofile, sier Engebretsen, og fortsetter:
– I Norge har samfunnsutviklingen gjort det enklere å være åpen om sin seksuelle legning, mens vestlig homofil livsstil ikke er tilsvarende akseptert i en del andre kulturer. Kanskje denne ”kulturkræsjen” kan forklare noe av forskjellen. En annen grunn kan være at mange trives best sammen med lesbiske og homofile med samme etniske bakgrunn som dem selv, sier Engebretsen, informasjonskonsulent i Helseutvalget.
– Paradoksalt av innvandringsorganisasjoner
Det nyoppstartede Alternativ til vold-prosjektet «I klemme mellom to minoriteter – Flerkulturelle homofile og lesbiske, må de forbli tause?» ble til da en anonym homofil innvandrer i to kronikker i Aftenposten i fjor uttrykte fortvilelse over det å skulle stå fram som homofil i minoritetsmiljøer.
– Enkelte innvandrermiljøer, som andre kretser i det norske samfunnet, viser seg å være både ikke-aksepterende og voldelige. Alternativ til vold er derfor veldig opptatt av å gi råd om hvordan man kan takle disse miljøene. Vi oppfordrer homofile med innvandrerbakgrunn til å ta kontakt med noen de kan stole på, i eller utenfor homoorganisasjoner, og i det offentlige hjelpeapparatet, sier psykolog Ragnar Kværness, som driver prosjektet sammen med kollega Karsten Ekren.
Kværness er skuffet over at ingen innvandrerorganisasjoner har svart på henvendelsene de har sendt ut.
– Det er egentlig ganske paradoksalt at organisasjoner som forstår hvordan det er å være en del av en minoritet, ikke har gitt tilbakemelding, sier en oppgitt Kværness.
– En trygg sirkel
Kaltham Alexander Lie, som har bodd i Norge i snart 20 år, har vært aktiv i flere homomiljøer: organisasjoner og vennegjenger, norske og ikke norske. Selv føler han mer tilhørighet i gruppene som er spesielt for innvandrere.
– Jeg føler det er lettere å komme i kontakt med homofile og lesbiske i grupper som Skeiv Verden, da situasjonen er veldig lik for mange av medlemmene, sier Lie.
– Mange opplever nok Skeiv Verden som en trygg sirkel, hvor de åpenlyst kan være den de er. Hverdagen for homofile innvandrere er ganske annerledes enn for etnisk norske homofile, så egne grupper er viktig, selv om tilbudet også kan bedres hos de store homseorganisasjonene, avslutter han.
Fakta om skeiv verden
-Opprettet i 2004 som en videreføring av dokumentarprosjektet ”Kampen for kjærligheten.”
-Flerkulturelt nettverk med medlemmer med tilhørighet til de fleste store minoritetsgruppene i Norge.
-Arrangerer både sosiale tilstelninger, men driver også informasjonsarbeid.
-Fokuserer også på psykologisk hjelp og samarbeider med blant annet Alternativ til vold, som kan treffes på telefonnummer 22 40 11 10.
-Kontaktpersoner i Skeiv Verden har taushetsplikt.
Kilder: Skeiv Verdens hjemmesider: www.skeivverden.no
