- Mahwash Ajaz. En strålende karriere - 10.01.2008
- – Frigjorte pakistanske kvinner? Helt normalt! - 13.12.2007
- Legning for politikk - 22.11.2007
Debatten tok utgangspunkt i Hege Storhaugs siste bok “Tilslørt. Avslørt”, der hun argumenterer for et oppgjør med norsk naivisme og foreslår forbud mot hijab på skoler og i det offentlige rom.
I panelet satt, foruten Hege Storhaug (forfatter og informasjonsleder i Human Rights Service) Sara Azmeh Rasmussen (skribent, tidligere Utrop), Amal Wahab ( Kairo-korrespondent for Utrop og Klassekampen) og Bjørgulv Braanen (redaktør, Klassekampen).
Debattantene diskuterte om forbud mot hijab kan tolkes som religionsdiskriminering, og om venstresidens og feministers såkalte tolerante holdning i realiteten støtter en kvinneundertrykkende praksis. Om disse spørsmålene ble besvart er nok en debatt i seg selv.
“Umulig å håndheve”
Bjørgulv Braanen kunne si seg enig i at det ikke akkurat er et intergreringstiltak at flere og flere bruker hijab, men sto fast ved at et forbud mot hodeplagget ikke kan forsvares demokratisk. Da Rasmussen ville skille mellom slør og hijab, mente en oppgitt Braanen at det ville være umulig å håndheve en lov som kun forbyr kvinner å gå i hijab, og ikke slør.
– Det er en realitet at mange muslimske jenter bruker hijab, og de kan være både feminister og venstreradikale. Det å kjøre en steinhard stigmatiserende linje overfor mennesker som går med hijab, gjør at samfunnsdebatten bryter sammen. Du segregerer før du begynner å diskutere.
I innlegget sitt la Braanen også til:
– Selv om jeg skulle være enig i ditt politiske prosjekt, Hege, så fungerer det ikke; det bidrar bare til å øke forkjellene.
“En vandrende hijab”
Amal Wahab anklagde Storhaug for å snakke “om meg, ikke med meg” og se på henne og andre hijabkledde kvinner som “vandrende hijaber”.
– Man skal ikke tvinges til å ha på hijab, men jeg skal heller ikke tvinges til å ta den av meg, sa hun til jubel fra tilskuerne.
Hege Storhaug møtte, ikke uventet, mest motbør fra et publikum som besto av ikke så rent få hijabbærende kvinner. Men buing og tilrop så ut til å prelle av.
Hun ettersøkte mer nyanse i debatten.
– Hvis feminisme er å ta på seg et religiøst dogme som innebærer at man er underordnet ektemannen for eksempel, at man har færre rettigheter; hvis det er feminisme, da er ikke jeg feminist i hvertfall, proklamerte hun.
Wahab ville ha svar på hvordan det hun oppfattet som et angrep på hennes integritet og valg kunne oppfattes som et forsvar av friheten. Storhaug repliserte med henvisning til boka si:
– For meg, og ikke bare for meg, men alle disse dissidentene fra den muslimske verden, som har flyktet til Europa, som jeg har sitert i min bok; for oss er hijaben antitesen på frihetsverdiene.
Et reduserende menneskesyn
Rasmussen sa seg enig i deler av Storhaugs uttalelser. Hun mente det var viktig å kritisere inhumane og udemokratiske sider ved alle religioner.
– Det blir helt feil å likestille slør med andre religiøse symboler som for eksempel korset. I tillegg til det religiøse innholdet i slør, finnes det også et annet element som er veldig viktig. Og det er kvinnesynet, og menneskesynet, vil jeg også hevde. For dette er et reduserende menneskesyn, der kvinner blir objekter.
Hun reagerte også på at kvinner forsvarer sin “udiskutable rett” til å bære “dette plagget”, og som hun mener avskriver seg ansvaret for konsekvensene dette har for andre.
– Jeg tror Wahab er helt klar over at det finnes slørpress.
Hun la til at hun selv har blitt tvunget til å bære slør i sitt hjemland, Syria. Da hun til slutt kastet sløret, opplevde hun å bli trakassert på gaten og kalt “hore”.
Statisk syn på religion
Bjørgulv Braanen var uenig med Hege Storhaugs påstand om at hijabkledde kvinner ikke kunne være feminister. For han er dette et statisk syn.
– Hvis det er sånn at noen kvinner, kanskje mange kvinner, ikke mener hijab er et symbol på at de er underordnet mannen. Da er det legitimt for dem å si at de kjemper for likestilling mellom kjønnene. Og det er jo tallrike muslimer som gjør nettopp det.
Han mente Storhaug bruker en “dum” strategi ved å angripe hijaben og dens opphavshistorie.
– Hvis du retter hovedangrepet mot religionen først, så kan du være sikker på at du ikke oppnår noe som helst, hevdet han.
Muslimske kvinner – sine egne verste fiender?
Etter at en irritert Amal Wahab igjen henvendte seg til Storhaug og anklagde henne for å ikke tro på at det å bære hijab kunne være hennes eget valg, slo Hege Storhaug tilbake med å anklage Wahab for manglende empati med de som blir gjort sårbare i “disse undertrykkende systemene”.
At kvinner ikke kaster hijaben, syntes hun ikke er overraskende.
– Da Camilla Collett startet kvinneopprøret i 1884 med “Amtmannens døtre”, hvem tror dere hun fikk støtte av? Hun ble stengt ute fra det gode selskap i over 30 år. Kvinnene ville ikke ha noen frigjøring de! Kvinnene dolket henne i ryggen gang på gang!
Etter reaksjonene fra de hijabkledde kvinnene i publikum å dømme, er de nok langt fra klare for kvinnefrigjøring av Hege Storhaugs type. Om dette beviser at de ikke vet sitt eget beste, er en konklusjon i det minste denne journalisten vanskelig kan trekke.
