- Forskning på hawala gir håp om lovliggjøring - 18.12.2007
- Håp om likestilling i tradisjonelle religioner - 29.11.2007
- Å føle seg jødisk i Norge og i USA - 20.09.2007
Rapporten har tittelen “Legal, Rapid and Reasonably Priced? A Survey of Remittance Services in Norway.” Rapporten kaster særlig lys over de utfordringene det somaliske miljøet møter når de sender penger til hjemlandet.
Det finnes ingen lovlig tjenestetilbyder for somaliere som vil overføre penger. Det uformelle nettverket kjent som ”hawala” finnes imidlertid, men det er foreløpig ikke blitt gjort lovlig.
Terrorfrykt i Norge, lovlig i England
Siden 11. september har norske myndigheter vært bekymret for at uformelle nettverk kan brukes til å finansiere terrorisme. På den annen side er det kjent at store aktører innen hawala-systemet har meget strenge regler for identifikasjon av sine brukere og sporing av hvor pengene blir sendt.
Reglene oppfyller kravene i land som England, USA og Sverige, og i disse landene opererer hawala-tjenestene på lovlig vis. Dette funnet kan legge press på norske myndigheter for å finne en juridisk holdbar løsning for pengeoverføringer til Somalia.
Regjeringen på gli
Regjeringen er i bevegelse i spørsmålet. Utviklingsminister Erik Solheim ønsker ikke å kommentere overfor Utrop konkrete planer for lovliggjøring av foretak som sender penger til Somalia, men sier at ”hvis England klarer det, bør vi også klare det.” En av forfatterne av rapporten, Cindy Horst, seniorforsker ved PRIO, forteller at Utenriksdepartementet har vært positive til rapporten og at de har interessert seg for den humanitære siden ved pengeoverføringene.
Nylig har Økokrim bedt statsadvokaten gjennomgå dagens regler for hawala-overføringer, for å få greie på om det er rimelig å kategorisere hawala som en kriminell aktivitet.
– Hawala er ikke et integreringsproblem
Et annet spørsmål det somaliske og andre miljøer står overfor er hvordan hawala-praksisen oppfattes i storsamfunnet, og om dette kan hindre integrering. Stereotype oppfatninger som at denne typen pengeoverføringer er et tegn på større lojalitet til hjemlandet enn til Norge formidles via media.
Horst er opptatt av disse holdningene motarbeides. Pengeoverføringer er ikke et tegn på manglende integrering, mener hun. Det er svært vanskelig å se noen direkte sammenheng mellom hawala og integrering, sier hun når Utrop spør.
– Saken er komplisert, fortsetter hun. Å sende penger til hjemlandet er en absolutt nødvendighet for somaliere. Det sikrer overlevelse for slektninger som lever i bunnløs fattigdom og i en generelt usikker verden.
Horst tar til orde for at hawala og integrering må ses som to parallelle fenomener, siden forskningen ikke har klart å etablere noen årsakssammenheng mellom de to. Videre påpeker hun at mange somaliere har vært her mindre enn et tiår, og at mange av dem er barn og unge i skolealder; derfor er det langt fra sikkert at deltakelse på arbeidsmarkedet en egnet indikator for integrering.
Lovlig alternativer utredes
Mens Horst vil motvirke de negative assosiasjonene knyttet til dem som bruker hawala i Norge, er statsråd Solheim engasjert i å vise at heller ikke de som mottar pengene trenger å ha tvilsomme motiver. Han er bekymret for fordommer i forbindelse med hawala om narkotikasmugling og finansiering av borgerkriger. Ofte går pengene til konstruktive formål.
– Det må vi formidle til media, mener han.
PRIO-rapporten foreslår flere tiltak for å skape alternativer til hawala. Horst poengterer at ved å sende pengene gjennom regulære banker og inn på kontoer, vil mottakerne få tilgang til lån og kreditter som kan være viktige for å starte opp små bedrifter og bli mer selvhjulpne.
Ennå mange hindre
Men flere hindre må overvinnes. For det første finnes det ofte ikke informasjon på de aktuelle språkene i norske banker. For det andre er det vanskelig å fastslå prisen på overføringer, fordi pengene ofte må gå gjennom flere banker som alle tar sine gebyrer.
Solheim ser nå på muligheten for å legge til rette for billigere overføringer, og er derfor i kontakt med både banker og innvandrerorganisasjoner. Men denne strategien vil ikke fungere for Somalia – der finnes det ingen banker som er oppe og går.
PRIO forteller at de vil fortsette sin forskning på uformelle pengeoverføringer, ikke minst på de sosiale mekanismene og de politiske konsekvensene av hawala.
