- 1000 nederlendere solgt til Norge - 03.01.2009
- Innvandring bra for nasjonale minoriteter - 02.01.2009
- – Moskémiljøet er negativt for kvinner - 29.12.2008
Høgskolen begrunner kvoteringen med at de vil gjenspeile vårt flerkulturelle samfunn. Men alle er altså ikke like begeistret for metoden som blir benyttet.
– Det er synd å måtte kvotere inn folk. Jeg mener det ikke er et alternativ å ta i bruk kvoter for minoriteter når de skal søke opptak til høyere utdanning. Det er mye bedre at de kommer inn på lik linje som alle andre, sier Raja til Utrop.
Kjendisadvokaten mener at kvotering til høyere utdanning er unødvendig hvis opptakene kun er basert på karakterer. Raja mener at saken derimot stiller seg i et annet lys hvis det er flere krav enn karakterer for å komme inn på et studium.
– Det kan være grunnlag for kvotering av minoriteter, for eksempel på Politihøgskolen. Der er det personlig oppmøte, og hudfargen kan være avgjørende for om man får studieplass eller ikke.
Raja mener videre at det er langt viktigere å ha fokus på arbeidsmarkedet. – På arbeidsmarkedet blir mange med innvandrerbakgrunn diskriminert. Så her kan det være aktuelt å benytte seg av kvotering.
Må bli mer attraktive
– Frykter du ikke at det blir vanskeligere for minoriteter å komme inn på sentrale samfunnsområder, uten kvotering til høyere utdanning?
– Nei. Ikke hvis kravene er objektive. Hvis et lærested ønsker seg flere med minoritetsbakgrunn, må de aktivt gjøre noe for å bli mer attraktive for målgruppen. Dessuten er det viktig for minoriteter å ha forbilder å se opp til, sier Raja.
Vil speile samfunnet
HiO er det eneste lærestedet på Samordna opptaks lister som har en egen kvote for minoriteter. Oddvar Kværnhaug, som er seniorrådgiver ved Høgskolen i Oslo (HiO), sier at kvoteringen for minoriteter ved journalistikkstudiet er viktig for å speile det flerkulturelle samfunnet.
– Vi ønsket flere søkere med minoritetsbakgrunn, og startet for to år siden en egen kvote for dem. Hvert år har vi inntil fem studieplasser for studenter med minoritetsbakgrunn, sier Kværnhaug.
– Blir studentene som kommer inn igjennom kvoteordningen «sett ned på» av sine medstudenter?
– Jeg vet ikke om de blir sett ned på, men jeg synes man bør skjønne at det er viktig å speile det flerkulturelle samfunnet vi har.
Ifølge Kværnhaug ble kvoten for minoriteter fylt opp for to år siden, men ikke i fjor. Han mener det nytter med kvotering, og sier det er et tidsspørsmål før man kan se journalistikkstudentene ut i arbeidslivet.
– De første studentene som ble tatt opp i kvoten for minoriteter, blir ferdig i 2009, sier Kværnhaug. Han legger også til at kvoteringen av minoriteter til journalistikkutdanningen ved HiO kommer til å fortsette.
Generelle tiltak
Finn Arnesen er studiedekan ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO), og skulle gjerne sett at det var flere med minoritetsbakgrunn som søkte til jusstudiene.
– Minoritetstudentene på jusstudiet er lavere enn befolkningen skulle tilsi. Dette gjelder særlig rettsvitenskap. Jeg er helt enig at vi bør få flere med minoritetsbakgrunn inn på jusstudiet, sier Arnesen.
– Hvorfor har dere ikke en egen kvote for minoriteter?
– Vi hadde et utvalg som foreslo ulike tiltak, blant annet når det gjelder hvordan man skal få flere med minoritetsbakgrunn inn på jusstudiet. Da var ikke kvoter et av forslagene. Minoritetsrepresentanter som satt i utvalget ga ganske klare signaler om at kvotering ikke var ønskelig. Vi vet at mange med minoritetsbakgrunn gjør det veldig bra på skolen. En del av dem studerer farmasi og medisin. Det virker som at de som først gjør det bra søker seg til mer attraktive studier. Vi ønsker derfor å se på mer generelle tiltak, som å gi mer informasjon om jusstudiet.
Rekruttering er veien – ikke kvotering
– Jeg ser ikke at kvotering av minoriteter skal tjene noen, hverken mediene eller studiene, sier det profilerte nyhetsankeret Mah-Rukh Ali.
Mah-Rukh Ali jobber i TV2 Nyhetskanalen og mener Høgskolen i Oslos kvote for minoriteter på journalistikkstudiet ikke er noen optimal løsning.
– Jeg er ikke noen tilhenger av opptakskriteriene på journalistikkstudiet. Slik det er nå, er det rent karakterbasert. Jeg mener man ikke trenger å ha en sekser i matte for å bli en god journalist. Karakterkriteriene gjør at man ikke rekrutterer de som ville fungert best som journalister. Å kvotere inn minoriteter er ikke hensiktsmessig, sier Ali, som selv har journalistutdannelse fra Pakistan og Volda.
– Er det ikke viktig å få flere med minoritetbakgrunn inn i mediene?
– Jo. Uten tvil. Men jeg tror ikke kvotering er veien å gå. Man må gjøre yrket mer attraktivt for minoriteter på andre måter. Mediene må ha et bevisst forhold til å rekruttere journalister med minoritetsbakgrunn. Det er mange gode og kompetente journalister med minoritetsbakgrunn der ute, sier Ali.
