- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
En titt på Politihøgskolens hjemmeside avslører en meget aktiv tilnærming overfor minoritetsstudenter. Her averteres det etter folk med minoritetsbakgrunn på flere språk, som blant annet urdu, arabisk, albansk, vietnamesisk og somalisk.
Til kommende studentopptak vil 124 søkere være minoritetsnordmenn, mens tallet i fjor var 105, altså en oppgang på 19 søkere. Til sammen er det 1 990 søkere i årets kull, noe som vil si at ca ti prosent vil ha en ikke-norsk bakgrunn.
Viktig med flerspråklig politistyrke
Tommy Lillefjære, markedskonsulent ved Politihøgskolen, forklarer nåværende rekrutteringslinje ved å si at politiet ønsker å speile den norske befolkningen.
– I dette ligger at vi ønsker representative andeler kvinner, personer med etnisk minoritetsbakgrunn, herunder også personer med samisk bakgrunn og personer fra distrikts-Norge, noe som skal gjenspeiles videre i rekrutteringsstrategien til Politihøgskolen. Vi skal kunne opptre profesjonelt og fordomsfritt overfor alle, og i et multikulturelt samfunn er det viktig at også politiet er multikulturelt, noe som er spesielt viktig med tanke på tilliten fra befolkningen, sier Lillefjære.
Tommy Lillefjære, markedskonsulent ved Politihøgskolen
Går inn for aktiv rekruttering
Lillefjære sier at man har bevisst kjørt mer målrettede annonseringskampanjer rettet mot minoritetsungdommer, blant annet ved å annonsere på populære nettsteder som desi.no.
– Valg av disse stedene er gjort på bakgrunn av samtaler vi har hatt med minoritetsungdom, og i tillegg til annonseringen har vi hatt en tettere oppfølging av folk som har besøkt standen vår på utdanningsmesser og skolebesøk, understreker han på spørsmålet vårt om hvorfor stadig flere søker seg.
Av andre konkrete tiltak kan han henvise til et prosjekt ved navn ”Rekruttere og beholde”.
– Her skal vi skal hjelpe søkere med minoritetsbakgrunn i perioden frem til opptaket. ”Rekruttere og beholde” kan best beskrive som et mentorprosjekt, som vi gjør sammen med Politidirektoratet og Ungdom mot vold. I dette prosjektet har politibetjenter med minoritetsbakgrunn vært mentorer for en gruppe søkere som har både fått hjelp til å forberede seg til de fysiske opptaksprøvene, i tillegg til å fungere som en ”motivator” i denne perioden, sier han.
Lillefjære vil imidlertid presisere at søkerne får ingen fordeler under selve opptaket, kun oppfølging i perioden frem til opptaket begynner.
– Heller ingen utenfor prosjektet som vet hvem som har deltatt, noe vi gjør for å forhindre spekulasjoner i at enkelte får særbehandling.
– Hvorfor ser interessen for å komme inn på Politihøgskolen ut til å være større i forhold til f. eks mange humaniorafag?
– Vi sitter ikke på tall som kan bekrefte denne påstanden, men dersom den er riktig så er det ikke usannsynlig at årsaken kan ligge i at Politihøgskolen har jobbet målrettet med rekruttering over lengre tid nå. I tillegg har vi i de siste årene blitt flinkere til å informere om hva det vil si å være politi og hva man gjør i yrket, noe som igjen har ført til en større interesse fra alle målgrupper, ikke bare fra minoriteter, avrunder Lillefjære.
Går etter jobbmuligheter og påvirkes sterkere av foreldre
Cecilie K. Ødegård ved MIFA (Mangfold i fokus i akademia) ved Universitetet i Oslo sier til Utrop det er et tredelt svar på hvorfor det er høyere representasjon av flerkulturelle på yrkesrettede og tekniske studier enn på humanistiske studier.
– For det første er den nok endel som oppfatter humaniorafag som veldig teoretiske og ”språktunge”, og dette gjør at endel velger bort disse fagene.
For det andre kan det nok synes uklart for noen hvilke karrieremuligheter man har hvis man velger disse fagene.
For det tredje er det nok slik at humaniorafag har ”lavere status” i endel minoritetsmiljøer og at det derfor blir valgt bort til fordel for profesjonsutdanninger, hvor både utdannelsesløp og fremtidige jobbmuligheter er klarere.
– Kunne UiO gjort ting annerledes for å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn?
– Ja, det kunne vi nok. For UiO er det et mål å få opp prosentandelen på studenter med minoritetsbakgrunn på de fagene hvor det i dag er underrepresentasjon.
I forbindelse med Kunnskapsløftet i skolen kommer det til å bli mer fokus på fagvalg tidligere enn det har vært i dag. Elevene vil også få karrièreveiledning tidligere enn de gjør i dag. Slik kan flere få informasjon om studier som de kanskje egentlig har interesse for, men som de kanskje ikke vet om, eller man mangler kunnskap om de karrieremuligheter som finnes ved disse fagvalgene.
Det vil nok være viktig med mer og bedre informasjon til foreldre av fremtidige minoritetsstudenter, siden de er viktige i elevenes studievalg. Fra flere prosjektskoler som MiFA jobber med har vi fått vite at foreldrene til minoritetselever har større innvirkning på barnas studievalg.
UiO er allerede i gang med dette arbeidet, gjennom en nettside som skal gå bedre forklaringer på studievalg og karrieremulighet.
