Åpningsprogrammet var også på et nivå vi sjelden ser i Norge, med artister og musikk i verdensklasse. Oslo kan nå smykke seg med en plass blant de store vestlige kulturbyene. Oslo er ikke lenger bare den bare dyreste hovedstaden i Europa, men har også en Opera i øverste prisklasse.
Operabygningen kan dessuten tolkes som et vendepunkt for norsk arkitekturhistorie. Det kan se ut som selv trauste nordmenn har begynt å bevege seg fra ren nyttetenkning til å tenke at bygninger også kan være kunstverk.
Det knyttes også forventninger til at mangfoldet skal prege operaens program, noe vi så tendenser til allerede i åpningprogrammet. Ikke minst vil det bli en kjempeutfordring å vekke interesse hos hele Oslos befolkning, spesielt når vi vet at kanskje så mye som tyve prosent av innbyggerne kommer fra kulturområder hvor opera ikke er så kjent som her. En må også ta med i det store regnestykket at Oslo ventes å nå et nivå på en million turister i året, en økning som delvis skyldes den nye tiltrekkende operabygningen. Det er ikke så verst. Folk lever så og si ikke av brød alene, men har også behov for kultur.
Midt i denne suksesshistorien har det kommet fram noen meninger som forstyrrer det idylliske bildet. Én ting som ble kommentert var kostnadene, nemlig fire milliarder kroner. Selv om det var et beløp godt innenfor rammene av det planlagte, kom påstanden om at en slik sum er skammelig, i og med de mange nødvendige investeringer kommuner og stat lenge har utsatt hva gjelder barnehager, sykehus, veiutbygging osv.
Vi kan også velge å se summen i forhold til det nye kvalifiseringsprogrammet. Det trådte i kraft første november i fjor og er ment å være regjeringens viktigste virkemiddel mot fattigdom. Flere skal hjelpes inn i arbeidslivet og vekk fra sosialstønad. Programmet planlegger å ha 5 392 deltakere i 2008, noe som innebærer en investering på rundt 300 millioner kroner. Dersom denne satsingen fortsetter med omtrent samme styrke kommer regjeringen til bruke rundt 14 år for å nå summen som ble brukt for å bygge Operaen.
Men på den annen side er kvalifiseringsprogrammet en kjempesatsing, når vi ser den i forhold til for eksempel hvor mye som brukes for å støtte mangfold i kulturlivet i Norge. Det samlede budsjettet til Mangfoldsåret 2008 er på i underkant av førti millioner. Den største mangfoldsfestivalen, Mela-festivalen, får mellom to og tre millioner. Når det gjelder Oslo kommune har Enhet for mangfold og integrering innvilget søknader for i overkant av fire millioner til mangfoldstiltak. Midlene er fordelt på 140 organisasjoner og kommunale instanser, som representerer mer en tyve prosent av befolkningen i Oslo. Det totale søkebeløpet var nitten millioner. Noen vil kanskje innvende at sammenligningene halter, men jeg mener det likevel kan være interessant å se disse investeringene i sammenheng.
Men investering i et operabygg kan ikke bare måles i hvor mange mennesker som kommer til å bruke den. Opera, som annen kultur, har en verdi som ikke kan måles i penger eller publikum. Likevel krever den, som annen kultur, konkrete investeringer. Det bør først å fremst tjene til inspirasjon for Norges mangfoldige kulturliv, ikke til frustrasjon.
