- Vil ha flere trenere med minoritetsbakgrunn - 02.06.2008
Ifølge Kristin Walseth, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo (HiO), deltar innvandrerungdom mindre i idrettslag enn etniske nordmenn. Hun har forsket på idrett, kjønn og innvandrere.
– 1 av 4 innvandrerungdommer er med i et idrettslag, mens for etniske nordmenn er tallet 1 av 2. Forskjellen er likevel størst mellom kjønnene. 16 prosent av jentene med innvandrerbakgrunn er med i et idrettslag, mens tallet er 42 prosent for guttene, sier Walseth til Utrop.
Tallene har ikke har forandret seg siden 1996.
Få trenere
Walseth forteller at det ikke finnes eksakte tall på hvor mange trenere som har minoritetsbakgrunn.
– Vi vet bare at de er veldig få, spesielt høyt oppe i systemet, sier hun.
Hun tror det er viktig å ha flere lavterskeltilbud for å motivere flere innvandrere inn i idretten.
– Jeg tror det er viktig å informere om idrettstilbudet som finnes. Her kan idrettslagene gi informasjon via skolene. Det er også viktig å informere om helsegevinsten ved å trene. Å delta i idrett gir gode treningsvaner som man kan ta med senere i livet, sier Walseth.
Gir integrering
Walseth mener idrett har en klar integrerende virkning.
– Flere har erfart at man har fått flere venner og større nettverk gjennom å drive med idrett. Men ikke alle føler seg like godt tatt imot. Her har idrettslagene en jobb å gjøre. Det er viktig at idrettslagene viser forståelse for at ikke alle har foreldre som kan kjøre til og fra kamper. Samtidig er det viktig at innvandrerforeldre stiller opp og gjør sin del av dugnadsjobben, sier Walseth.
Øremerket
Anders Hoff er rådgiver i Norges idrettsforbund. Hoff bekrefter at veldig få ledere i idretten har minoritetsbakgrunn.
– En del tror at man må være profesjonell for å være med, men det stemmer ikke.
– Hva gjør dere for å få flere med innvandrerbakgrunn inn i idretten?
– Oslo kommune mottok 2,7 millioner kroner for 2008. Pengene er øremerket til idrett innrettet mot å inkludere innvandrere inn i den tradisjonelle idretten. «Storbyprosjektet», som det het i oppstarten i 1993, ble opprettet med tanke på å inkludere innvandrere og andre som ikke fant seg til rette i et idrettslag, sier Hoff til Utrop.
Idrettslagene
Hoff tror idrettslagene har stor betydning når det gjelder å rekruttere trenere og ledere.
– Norges idrettsforbund tenker organisatorisk, mens det er den enkelte idrettslag og klubb som tilbyr aktiviteter. Det er viktig å ha ledere og trenere med innvandrerbakgrunn. De kan igjen bidra til å rekruttere andre innvandrere. Når det gjelder trener- og lederutvikling, er man avhengig av idrettslaget, og hvilke kurstilbud de har, sier Hoff.
Etterlyser enda mer engasjement
Shantha Dewapriya Fernando er en av de få med innvandrerbakgrunn som er fotballtrener. Han mener at en del foreldre mangler engasjement.
Av Thu Strande
– En del innvandrerforeldre er dårlige til å stille opp. De stiller opp når barna er små, men når de blir eldre, mener de at barna kan klare seg selv. Jeg etterlyser mer engasjement fra foreldre, sier Fernando. Han er trener i Grüner fotball og har ansvaret for gutter som er 8 år. Fernando ble trener da sønnene hans begynte med fotball.
Fotballtreneren er glad for mulighetene engasjementet i klubben gir ham.
Fernando og sønnen på fotballtrening.
– Jeg trives med å være trener. Jeg liker å engasjere meg i lokalmiljøet, og jeg har blitt kjent med mange, sier Fernando.
– Foreldrene stiller opp
Marianne Rønnevig er styreleder i Grüner fotball, der mange av de aktive har minoritetsbakgrunn. Hun mener engasjementet blant foreldre med minoritetsbakgrunn er godt, og er fornøyd med foreldrene innsats.
– Det er fantastisk at det er så mange foreldre som stiller opp, og det er absolutt mange foreldre med innvandrerbakgrunn som er med. Det er flere enn myten skal ha det til. Det er også ofte slik at det er en eldre bror er engasjert i klubben på vegne av familien. Det trenger ikke nødvendigvis å være foreldre.
Fotballentusiasten sier at innvandrerforeldrene er viktige for at klubben kan gå rundt. Hun ser også fordelen med å ha en multinasjonal klubb og å ha ledere med innvandrerbakgrunn.
– Man skaper glede og lærer å løse konflikter. Hvis ikke innvandrere er med, mister vi ressurser iforhold til våre egne barn. Barn liker også at trenerstaben kan identifisere seg med dem, sier Rønnevig.
