Stortinget har satt i gang en granskning om pensjonene til tidligere stortingsrepresentanter fra nesten samtlige partier. Gapet mellom deres pensjoner og det vanlige folk må nøye seg med er i seg selv lett sjokkerende. Noen måneder før dette igjen bestemte Oslo kommune at politikerlønningene – som allerede lå godt over gjennomsnittet – skulle opp 50 000.
Nylig kunne vi lese at driften av regjeringskvartalet har blitt betydelig dyrere under de rødgrønne, omtrent 1 milliard kroner mer årlig. Og mye mer alvorlig: vi har sett eksempler på politikere som har brukt stortingets penger på en fullstendig uforsvarlig måte. Jeg tenker på Frps pinlige bruk av diettpengene til å dekke unødvendige reiser for koner og andre, og Saera Khans sak som følge av skyhøye telefonregninger med på astrale fenomener. Nylig kom også DnB Nor i søkelyset for mistanke om innsidehandel.
Perus regjering ut
Men også hendelser utenfor landets grenser gir grunn til å frykte at det nordiske selvbildet snart vil måtte erstattes av noe mindre rosenrødt. To av Hydros topper måtte ta sine hatter og gå, grunnet meget alvorlige anklager rundt tilfeller av korrupsjon i Libya. Videre er en norsk bedrift involvert i tvilsomme transaksjoner i Peru, noe som har ført til at hele regjeringen måtte trekke seg. Noen medlemmer i de sosialdemokratiske partiene i Peru og på den Dominikanske Republikk er innblandet.
De siste undersøkelsene som er gjort på området tyder på at korrupsjon både i offentlig og privat virksomhet er tiltakende. Det er et velkjent faktum at når de som representerer systemet og dermed legemliggjør dets idealer og verdier begynner å miste respekten for disse idealene og verdiene, er ringvirkningene alltid omfattende og meget negative. I et stadig mer flerkulturelt samfunn er det viktigere enn noen sinne at vi har troverdige forbilder øverst i samfunnet.
Mister tillit
Mange vil kunne tenke at dersom de som sitter med makten ikke respekterer egne lover, og ikke tar hensyn til ærlighet og gjennomsiktighet, da trenger heller ikke folk flest gjøre det. Dette er en type tankegang som er meget utbredt i den offentlige kulturen i de landene der korrupsjon er utbredt.
Et flerkulturelt Norge må ikke tillate at en slik ukultur fortsetter å bre om seg, og vi bør forvente at myndighetene har fått en vekker av den siste tidens foruroligende utvikling. Det bør opprettes egen programmer og tiltak for å hindre at et system basert på tillit går over til å bli et system basert på kameraderi og taktikker for å tuske til seg personlige fordeler. Alle lovbrudd av denne typen må straffes hardt.
Det er viktig for oss alle at vi bevarer Norge som et flerkulturelt land med lite korrupsjon, et sterkt vern av ytringsfriheten og med størst mulig gjennomsiktighet i alle typer offentlige saker og anliggender.
