- En mullah og en stammeleder både med turban og fjær? - 08.03.2012
- Diskriminering, muslimsk trussel og PST-avgang - 02.02.2012
- Ro og kjedsomhet i det politiske landskap? - 05.12.2011
Jeg snakker i alle fall minst to timer med hver av dem, for jeg lurer på mye; hva jeg skal skrive om, og kommer noen til å lese spalten? Hvordan vil leserne reagere og kommer noen til å bli truffet? Blir noen sinte eller vil noen få latterkrampe? Når jeg snakker riktig lenge så lurer jeg på om jeg vil få Fritt Ords pris, nordisk litteraturpris eller dustepris.
Regningen for telefonsamtalene slipper jeg å sende, for det er Utrop som har ansatt disse konene for meg. Det var avtalen før jeg begynte å skrive “Å si det på norsk”. Jeg syns det er greiest å spille med åpne kort før jeg sier ja til en jobb. Det er ryddig at arbeidsgiveren er klar over utgiftene. Det gir begge forutsigbarhet og trygghet. Jeg kan dermed uten noen skrupler bruke god tid på jobben. Jo mer tid jeg bruker på å konsultere om spalten, jo bedre blir denne, tenker jeg. På å skrive selve spalten bruker jeg derfor usedvanlig kort tid – ja, en promille av det jeg bruker for å snakke med alle disse (spå)konene.
Tydeligvis har stortingsrepresentant fra Oslo Ap, Saera Khan, hatt for vane å ringe til spåkoner. Hun er sykmeldt og har samtidig trukket seg fra nominasjonslisten for stortingsvalget. Ledelsen i Ap sier til media at det er en trist dag for Saera Khan.
Jeg tenker at hvis Stortinget, i likhet med Utrop, hadde ansatt spåkone fra før, hadde selvsagt Saera Khan ikke hatt så høye telefonutgifter. Hun ville også ha sluppet å finne opp en kjæreste midt i et svært uoversiktlig område, altså løgn, krig og media. Khan hadde også sluppet at fire av spåkonene sladret til VG. De hevder at hun farer med usannheter – de klarsynte har talt.
For å forsvare en løgn må du ut med minst ti… Det er utrolig at Khan ikke lærte noe fra de to tidligere ministrene i nåværende regjering som begge måtte gå fra sine verv nettopp fordi de ikke fortalte den hele og fulle sannheten med en gang. Mest av alt: de la seg ikke flate for alle og enhver straks litt snusk ble avdekket. Slik gjør i alle fall alle de andre i dette landet som ønsker å overleve i maktposisjon. De ser rett i kamera og sier, ”Jeg forstår spørsmålet, ser alvoret i dette og beklager det inntrufne.” Når du sier noe slikt smelter hjerter, folk syns synd på deg, og du blir tilgitt. Aldri før har så mange saker om korrupsjon vært i retten i Norge som nå. Løgn og korrupsjon er etter hvert blitt en vanesak i Norge. Stadig dukker det opp korrupsjonsanklager, spesielt i statlige bedrifter og offentlige virksomheter. I det siste har det igjen vært triste dager i StatoilHydro, og for Helge Lund og Eivind Reiten.
På den annen side er fortsatt den verste forbrytelsen i Norge, særlig for offentlige personer, nettopp det å fare med usannheter. Det er utrolig hvor utbredt denne selvforståelsen blant befolkningen er. På toppen av samfunnet foregår det ingen løgn, ingen korrupsjon, ingen proteksjonisme, intet kameraderi og ingen vennetjenester. For slikt gjøres vanligvis diskré, og det er tabu å snakke høyt om det. Fortsatt tror de fleste at slikt bare foregår i andre land, eksempelvis i Afghanistan, Irak, Libya og Frankrike etc. Nettopp derfor lar befolkningen seg stadig overraske hver gang media avdekker noe slikt i Norge.
Nå er jeg ferdig med spalten og skal handle. Det er lite penger i omløp, og jeg har bekymret meg lenge for mine sparepenger og den høye renten. Det er visst alvor nå, for jeg har ikke lenger råd til særlig mye av mat. Men da jeg er klartenkt og ikke klarsynt, får jeg vel også i dag med meg rent mel i posen og salt til grøten.
Jeg har sluttet å fundere over hva som er komisk eller tragisk; økonomi eller spåkoner, løgn eller sannheter, politikere eller journalister… jeg emigrerer til et land hvor prektigheten ikke er så kvelende som i dette stammesamfunnet.
