Målsetningen for prosjektet er at alle voksne innvandrere i Oslo som har behov, skal få tilbud om opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Krafttaket skal også heve kvaliteten på norskopplæringen og sikre at flere innvandrere fullfører kurset og består de ulike språkprøvene. Et sentralt virkemiddel er etterutdanning av lærere og skoleledere.
Tar ikke norsk
I dag vet man at det ofte er de som trenger det mest som i minst grad benytter seg av språkopplæringen. Den typiske person som ikke benytter seg av rettighetene er en kvinne på 35 år med lav utdannelse og mange barn. Prosjektet satser derfor på egne kvinneklasser med barnepass, samt oppsøkende informasjonsvirksomhet på blant annet helsestasjoner, NAV-kontorer og skoler. På samme måte som Introduksjonsprogrammet og Kvalifiseringsprogrammet, som jeg har omtalt på denne plass tidligere, er “Krafttaket” et tegn på at det norske systemet får en stadig bedre forståelse av utfordringene i det nye flerkulturelle Norge. Vi er selvsagt glad for denne satsingen fra Utdanningsetaten. Gode språkkunnskaper er en forutsetning for å motvirke dannelsen av en underklasse av minoriteter i det flerkulturelle Norge.
Må gå videre
Men styrking av norskopplæringen alene er ikke nok. For at prosjektet skal fungere som en vei til fullverdig deltakelse i det norske samfunnet, må det ses i sammenheng med det videre utdanningsløpet. Det bør være et mål at deltakerne ikke bare lærer norsk, men at de oppfordres og utfordres til å bruke kunnskapene til videre kvalifisering og utdanning i større grad enn det som er tilfellet i dag. Altfor mange har en kortsiktig tankegang om å skaffe seg en jobb fortest mulig. Dermed forblir de mange mulighetene som finnes i Norge uprøvd. En del tenker at de skal vende tilbake til hjemlandet, men det skjer i praksis sjelden.
Erfaringer fra tidligere har vist at systemet favoriserer de som har en viss utdanning fra hjemlandet. De som kommer med liten eller ingen skolegang faller utenfor. Arbeidsmarkedet er tøft og krever stadig høyere formelle kvalifikasjoner. Slik er virkeligheten i vårt kunnskapssamfunn. Kommunen bør i samarbeid med statlige organer utvikle en strategi for å motivere de som går på norskkurs til videre utdanning. Det kan gjøres gjennom tilrettelagt informasjon om det norske utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. Slik kan prosjektet bli et forbilde for andre kommuner som ønsker å satse langsiktig på å heve minoritetenes status og muligheter i samfunnet.
Frivillige vet mer
I frivillig sektor, for eksempel hos Norsk Folkehjelp Oslo, finnes det allerede programmer som jobber overfor grupper som tradisjonelt har valgt bort både norsk og videre utdanning. Her har kommunen en kilde til kunnskap om hvilke tiltak som fungerer for å skape selvtillit og tro på fremtiden.
