- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
Enkelte menigheter har nå riktignok presserådgivere. De er meget velvillige når det gjelder saker de selv er interesserte i å fremme. Men kommer det en kontroversiell sak blir plutselig den snakkesalige pressemannen stum som en østers.
Det kan finnes mange tilsynelatende gode grunner til å følge en slik strategi. Muslimer over hele den vestlige verden har vært sterkt presset etter angrepene 11. september 2001. Norske muslimer har vært utsatt for en god del negativ oppmerksomhet i pressen. Utrop vet også at mange menigheter er små med begrensede ressurser. Selv Islamsk Råd jobber på frivillig basis. Derfor er det forståelig at man ikke alltid kan mene noe om alt.
Det er også en kjent sak at det finnes spenninger og av og til uforsonlige meningsforskjeller innad i alle typer politiske og religiøse organisasjoner. Det kan gjøre det vanskelig å ta et felles standpunkt utad. Også dette har vi forståelse for.
Likevel synes vi å merke en tendens til at de vanskelige sakene unngås for ofte. Foregår det en debatt innad i trossamfunnene om denne strategien (hvis det er en bevisst strategi)? Og ikke minst: Debatterer man kontroversielle saker som homofili og likestilling mellom kjønnene? Skjeler man til andre religiøse miljøer utenfor Norge når man unnlater å ta stilling til disse sakene? Dersom det er slik at norske muslimske trossamfunn og talsmenn bevisst unngår kinkige spørsmål er det uheldig for den frie meningsutveksling, som både minoritet og majoritet i Norge etter hvert er blitt enige om å verdsette høyt.
Men det er også farer for trossamfunnene selv ved å ikke ville uttale seg når det stormer som verst i debatter og kontroverser. Man kan for eksempel risikere at enkeltpersoner som ikke kjenner trossamfunnene fra innsiden tar på seg oppgaven å uttale seg på vegne av muslimer. Dermed kan det skapes et helt galt bilde i offentligheten av hva norske muslimer tenker om en sak. Psykologien som slår inn ved hemmelighetskremmeri kan også virke uheldig: Man antar det verste. – Vil de ikke uttale seg om likestilling? Da må det jo bety at de er stokk konservative! Slik er det lett å tenke. Men det er ikke nødvendigvis sant.
Utrop oppfordrer derfor norske muslimske trossamfunn og talsmenn til å bli mer åpne om sine standpunkter – også i saker som oppleves som teologisk utfordrende. Det vil bidra til avmystifisering av muslimer, som i dag dessverre har blitt et fiendebilde for mange i Vesten. Når uttalelsene kommer, skal de selvsagt bli behørig og balansert omtalt her i avisen.
