Foto: Anna Aronsen Oftedal
I ti år har Mustafa Hasan (19) levd med en overhengende trussel om at han må forlate Norge og returnere til Jordan, et land han ikke har vært i siden han var seks år.
Bakgrunnen er at UNE oppdaget at familien ikke bare er palestinere, men også har jordansk statsborgerskap. De visste ikke da, at familien flyktet fra noe annet enn okkupasjon. I 2017 mistet de sin midlertidige oppholdstillatelse. I frykt for å bli tvangsdeportert til Jordan, tok moren med seg yngstedatteren og dro til Palestina. Hasan og hans ett år eldre bror, ble værende i Norge.
Utlendingsnemda (UNE) har gitt ham flere utreisefrister. I 2020 gikk Hasan til søksmål mot UNE. Året etter vant han saken i Oslo tingrett. Likevel har han verken permanent oppholdstillatelse, personnummer eller mulighet til å ta ut penger fra egen bankkonto.
– Jeg klarer meg, fordi folk er gode i hjertet, sier Hasan til Utrop.
Utrop møter Hasan i stua til FpU-politiker Simen Velle (21). Dette er ikke første gangen de er samlet hos Velle. Hasan og Velle har vært venner i flere år. Bjørn Norman (19), administrator og talsperson for Facebook-gruppa “Stopp utkastelsen av Mustafa!”, sitter også rundt Velles spisebord. Gjennom saken har de blitt venner med Norman også.
Hasans sak skal behandles i UNE igjen. Om han er like uheldig som Farida Khurami, kan saken falle tilbake til samme nemdleder som ga avslag i utgangspunktet.
UNEs praksis blir kritisert i Si ;D-innlegget “Mustafa-saken er ikke over”. Norman er initiativtaker til innlegget, som er signert av representanter fra landets ungdomspartier og andre ungdomsorganisasjoner. Velle er en av dem.
Broren fikk opphold, men ikke Mustafa
– UNE gir ulike utfall i identiske saker, sier Norman.
Han trekker frem Mustafa Hasans bror som eksempel. Hasan-brødrene har identisk bakgrunn og dermed helt like forutsetninger for å få opphold i Norge. Likevel, fikk broren opphold, mens Mustafa fikk avslag.
Norman forklarer dette med at brødrene hadde ulike saksbehandlere.
– Loven skal være lik for alle, men i Utlendingsnemdas behandling er det forskjellige enkeltpersoner som bestemmer skjebnen til ulike menneskeliv. Dermed kommer det ulike utfall, fordi ulike personer har ulike meninger og ulike tolkninger.
– HRS har anbefalt 10 nemdmedlemmer
Norman har lest UNEs årsrapport for 2020, og reagerer på at 95 prosent av alle utlendingssaker blir avgjort av én nemdleder alene. Et sekretariat skal forberede saken for nemdlederen, men i 56 tilfeller i 2020 skjedde ikke dette.
Om nemdlederen er i tvil, skal saken i nemdmøte. Et nemdmøte består av nemdlederen og to nemdmedlemmer.
– Så blir man jo redd når HRS har fått anbefale 10 nemndmedlemmer til UNE, sier Norman.
Ifølge en oversikt gjort av avisa Vårt Land, har den innvandrer- og islamkritiske organisasjonen Human Rights Service (HRS) fått anbefale ti av totalt 370 personer som Justisdepartementet kunne utnevne som nemdmedlemmer i perioden 2021-2024. Ved forrige periode, ble fire av HRS forslag oppnevnt som nemdmedlemmer i UNE.
Vårt Land omtaler en asylsak fra 2020, hvor begge nemdmedlemmene var FrP-politikere. Den ene har uttalt seg sterkt kritisk til innvandring, og var anbefalt av HRS.
Ifølge avisa, ble HRS sin forslagsrett til å anbefale nemdmedlemmer, innført i 2016 av daværende Justisminister Anders Anundsen (FrP). Den rødgrønne regjeringen har nå fjernet denne forslagsretten og statsstøtten til HRS.
– Enkeltpersoner med sterke meninger bestemmer helt alene
Norman forklarer detaljert om hvordan UNE fungerer. Han er bare 19 år gammel, men snakker som om han skulle ha studert juss i flere år.
Velle er enig med Norman om at UNEs praksis er urettferdig.
– Spekteret av nemdledere strekker seg fra Rødt til Demokratene. I utganspunktet er det et forsøk på å få et bredt utvalg av det norske folkets meninger, men så kommer hele problemet; og det er at det sitter mennesker med kanskje en veldig sterk mening enten den ene eller den andre veien, og bestemmer ting helt alene, sier Velle.
FpU-politikeren sier at han støtter FrPs strenge innvandringspolitikk, men påpeker at kompisens sak er et resultat av et urettferdig og ineffektivt system. Velle påpeker at én nemdleder kan gjøre vedtak alene, uten full nemdbehandling. Det var dette som skjedde da ni år gamle Farida ble tvangsdeportert til Afghanistan med foreldrene sine.
– Det handler ikke om hvilket system man støtter, det handeler om: støtter man feil i systemet eller ikke? Det er det ingen, inkludert FrP, som gjør.
– Det har gått 13 år
Velle sier at det som er mest kritikkverdig, er ikke at Mustafa har fått avslag, men at saksbehandlingen har tatt 13 år. Han mener dette verken er bra for kompisen hans, eller for den norske staten.
– Uansett om du synes at Mustafa skal bli kastet ut eller ikke, så burde du ikke synes at det skal skje i år. Det har gått 13 år. Hvis det først skulle skjedd, så burde det skjedd i 2008 da de kom.
Velle stopper opp. Han er tydelig følelsesmessig preget av situasjonen til kompisen, og sliter med å finne ord.
– Staten har latt gutten få fotfeste i Norge, og har betalt for hans utdannelse. Og den dagen han blir gammel nok til å betale skatt, så kaster vi ham ut?
– Det er Norge mot Norge.
Velle legger til at selve rettssaken har kostet norske skattebetalere mye.
– Norge betaler jo på alle sidene av bordet. UNE blir finansiert av norske skattebetalere, Mustafas rettshjelp blir betalt av veldedighet fra frivillige nordmenn. Vi sitter og forer en diskusjon hvor det er Norge mot Norge.
– Det er staten mot folket, skyter Hasan inn.
Han understreker at han ikke hadde overlevd om privatpersoner ikke hadde hjulpet ham.
– Jeg klarer meg fordi folk er gode i hjertet, sier Hasan og forklarer at han bor i leiligheten til svigersøsteren hans, men også hos forskjellige kompiser.
– Jeg har f.eks. sovet en del her på sofaen til Simen, sier Hasan.
Velle forklarer at Mustafa er i “tidenes limbo” .
– Hvordan skal man signere leiekontrakt når man hverken har personnummer eller bankkort?
En fordel å være kjent
Både Norman og Velle påpeker at Hasan ikke hadde kunnet ta UNEs avgjørelse om utkastelse til retten dersom det ikke var for at folk har vært engasjerte og bidratt økonomisk.
– Han må betale rettshjelp fra egen lomme, men han får ikke lov til å jobbe og tjene egne penger. Hadde det ikke vært for at folk engasjerte seg i saken, så hadde vi ikke kommet noen vei, sier Norman og legger til at støttegruppa han administrer, samlet inn penger for å dekke rettssaken til Hasan.
– Uten støttegruppa, hadde ikke Mustafa fått prøvd saken sin på nytt, sier Norman.
Velle sier seg enig, og legger til at Hasan har fått nettopp denne støtten til rettshjelp, fordi han er en utadvent person som lager musikk, og dermed har fått mye oppmerksomhet.
– Grunnen til at han har fått støtte, er fordi han er den han er; han er utadvent, danser og synger. Dermed har han fått et stort nettverk. Hva med alle de som ikke har et slikt nettverk? spør Velle og legger til:
– Det er minst 38 barn som lever i Mustafa sin situasjon i Norge i dag.
Norman, forteller at det var Mustafas musikkvideo “Hva er det som skjer”, som gjorde ham oppmerksom på Mustafas sak.
– Jeg og en kompis så på musikkvideoen til Mustafa «Hva er det som skjer». Vi visste ikke hva som skjedde, vi visste ingenting om saken. Dagen etterpå gjorde jeg et Google-søk, da fant vi ut at Mustafa er en kar som er like gammel som oss, og skal utvises pga. morens påståtte handlinger. Vi tenkte at dette strider imot alt vi har lært og alt vi tror på, om at vi skal være der for alle og at alle skal med.
– Han må betale rettshjelp fra egen lomme, men han får ikke lov til å jobbe og tjene egne penger.
Må bruke nyhetsartikler som ID
Hasan er musikkartist, men fordi han hverken har personnummer eller bankkort, har han ingen mulighet til å ta ut eller bruke pengene han tjener som artist.
– Som artist har jeg tjent rundt 200 000 kr. Disse pengene ligger bare på vent. Jeg har ingen mulighet til å bruke disse pengene, sier Hasan
Den nærmeste formen for identifikasjon han har, er et skolekort som gikk ut i fjor.
– Og så har jeg nyhetsartikler da, sier han og forklarer at han ved flere anledninger har måttet bruke nyhetsartikler for å vise at han er over 18 år, når han har vært ute med venner.
– Sjeldent at politikere går inn i enkeltsaker
Rødt, SV og MDG har uttrykt tydelige støtte til Hasan. Ellers har det vært stille fra de fleste stortingspolitikerne. Hasan selv, sier han ikke er overrasket over den manglende støtten fra de mer voksne politikerne.
– Det er sjelden at politikere går inn i enkeltsaker og gjør forandringer, eller at de har formeninger om sånne saker, for da vil folk spørre: “Hva med de 2000 andre sakene som er helt prikk like?” Eller: “Hva med de 30 andre barna?” Det vil bli problematisk for dem, sier Hasan.
En politiker som har uttalt at Hasan-familien ikke har noe beskyttelsesbehov og derfor ikke burde få opphold, er innvandringspolitisk talsperson i FrP, Jon Helgheim. I en Facebook-status fra januar 2021, hevder Helgheim at mediene feilinformerer om Mustafa saken:
“Sannheten er at moren løy om at hun var fra Palestina og ble tvangsgiftet i Jordan. Hun er født i Jordan, og har bodd hele livet i Jordan. Familien har derfor ikke noe beskyttelsesbehov i Norge”, påstår Helgheim i Facebook-statusen.
Flyktet fra et voldelig ekteskap
Hasan avviser alle påstander om at moren har løyet om palestinsk identitet.
– Grunnen til at min mor sa at hun var Palestiner uten å nevne at hun også har jordansk pass, er fordi hun var redd for å bli sendt tilbake til Jordan. Hun tok med oss barna til Norge, fordi hun flyktet fra et voldelig ekteskap. Hun fryktet for hva faren min ville gjøre med henne etter han hun hadde tatt med seg oss barna og flyktet fra ham, sier Hasan og forklarer at både moren og lillesøsteren hans har bodd i Palestina siden familien mistet sin midlertidige oppholdstillatelse i 2017.
Denne informasjonen kom fram i Oslo Tingrett, og er en av grunnene til at UNE valgte å ikke anke saken. Utrop har ikke lykkes med å komme i kontakt med UNE.
– Han fikk sekser i nynorsk
Nå som helheten av Hasan-familiens situasjon har kommet frem, mener både Velle og Norman at alle politiske partier burde kunne støtte Mustafa Hasans sak, eller i det minste støtte at UNEs praksis burde endres.
– De fleste partiene er i utgangspunktet tydelige på at de ikke blander seg inn i enkeltsaker, men nå har jo Mustafa-saken blitt et tydelig eksempel på hvordan offentlig forvaltning i Norge trenger en real oppgradering for å si det veldig pent. Det tror jeg er noe alle partier burde kunne stille seg bak, sier Velle.
Norman uttrykker full støtte til Velles kommentar.
– Uansett hvor mange innvandrere man mener at Norge burde ta ta inn eller ikke ta inn, så fortjener de en rettferdig behandling. Dette er justismord.
Norman mener at ingen, uavhengig av politisk standpunkt, stemte for denne praksisen.
– Det var ingen som stemte for å kaste ut en gutt som har vært i Norge i hele sitt bevisste liv, og som er så integrert det går an å bli, med tanke på at han fikk sekser i nynorsk, sier Norman.
– Rødt har gjort en god jobb i Mustafa-saken
Utrop har spurt ungdomspolitikerne som underskrev leserinnlegget, om hvordan de synes sine egne moderpartier har behandlet Mustafa-saken. Vi fikk svar fra Alberte T. Bekkhus, leder i Rød Ungdom (RU), og Nilofar Nori, antirasistisk leder i Sosialistisk Ungdom (SU)
Vil ersatte UNE med asyldomstol
– SV har vist støtte til Mustafa fra starten av
– Familien min og jeg har selv vært asylsøkere, og fikk først oppholdstillatelse etter lang behandlingstid i UNE. Jeg føler med Mustafa, og vet hvor utrolig vanskelig og urettferdig det er å leve i den usikkerheten. Jeg er utrolig stolt over at SV helt fra starten av har vist enorm støtte til Mustafa, og har krevd at han må få bli i Norge. SV har kritisert den urettferdige asyl og innvandringspolitikken vi har hatt de siste årene under Solberg-regjeringen.
Kampen om å få Mustafa til å bli er ikke over, ifølge Nori.
– Alle må være enig i at Mustafa er blitt et offer for en utrolig urettferdig avgjørelse. Det er viktig å legge press på UNE og kreve en rettferdig behandling av saken: Det burde tas større hensyn til hans tilknytning til Norge og konsekvensene av en eventuell tvangsdeportasjon.
