Foto: Privat
- Brukte rullestol i tre uker for å forstå karakteren - 08.02.2023
- Nye regler skal hjelpe ikke-digitale bankkunder - 14.09.2022
- Produksjonsfeil på nasjonale ID-kort – leveringstiden øker - 12.09.2022
– Jeg har brukt lang tid på å bli kjent med meg selv i terapirommet, sier Akrei til Utrop.
Akrei var 16 år da hun og familien kom til Norge som flyktninger fra Kurdistan. I årene som fulgte strevde hun med å forstå sin egen identitet i møtet med norsk kultur. Å finne seg selv bød på utfordringer. Akrei utdannet seg til politi, men fant ut at veien videre var å være til tjeneste uten den blå uniformen. I dag brenner hun for å støtte andre som føler seg fortapte, hjelpeløse eller er i konstant krise.
– Jeg satt mye og tenkte på hva som var rett og galt da jeg var ungdom. Skal jeg være norsk eller kurder? Kan jeg være begge deler og hva innebærer i så fall det? Jeg var identitetsløs i så mange år og savnet noen å snakke med. Jeg turte ikke å snakke om det i frykt for hva familien og foreldrene mine ville tenke om meg, sier Akrei som i dag satser på å være tverrkulturell coach og influenser på sosiale medier.
– Jeg må være der folk er.
Med verden for sine føtter
I dag tilbringer Akrei tid både i Norge og Spania, noe som ikke er en selvfølge for alle kurdiske ugifte kvinner. Å be om tillatelse til å bestemme over sitt eget liv, tilhører fortiden.
– I kurdisk kultur skal familien bo i samme land, og helst i samme by, gjerne være naboer også. Da jeg begynte å løsrive meg fra familien, skapte det enorm forvirring i familien min. De mente at de norske terapeutene hadde hjernevasket meg. Familien min ble også etter hvert nødt til å endre seg i takt med min endringsprosess. I dag er de stolte av meg.
– På hvilken måte inspirerer du andre?
– Norske jenter blir født med frihet. De har ikke jobbet for sin frihet som for eksempel jeg har. Norske kvinner har mange rettigheter. De får lov til å reise alene, legge ut det de vil på sosiale medier, kle seg som de vil og velge sin egen livspartner. I kurdisk kultur legges det dessverre mer vekt på hva andre vil si og ikke hva som er halal og haram. Vi er dessverre mer redde for mennesker enn Allah. Disse begrensningene hindrer barn og ungdom i å være seg selv og leve ut sine drømmer.
Akrei mener at kombinasjonen av å ta egne, selvstendige valg uten å bryte fullstendig med sitt kulturelle opphav, er det som treffer publikum.
– Mange tør ikke å følge drømmen sin fordi de frykter familiens reaksjon. De tradisjonelle verdiene om at kvinner bør ha en bra jobb, ektemann, barn, hus og gull, henger fortsatt igjen i den kurdiske kulturen. Å akseptere et A4-liv er et must, men jeg personlig passer ikke inn i den rollen. De fleste overgir seg selv og setter familiens ønsker og behov foran seg selv, dessverre. Mange av kommentarene jeg får, er at jeg er tøff som følger drømmene mine og bryter de kulturelle kodene.
I dag er hun stolt over å ha funnet sitt autentiske jeg uten å miste sin kulturelle tilhørighet.
– Jeg fikk mye kunnskap gjennom utdannelsen min og bruker den i jobben min i sosiale medier. Jeg forsto at mange av valgene vi tar som voksne er basert på hva vi ikke fikk som barn. Tilbakemeldingene jeg får fra folk er at de føler seg sett og verdsatt. Jeg forteller dem at de ikke er smerten sin eller fortiden. De er verdifulle akkurat som de er.
Populær i Kurdistan
Akrei har flere følgere i Kurdistan og snakker norsk, kurdisk og engelsk når hun produserer innhold. Både kurdiske kvinner og menn tar kontakt med henne og ber om hjelp til å ta autonome livsvalg.
– Jeg synes det er bra at kurdiske menn tar kontakt og tør å vise sårbarhet. Menn kan også være ofre for partnervold og behøve veiledning. Noen av henvendelse jeg får, er fra transpersoner som har spurt om jeg kan snakke for dem.
Mennesker som viser følelser, har selvinnsikt og presenterer noe mer enn bare fasade, er hennes største forbilder. Akrei trekker fram prinsesse Märtha Louise som et slikt eksempel.
– Jeg beundrer prinsesse Märtha Louise for medmenneskeligheten hennes. Hun er empatisk og ser mennesker. Jeg inspireres av henne og hun har sagt at hun inspireres av meg. Dette er en stor ære for meg.
Akrei har skrevet et dikt til ære for Märtha Louise, og forteller at hun har vært i kontakt med prinsessen.
– Velger også å vise meg usminket
Foruten spirituelle veiledere, finner Akrei mye motivasjon og personlig identitet i trening.
– Trening gir meg faste rammer i tilværelsen og holder meg oppe. Der viser jeg hvem jeg er og hva jeg velger å fokusere på. Trening handler ikke om å være sexy, men å være i kontakt med seg selv.
Akrei prøver å være en motvekt mot å dekke over smerte på usunne måter.
