- Brukte rullestol i tre uker for å forstå karakteren - 08.02.2023
- Nye regler skal hjelpe ikke-digitale bankkunder - 14.09.2022
- Produksjonsfeil på nasjonale ID-kort – leveringstiden øker - 12.09.2022
Oftedal startet sin karriere i Utrop som praktikant høsten 2017. Da studerte hun journalistikk ved OsloMet. Fem år senere er hun tilbake på kontoret. Denne gang som skrivende redaktør.
– Hva er din visjon for Utrop?
– Jeg synes at Utrop allerede er flinke til å gå i dybden og bevege seg litt utenfor det de andre store mediehusene skriver om. Min visjon er å nå ut til flere med de gode sakene våre. For å nå ut til flere, må vi bli flinkere til å uttrykke oss visuelt. Bilde og video har mer å si for hvert år som kommer.
– Vi lever i en tid hvor mediene blir sterkt utfordret. Inntektene faller og mistilliten hos publikum øker. Hvordan skal du lose Utrop gjennom dette stormende farvannet?
– Jeg forstår at folk har mistillit til mediene. Publikum blir stadig lurt av journalister som er mer opptatt av å selge sakene sine, enn å formidle et nyttig budskap. Altfor mange overskrifter starter med “Derfor”. Utrop er derimot ganske gode på å lage ærlige overskrifter.
Oftedal trekker frem et eksempel:
– En lokalavis hadde følgende overskrift til en sak bak betalingsmur: “Leger: Mange som ble syke av korona fikk i seg for lite av ett omdiskutert vitamin”. Utrop har skrevet seks saker om dette “omdiskuterte” vitaminet som hjelper mot korona. I alle seks overskriftene opplyser Utrop om at det er snakk om vitamin D, sier hun og legger til:
– Samtidig har jeg nettopp sagt at min visjonen for Utrop er å nå ut til flere. Nøkkelen er å balansere informasjon og sensasjon når vi introduserer sakene våre. Så lenge vi har “informasjonsformidling”, og ikke “salg” i bakhodet når vi skriver, burde det gå bra. Viktigst av alt, er å være kildekritisk og presentere flere sider av en sak.
Unge kvinner i norsk media
– Det er flere unge kvinner som får høye stillinger i media-Norge, for eksempel Tora Bakke Håndlykke, Sumaya Jirde Ali og Selma Moren. Er du en del av kvinnelig nettverk?
– Jeg kjenner både Sumaya og Selma, men vi har på ingen måte samarbeidet mot et mål om å nå lederstillinger. Likevel vil jeg takke Selma, som var min klassevenninne på journalistikkstudiet. Hun merket at jeg var litt distré, og sørget for at jeg fikk med meg beskjeder som ble gitt.
Oftedal trekker frem en langvarig kvinnekamp og interesse for kommunikasjonsarbeid, som forklaringer på at unge kvinner har kapret lederstillinger i media-Norge.
– Grunnen til at flere kvinner har fått høyere stillinger, tror jeg heller er et resultat av at kvinner gradvis har tatt mer plass i arbeidslivet, og gang på gang har bevist for menn at vi er like dyktige som dem, enn et samlet nettverk som hjelper hverandre opp og frem. Jeg vet i alle fall ikke om dette nettverket, og det var to menn som ansatte meg. Hvorfor vi er mange unge kvinner, tror jeg har mye å gjøre med interesse: Vi var langt flere jenter enn gutter som studerte journalistikk på OsloMet da jeg gikk der.
– Du har to eldre kolleger å holde styr på. Har du råd til andre unge kvinner i sjefsstillinger?
– Jeg merket med en gang at det var rart å gi beskjeder og ta avgjørelser på vegne av noen som er eldre enn meg. Det strider mot det man har lært på skolen og ellers i livet. Å gå inn i lederrollen, er noe jeg fortsatt øver meg på. Til andre unge kvinner som trer inn i lederstillinger, vil jeg bare si: Ei plassen din. Du ble ansatt av en grunn.
– Undersøkelser viser at stadig færre unge mennesker leser nyheter. Hvordan skal Utrop treffe yngre lesere?
– Gjennom instagram! Folk under 25 bruker kun Facebook til arrangementer. Jeg har startet med å legge ut flere av sakene vi skriver på Utrop sin instagramprofil. I blant prøver jeg til og med å lage videoer. Ungdom tiltrekkes av videoer. Bilder blir for kjedelig for dem. Vi burde egentlig opprette en Snapchat-profil og TikTok, også. Det er der de aller yngste er. Men SÅ ung og kul er jeg ikke, at jeg har begitt meg ut på TikTok.
