Foto: Sissel Ofstad
- Brukte rullestol i tre uker for å forstå karakteren - 08.02.2023
- Nye regler skal hjelpe ikke-digitale bankkunder - 14.09.2022
- Produksjonsfeil på nasjonale ID-kort – leveringstiden øker - 12.09.2022
Ved å plassere et par sko med en lapp med hvem man savner og hvorfor utenfor Stortinget, vil Austad rette fokus på hvor mange familier som splittes og ødelegges som følge av dagens innvandringspolitikk. Austad, ektemannen Haji og deres to døtre har selv i mange år kjempet for at Haji skal få bo sammen med familien sin i Norge. I deres sak handler det om tvil om korrekt identitet, og ikke Hajis tilknytning til riket.
En av dem som taler til forsamlingen på Eidsvoll Plass, er Farid Shariati, generalsekretær i Preventio.
– Når man hører om saken til Helene og Haji er det lett at følelsene settes i sving. Det er viktig å vite at familien ikke kjemper for at Haji skal bli her fordi det er synd på dem. De kjemper fordi det er deres rett. Og følelsene settes i sving fordi det er helt åpenbart at vi har en innvandringspolitikk og en innvandringsforvaltning som fullstendig svikter.
Han oppfordrer folk til å bli sint på UDI for manglende respekt for tidsfrister. Noe han trekker fram som en alvorlig belastning for voksne, og ikke minst for barn, som har lovfestet rett til å vokse opp med sine foreldre.
– Forvaltningen er ikke velfungerende. Lovgivningen må se om det skal være lov at UDI kan operere uten noen form for frister for å gi svar, sier Shariati.
Kan ikke amme over skjerm
På talerstolen henviser Jon Ole Martinsen fra NOAS til den ferske rapporten Terskelen for utvisningen i saker som berører barn.
Flertallet i rapporten uttaler at Norge kunne ha blitt dømt for brudd på internasjonale forpliktelser i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for ikke å ha lagt tilstrekkelig vekt på barnets beste.
– Hvordan skal et spedbarn bli trygg på lukten, varmen eller bli ammet over skjerm? Det er umulig, sier Martinsen.
I rapporten Barnas beste i utvisningssaker NOAS ga ut i samarbeid med Redd barna i 2020, anbefales andre straffereaksjoner enn utvisning for foreldre som har barn bosatt i Norge. Noe flertallet i arbeidsgruppen støtter i rapporten Terskelen for utvisning i saker som berører barn.
– Politikere og forvaltningen må slutte med pekeleken. Slutte med ansvarsfravikelsen og ta den politiske beslutningen som handler om det mest grunnleggende vi har, å ivareta våre barn. Hva slags samfunn er vi hvis vi ikke klarer å ta vare på egne barn? De må politiske beslutningstakere kunne fatte riktige beslutninger for, tordner Martinsen.
Strengt, men rettferdig
Flere representanter fra ulike politiske partier kommer også til orde på talerstolen.
Barnas stortingsrepresentant, Tage Pettersen (H), forsikrer at han jobber for tiltak som gjør at like saker behandles likt, en raskere saksbehandlingstid og tydeligere definisjon av hva som legges i begrepet knyttet til Norge og de menneskelige hensynene.
– Jeg representerer et parti som fører en streng, rettferdig og forutsigbar asylpolitikk i tråd med internasjonale konvensjoner og i samarbeid med andre land. Samtidig representerer jeg et parti med hjertevarme og internasjonalt engasjement, sier Pettersen.
Kristoffer Robin Haug fra Miljøpartiet De Grønne påstår at for mange styres av frykten for å gi for mye hvis man ikke følger et strengt, men rettferdig system.
– Skal vi beskytte systemet eller skal vi beskytte menneskene? spør Kristoffer Robin Haug fra Miljøpartiet De Grønne.
Haug roser de som tør å stå fram med sine personlige historier.
– For da klarer folk å se at det ikke først og fremst handler om systemet. De klarer å se at det handler om mennesker. De klarer å skjønne at vi er fastlåst i en politisk tankegang som er basert på en grå og politisk ideologi som har vært med menneskeheten mange ganger opp gjennom historien. Som vi stadig faller ned til når vi styres av frykt, egoisme og at vi er redd for å miste noe, sier Haug.
Tobias Drevland-Lund fra Rødt mener at det innvandringsregulerende hensynet er for stort, og presiserer at det skorter på politisk vilje blant politikerne på Stortinget til å foreta en endring.
– Men denne politikken rammer folk. Det er ikke bare et navn på et papir. Det er ekte mennesker som rammes, og denne politikken river folk opp fra rota, fra det de har kjært og splitter familier, sier Drevland-Lund.
Freddy André Øvstegård fra SV viser til FNs Barnekonvensjonen når han ber om endringer.
– Vi må ta mer hensyn til barna. I Grunnloven og FNs Barnekonvensjon står det at barns beste skal være det viktigste i alt som angår barn. Det her angår barn, men sånn er ikke innvandringspolitikken i Norge. Det må vi gjøre noe med.
