Foto: Universitetet i Oslo
- Brukte rullestol i tre uker for å forstå karakteren - 08.02.2023
- Nye regler skal hjelpe ikke-digitale bankkunder - 14.09.2022
- Produksjonsfeil på nasjonale ID-kort – leveringstiden øker - 12.09.2022
Mai-Thi møter Utrop på et sommerstille universitet. I ett år har hun undersøkt medisinske tekster på kinesisk for å forstå hvordan datidens filosofer og medisinere forsto konseptualisering av forholdet mellom kropp og sinn.
– Jeg trodde ikke at jeg skulle fortsette innen akademia, men der tok jeg visst feil, ler Mai-Thi.
På dataskjermen lyser kinesiske nedtegnelser fra en svunnen tid.
– Mitt kinesiske dagligspråk er litt rustent nå, men klassisk kinesisk går greit. I så gamle tekster er uttrykksmåter og tenkemåter ganske annerledes. Oppgaven min er å knekke kodene slik at det blir levende og forståelig. Jeg vil vise hva teorien betydde i praksis, hva slags erfaringer og opplevelser de referer til, hva de egentlig snakker om.
Det har vært en økende interesse internasjonalt for temaet følelser og psykologi innen kinesisk medisin de siste 20 årene, forteller forskeren. I Kina er dette allerede et stort forskningsfelt og flere kinesiske akademikere har vist interesse for undersøkelsene hennes.
– Avhandlingen min undersøker hvordan forståelsen av følelser, psykisk lidelse og visse psykosomatiske mekanismer endret seg på 1200-tallet og hvilke konsekvenser dette hadde for den videre utviklingen av psykologiske teorier i kinesisk medisin. Forhåpentligvis vil dette kunne bidra til større innsikt i bredden av perspektiver og erfaringer som ligger i dette feltet.
Fra kampsport til akupunktur
Interessen for østlig medisin kom da Mai-Thi bodde hos slektninger i Ho Chi Minh-byen i Vietnam. Hun hadde akkurat fullført språkstudier og var åpen for nye opplevelser. Gjennom ei venninne hun trente Aikido med, ble hun invitert til å følge faren som var lege og akupunktør på byens sykehus. Oslojenta ble fascinert og innså at hun måtte lære mer.
– I land som Vietnam og Kina, hvor akupunktur har vært en levende tradisjon så lenge, har man et annet forhold til det enn her. Folk vet hva det hjelper for og akupunktur er en del av det offentlige helsevesenet. Behandlingen foregår på sykehusene som en integrert del av den medisinske behandlingen. Det gjør at man også ofte bistår ved mer alvorlig tilstander. Det er for eksempel vanlig å bruke akupunktur som del av rehabiliteringen av lammelser hos slagpasienter, ofte starter man behandlingen mens de fortsatt er innlagt på sykehus.
Mai-Thi startet på akupunktur-utdannelsen i Vietnam og fulgte undervisningen på vietnamesisk. Etter halvannet år hadde hun fullført teorieksamener og turnus ved sykehuset i Ho Chi Minh-byen og tok videre fordypning ved det nasjonale sykehuset i Hanoi.
– Jeg ser verdien av å ha erfarne akupunktører rundt seg når man er nyutdannet. Det forlenger læringsprosessen og gjør en tryggere i arbeidet. En vanlig arbeidsuke i Vietnam er seks dager, så jeg fikk mye erfaring.
I senere år har hun hatt flere studieturer til sykehus og kjente akupunktører i Kina.
Gründer og veileder
Da Mai-Thi kom tilbake til Norge i 1998, åpnet hun akupunktur-klinikk. Det er ingen offentlige krav til å drive med akupunktur i Norge, men det er høye krav for å være med i Akupunturforeningen.
– Akupunkturforeningen er veldig nøye og det var viktig for meg å være med der, så da tok jeg medisinsk grunnfag og noen andre eksamener for å kvalifisere til medlemskap.
Å bygge opp klinikken var krevende.
– Det tar tid å bygge opp tillit og en kundebase. De første årene levde jeg veldig enkelt og jobbet i tillegg som vietnamesisk oversetter og tolk for å spe på inntekten.
Fra årtusenskiftet begynte hun selv å undervise på Akupunkturstudiet, som nå er en godkjent bachelorgrad ved Høyskolen Kristiania.
Vitebegjærlig i Beijing
For å lese og forstå medisinske tekster på kinesisk, bestemte Mai-Thi seg for å lære språket. Drømmen var å kunne diskutere fag med leger og akupunktører uten mellomledd. Studiene førte henne til utveksling på det tradisjonsrike Peking-universitetet i millionbyen Beijing.
– Det var helt fantastisk. Jeg følte jeg kom inn under huden på samfunnet. Vi fikk oppleve en slags vanlig hverdag. Jeg syklet til og fra universitetet og handlet på den lokale butikken.
På eliteuniversitetet var det hårde bud. Studentene måtte lære 70 tegn om dagen.
– Det var gloseprøver og innleveringer hver eneste dag, så tempoet var høyt. Vi fikk virkelig kjenne betydningen av å være fulltidsstudenter. Jeg måtte jobbe hardt for å lære mest mulig. Dette er sjansen min, tenkte jeg.
I fremtiden venter flere studie- og ferietur til Vietnam og Kina.
