Foto: Claudio Castello
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Utgivelsen heter Kalendar jedne mladosti på bosnisk (Ungdomskalender) og er foreløpig kun utgitt på morsmålet.
Nå er Filipovic i gang med å lage en oversettelse på engelsk og norsk.
– For meg er det viktig å nå frem til et bredest mulig publikum, selv om boken er skrevet ut ifra et bosnisk kulturell kontekst.
Filipovic kom som tenåring til Norge i 1993, sammen med familien som flyktet fra krigen i Bosnia. I boken har hun brukt en del av seg selv i hovedpersonen, en androgyn guttejente fra Sarajevo, som sliter med å tilfredsstille foreldrenes krav.
– Hun er enebarn, og foreldrene er veldig opptatt av status. Som liten er hun veldig “guttete”, og får litt oppmuntring fra faren, mens moren utøver mer kontroll og vil at hun skal vokse opp til å bli en “ordentlig jente”. Etter hvert som hun vokser opp, ønsker hovedpersonen å bli fotograf, mens foreldrene vil at hun skal ta en legeutdanning, som de ser på som en langt sikrere jobb.
– Og selv om jeg brukt en del av meg i boken, vil jeg ikke kalle den for selvbiografisk.
Androgyn i et mannsdominert samfunn
Hovedpersonen leker rundt konseptene med kjønns- og kjønnsforventninger, noe som Filipovic selv har fått erfare som kvinne med androgyn stil.
– Jeg har fått en del ukvemsord slengt etter meg når jeg har vært på ferie i Bosnia. Landet ligger fortsatt langt bak Vesten når det gjelder aksept av andre uttrykksformer, og er fortsatt et tradisjonelt og mannsdominert samfunn.
I boken tar Filipovic opp verdikonflikter og metoo-situasjoner.
– Hovedpersonen, som etter hvert slår seg frem som uavhengig fotograf, møter en potensiell sjef som lover henne en svært godt betalt stilling, mot en eventuell “gjenytelse”.
Skrevet på psykologisk vis
Filipovic er selv utdannet sosialpsykolog, og har en kommunal jobb hvor hun jobber med arbeidssøkere, noe som ga henne mye inspirasjon til boken.
– Dette er først og fremst en bok som handler om å finne sin egen vei i verden, men også om hvor lett det er å miste seg selv. Jeg tar opp utfordrende problemstillinger som ikke bare norsk-bosniske foreldre, men også foreldre med andre bakgrunner kan kjenne seg igjen i.
Sosial identitet er et svært viktig moment i utgivelsen, fastslår hun.
– Hovedpersonen reiser rundt om i verden for å ta bilder, og er ofte nødt til å å gå inn i situasjoner hvor hun må gå ut av sin komfortsone. Når hun reiser får hun sosial kapital, som igjen blir en del av hennes sosiale identitet. Jeg har bevisst valgt å gi denne karakteren en flytende identitet.
Utforsker egne grenser
Hovedpersonen utfordrer egne grenser, ikke bare rundt identitet, religion og familieforventninger, men også om langt mer kontroversielle emner.
– For meg har det vært viktig å ta opp ting som sex og narkotikamisbruk, fordi jeg fant ut at dette kunne være en relevant del av hovedkarakterens storyline. Ofte havner vi alle i situasjoner hvor vi utforsker og krysser egne grenser.
For bosniske lesere er det lett å gjenkjenne traumet som hovedpersonen gjennomgikk i ung alder, og som manifesterer seg i voksent liv, hevder forfatteren.
– For alle som har opplevd krig ligger det en slags ubearbeidet frykt igjen. I hovedpersonens tilfelle går det utover selvet, og trangen til å stadig flytte grenser, enten det handler om seksualitet eller dop.
Kamp mot fordommer
For Filipovic er det viktig å ta opp vanskelig temaer, noe som hun fastslo under en lansering tidligere i år på Bosnias ambassade.
– I Norge vil en slik bok nesten oppleves som en passert etappe, ettersom vi bor i et land som er langt mer likestilt. Men i et samfunn som Bosnia, som preges av sterk machokultur og fordommer så trenger man en bok som tar opp sex, dop og verdikamp fra en kvinnes perspektiv. Vi trenger fortsatt sterke motstemmer mot fordommer, som samtidig tar utgangspunkt i relevant kulturkontekst.
