Foto: Elsa Di Valerio
- Reagerer på medieomtale:— De var først og fremst mennesker - 10.03.2023
- Jin, Jiyan, Azadi! - 08.03.2023
- Maya Angelou på Nordic Black Theatre - 23.02.2023
Hensikten med videoen er å få flere mennesker med innvandrerbakgrunn til å komme seg ut i naturen. I fokus er mangfold i matlaging, og å gjenspeile det flerkulturelle samfunnet som vi har i Norge, gjennom maten. Turmat kan nemlig være så mye mer enn ostesmørbrød og grillet pølse.
Arrangerte pakistansk matlaging i skogen.
I januar arrangerte Norsk-pakistanske Amy Mir, sammen med Hilde Grøtte og Stavanger Turistforening, en samling som var spesielt kvinner med innvandrerbakgrunn ut på tur. På arrangementet ble det laget pakistansk biryani.
Mir fikk øynene opp for villmarken som 17-åring. Siden da har hun gått Expedition Amundsen, gått langs russegrensen og nådd K2 Base Camp (foten av det som omtales som verdens dødeligste fjell, K2) i Pakistan.
Utrop spurte Mir om hvilken betydning hun tenker mat har for å få flere med innvandrerbakgrunn ut på tur i Norge.
— Mat er den største stoltheten jeg vet om i pakistansk kultur, sier Mir til Utrop.
Hun beskriver middagen som et måltid som samler alle.
— Min mor sin kjærlighet og omsorg ble ofte kommunisert gjennom mat. Det å vise kjærlighet gjennom mat er noe jeg har sett i flere kulturer og hos utenlandske kvinner. Dermed er det helt naturlig for meg at mat kan være nøkkelen til å få flere ut på tur.
Mir mener det å komme seg ut i naturen kan være skremmende nok i seg selv når man mangler kunnskap og nettverk. Å oppmuntre til matlaging på tur kan altså være en effektiv måte å få flere med innvandrerbakgrunn med ut.
— Mat bringer folk sammen
Utrop snakket med Hanan Abdelrahman som i likhet med med Mir, er friluftsentusiast. Hun kom til Norge som 19-åring, fra Egypt, og levde sin første 15 år i Norge som byjente. Så i 2017 ble hun invitert på et jobbintervju på Kjerringhøgda i Østmarka som endret alt. Etter det ble hun frelst av norsk villmark. Siden har Abdelrahman sittet i styret hos Norsk Friluftsliv, vunnet prisen for årets villmarking (2021) og er nå frivillig turleder i DNT.
Vi spurte Hanan hvilken betydning hun mener mat har i norsk friluftsliv.
— Den har stor betydning. Mat har noe med friluftsgleden å gjøre. Det å tilberede et mål ute, å samle seg rundt et bål under en overnatting i telt eller hengekøye. Mat bringer folk sammen.
— Hvor viktig kan matlaging være for å få folk med innvandrerbakgrunn ut på tur?
— Veldig viktig! Hvem liker vel ikke å lage mat! Det er sosialt, engasjerer, og bidrar til en naturlig måte å starte en samtale på. Det kan skape nysgjerrighet. Man kan bli bedre kjent med ulike kulturer gjennom å prøve maten deres. Jeg tror også at mange nordmenn er nysgjerrig på mat fra andre land og vil vite mer om det.
— Hva liker du selv best å ha med deg av mat og drikke på tur?
— Det kommer an på turlengde og turmål. Jeg elsker norsk havregrøt, og jeg blander ofte litt nøtter, dadler og annen tørket frukt inn i grøten for å gi mer smak. Jeg er veldig glad i å kombinere norsk og egyptisk mat. I tillegg elsker jeg å lage grønn te når jeg er ute. Det varmer i både kropp og sjel. Hvis jeg skal gjøre litt mer innsats lager jeg gjerne egyptisk mat som falafel eller pitabrød.
Flere sliter med å komme seg ut i naturen.
Selv har Abdelrahman utforsket mye av det norsk natur har å by på, fra dagsturer i Oslomarka til å bestige Rasletind i Jotunheimen, og sove ute under åpen himmel. Med andre ord er hun godt integrert i norsk friluftsliv. Men det er mange med innvandrerbakgrunn i Norge som ikke får kommet seg ut på tur. Vi spurte henne hvordan hun tenkte at flere med innvandrerbakgrunn kunne lettere komme seg ut og utforske alt som norsk natur har å by på.
— Ta det første steget! Takk ja hvis du blir spurt med på tur, uansett hvor kort eller lang turen er. Når man først kommer seg ut blir man fort bitt av basillen! Ved å gå tur sammen med andre kan man skape seg et nettverk, det er sosialt og hyggelig. Friluftsliv gir en også bedre mental og fysisk helse.
