Foto: Privat/Fartein Rudjord
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Under Ramadan var det flere oppsøkte viktigheten av bærekraft, det var ikke bare muslimer men også andre i befolkningen som så på viktigheten av måneden, sier Annam Chaudry og Pernille Hansen i Naturvernforbundet.
Hansen er nestleder, mens Chaudry er medlem av Naturvernforbundets klimautvalg.
– Rett før ramadan kom en ny rapport fra FNs klimapanel. Den oppsummerte det viktigste fra flere rapporter som har kommet de siste to årene. Kort fortalt: Vi har det vi trenger for å handle. Tempoet må drastisk opp, sier Hansen til Utrop.
Valgene vi gjør dette tiåret, påvirker kloden i tusenvis av år, fortsetter hun.
– Om vi skal få til store endringer, må vi ha alle med på laget og lære av hverandre. En ting vi kan lære fra islam, er å trene på å endre vaner. Millioner av mennesker verden over viser hvert år at de har viljestyrke til å avstå fra mat fra soloppgang til solnedgang en hel måned – hvorfor ikke bruke samme tankegang for shoppestopp eller å prøve ut et mer miljøvennlig kosthold?
En norsk miljøramadan
Naturvernforbundet organiserte over 200 klesbyttedager i hele Norge.
– Helt fra Karasjokk i nord til Kristiansand i sør. Ingenting kunne vært bedre enn å se folk opptre for planeten, sier Chaudry til Utrop.
– Hvordan kan en miljøramadan gjennomføres i norsk kontekst?
– Jeg ville plukket ut et par ting jeg vet jeg kan bli flinkere på. I snitt kjøper vi i Norge et nytt klesplagg annenhver uke, mens de fleste ikke handler brukt. Én øvelse kunne være å ikke kjøpe noe, men i stedet bytte et plagg eller to med en venn, sier Hansen.
En langvarig tankegang med fokus på bærekraft og gode handlinger er fundamentalt for å endre seg selv og ikke minst påvirke de andre rundt deg, ifølge Chaudry.
– En miljøramadan for offentligheten vil bety å trene seg selv opp til å ta bærekraftige valg i hverdagen fra det største til minste ting. Vi kan kaste mindre mat, passe på forbruk, ressursbruk, gjenbruk, resirkulering, gi mer til de som trenger, stå opp for rettferdighet og ikke minst finne flere måter å adressere viktige samfunnsspørsmål på, som har en betydning for det globale samfunnet.
Starter med enkeltindividet
Norsk-pakistaneren sier det starter med enkeltindividet.
– Etterhvert må man vel bare se hvilke valg man selv må ta som har en betydning for en bærekraftig utvikling. Målet kan f.eks defineres tidlig hvis man vet selv hva man kan bli flinkere med. Men er det behov for en miljømåned for den norske befolkningen? Svaret er absolutt, og det bekrefter vår store klimaavtrykk.
– Hvordan gikk arrangementet under Eid-helgen/Earth day?
– Det fineste og viktige markeringen som sammenfalt med Eid-helgen var jo Earth Day og her brukte vi tiden til å gjennomføre gode tradisjoner i hånd med planetens tåleevne, bytte klær, ting som man ellers ikke har bruk for og ikke minst bare gi til de som har minst. Eid-helgen var fantastisk. Det ble veldig fin feiring med familien, gode samtaler, variert mat, og ikke minst god informasjonsformidling om viktigheten av Naturvernforbundets viktige tiltak for å ta grep på Earth Day.
Oppfordrer mangfolds-Norge til miljødugnad
– Tidligere har du fastet for miljøet. Hvilke andre miljøtiltak vil du oppfordre til?
– Alle kan bidra og alle bør bidra! Det er mange veier å gå og mange gode valg man kan ta. Jeg oppfordrer det mangfoldige Norge til å oppsøke mer informasjon, støtte arbeidet om klimarettferdighet og bidra som en ressurs til menneskeheten og planeten.
Chaudry sier Naturvernforbundet har skrevet en liste til hverdaglige klimatiltak, som hun anbefaler til alle.
– Jeg vil også legge til at det er en nødvendighet til at alle forstår hvor viktig det er å bidra og at flere bør støtte systemendringen vi trenger. Det vil gjøre det lettere for oss å bli grønnere.
