Foto: Illustrasjonsfoto
Advokatforeningen er invitert til å legge frem innspill til utkastet til Norges rapport til FN-komiteen som overvåker FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD).
Advokatbladet omtalte saken først.
Advokatforeningen peker på at visse deler av utlendingslovgivningen kan innebære diskriminering på grunnlag av rase, etnisk tilhørighet og/eller opprinnelse, særlig når det gjelder regulering av vilkårene for familiegjenforeningen med personer bosatt i Norge, skriver Advokatbladet.
Foreningen mener at det er særlig problematisk hvordan unntaket i utlendingsloven § 41 a – som fastsetter som hovedregel at søkere må være over 24 år for å få familiegjenforening – praktiseres, og hvordan det er omtalt i forarbeidene.
Departementet mener forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet
Fra 1. januar 2017, ble den nye regelen sparket i gang — da kom det en rekke innstramninger i retten til å søke asyl og familiegjenforening.
Målet med den nye paragrafen var å forhindre tvangsekteskap.
Det gjøres unntak i loven med unntak fra 24-årsregelen for personer som allerede var gift eller bodde sammen før en av partene kom til Norge. Var personene samboere eller gift mens begge hadde oppholdstillatelse i Norge, eller er norske eller nordiske statsborgere, ble det også gjort unntak.
I Advokatbladet påpeker Advokatforeningen at departementet selv var klar over at unntaksbestemmelsen er problematisk sett opp mot diskrimineringsforbudet i EMK art. 14.
I proposisjonen som lå til grunn pekte departementet på at alderskravet spesielt ville ramme par der man etter europeisk erfaring vet at tvangsekteskap forekommer, mens «etniske nordmenn og andre med typisk vestlig kulturbakgrunn rammes ikke», skriver Advokatbladets redaktør Nina Schmidt.
Men departementet mente at å forskjellsbehandle personer med bakgrunn fra land der man vet at tvangsekteskap forekommer, er saklig begrunnet.
Tvil om lovlig forskjellsbehandling
Advokatforeningen ser på dette med bekymring, som frykter at unntaket baseres på etnisk profilering «basert på generell og ofte usikker erfaring knyttet til risiko for tvangsekteskap».
Omtrent 80 prosent av avslagene gjelder kvinner , og for landene nevnt av departementet, som er Tyrkia, Pakistan, Iran, Irak, Afghanistan, Marokko, Eritrea og Somalia, er avslagsprosenten nær hundre, skriver Advokatforeningen.
Det vises til praksis fra EMD, fra EU og fra FN-organet The Committee on the Elimination of Racial Discrimination (CERD).
«Advokatforeningen mener at det er grunn til å se med bekymring på deler av norsk familieinnvandringsregulering og dets forhold til diskrimineringsvernet nedfelt i en rekke menneskerettslige instrumenter», skrives det i oppsummeringen.
Oppsummeringen viser til at retten til familiegjenforeningen må anses som vesentlig for en vellykket integrering av innvandrere i deres nye land.
At regelen så tydelig er knyttet til opprinnelse og etnisk tilhørighet, uten at dette fremstår som objektivt begrunnet, mener foreningen er særlig bekymringsfullt — og mener det er grunn til å tvile på om forskjellsbehandlingen er lovlig.
«Fagmiljøenes tydelig uttrykte skepsis til 24-årskravets egnethet til å forhindre tvangsekteskap og risiko for ytterligere overgrep mot (reelle) ofre for tvangsekteskap gir grunn til tvil om forskjellsbehandlingens lovlighet», skrives det i uttalelsen.
Her kan du lese hele uttalelsen.
