Foto: Antirasistisk senter
Nylig var en uavhengig arbeidsgruppe i FNs kommisjon for menneskerettigheter på undersøkelsesbesøk i Kristiansand, Bergen, Trondheim og Oslo. Fire dager før FN-dagen mot rasisme, slår gruppen fast i en pressemelding, at mennesker med afrikansk opphav opplever diskriminering og forskjellsbehandling i skolen og arbeidslivet. Selv om Norge har et politisk og institusjonelt rammeverk mot rasisme og gode tiltak for å møte hatkriminalitet, slik det påpekes av FN-ekspertene.
– Likevel møter folk med afrikansk opphav raseprofilering, hatefulle ytringer, rasistisk mobbing på skolene, barrierer i jobbsammenheng og tvangsfjerning av barn gjennom barnevernet, skriver de i uttalelsen etter besøket.
I desember i fjor arrangerte Antirasistisk senter et folkemøte, der nordmenn med afrikansk opphav ble invitert av FN-ekspertene i arbeidsgruppen, med navnet Working Group of Experts on People of African Decent til å «rapportere direkte til det høyeste nivået i FN».
Antirasistiske organisasjoner sier til Utrop at de ikke er overrasket over funnene fra FN-ekspertene, og oppfordrer regjeringen om å handle.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffrey, sier til VG mandag denne uken at de tar FNs uttalelser på alvor.
– Vi vet at både barn, unge og voksne opplever rasisme og diskriminering i Norge, at flere ulike minoriteter opplever hets. Ingen skal oppleve rasisme og forskjellsbehandling i Norge, og vi tar på alvor når noen opplever dette på grunn av opprinnelsen sin.
Jaffrey sier videre til avisen at innsatsen mot rasisme og diskriminering er høyt prioritert, og at regjeringen la frem en handlingsplan med 50 tiltak mot rasisme og diskriminering i fjor. Hun sier de vil sette seg godt inn i den foreløpige rapporten, og gi tilbakemeldinger på innholdet og utformingen fram mot den endelige rapporten som legges frem i september.
Behov for opplæring i skolen
Hatem Ben Mansour, daglig leder på Antirasistisk senter, sier til Utrop at rasisme bør tas på alvor.
– Vi mener dette må tas på alvor når de de slår fast at norsk-afrikanere diskrimineres på nær sagt alle samfunnsområder. Det kom frem under møtet vi holdt, samt i de andre byene arbeidsgruppen besøkte med strukturell diskriminering, grove og dypt sjelsettende enkelt-eksempler på rasisme og diskriminering, som man kan se tydeliggjort i FN-uttalelsen.
– Hva kan regjeringen gjøre?
– Slik det påpekes i FN-uttalelsen, mener vi at det er behov for opplæring og trening i kultursensitivitet til lærere, og at det bør være pensum om afrikanere, afrikansk historie og afrikanske bidrag til global utvikling i skolevesenet. Vi tror det trengs rutiner og opplæring til lærere og administratorer for å dokumentere, rapportere og håndtere alle klager på rasisme, rasistisk og diskriminerende språkbruk og oppførsel på skole og aktiviteter inkludert idrett, sier Mansour.
Det samsvarer også med en ny Bufdir-rapport, på oppdrag fra Proba samfunnsanalyse, lansert i dag på den Nasjonale konferansen om rasisme på Litteraturhuset i Oslo. I den kommer det frem at ungdom ønsker mer opplæring, etterutdanning for lærere og bedre varslingsruter på skolen. Mansour mener også kritikken bør taes med i anbefalingene som kom etter Politiets pilotordning med kvitteringsordning i Oslo.
Også leder av Minotenk, Linda Noor, mener dette stemmer overens med tilbakemeldinger de får i sitt arbeid mot rasisme, særlig opp mot skolene.
– Regjeringen bør satse på antirasistiske skoler. Skolene er vår beste arena til å jobbe systematisk mot rasisme og gruppebaserte fordommer. Forskning viser at kompetanseheving ikke er nok, men at en også må jobbe med antirasisme i praksis, sier Noor til Utrop.
I likhet med Mansour, er hun ikke overrasket:
– Har man i tillegg flere utsatte identiteter, som for eksempel melaninrik og muslim, er det enda større sannsynlighet for at ens liv kan preges av rasisme og gruppe-fiendtlighet i ulike former.
