Foto: Victoria Åsne Kinsella
Politiet i Oslo har avvist en klage fra flere eritreiske flyktninger om aggressiv og hensynsløs behandling og unødig bruk av tåregass under en demonstrasjon på Bryn i Oslo 25. mai.
Det norsk-eritreiske miljøet er preget av en dyp og eskalerende konflikt. På den ene siden har du de som er opposisjonelle til regimet i landet. På den andre siden er de som enten støtter det samme regimet eller som ikke tar stilling til politikk.
Eritrea regnes som et av verdens verste diktaturer, og FN anklager landet for omfattende menneskerettighetsbrudd. Det har ført til at en tredjedel har flyktet fra landet.
Mange av de som demonstrerte i Oslo har rømt fra den livsvarige militærtjenesten landet opererer med.
De protesterte nå mot feiringen av Eritreas nasjonaldag fordi de mente arrangementet var til støtte for Eritreas militærregime.
Politiet var også forberedt på opptøyer, og stilte med beredskap.
Men da det samlet seg rundt førti demonstranter i området, mistet politiet etterhvert kontrollen og måtte tilkalle forsterkninger. Situasjonen utviklet seg deretter til å bli en av de største politiaksjonene i Oslo i år.
Ifølge politiets dokumentasjon som Utrop har fått innsyn i, brukte politiet alle ledige enheter i Oslo politidistrikt. Noen ble kalt inn fra fritid. Politiet fikk i tillegg bistand fra nabodistrikt og mobiliserte 30-40 betjenter med kompetanse på demonstrasjoner. Det ble også satt inn helikopter.
Etterhvert som situasjonen eskalerte, ga innsatsleder Brian Skotnes ordre om å utstyre betjentene med skytevåpen, tåregass-spray, tåregass-bomber og å ta av munnkurven på hundene.
Politiet forsvarer maktbruken med at demonstrantene fremsto som aggressive og organiserte og at forsøk på dialog ikke nådde frem. Flere politibetjenter ble truffet av steiner, og noen plukket opp stokker og slo og sparket biler. Til slutt var de helt klart i mindretall og uten kontroll, og måtte da ty til ulike maktmidler for å håndtere situasjonen.
Demonstrantene hevder imidlertid at de i utgangspunktet var fredelige, ubevæpnet og utgjorde ingen trussel.
«Vår protest besto i å rope til festdeltakerne for å vise vår motstand mot deres støtte til diktaturet», står det i klagen.
Demonstrantene ropte blant annet: «avlys festen» og «nei til diktatorfest i Oslo».
I klagen står det videre:
«vi ble møtt med hester og hunder, samt overdreven bruk av tåregass rett i ansiktet. Flere falt om, og noen eldre demonstranter ble utsatt for ekstra tåregass, noe vi anser som hensynsløst og uprofesjonelt.»
Politiet viser hevder på sin side at demonstrantene var relativt unge. Og at det bare var de mest aggressive som ble utsatt for tåregass.
Gebregziabher Petros som har sendt inn klagen på vegne av demonstrantene. Han representerer «den blå bølgen», en verdensomspennende bevegelse av opposisjonelle mot myndighetene til Eritrea. Han sier at de den gode dialogen de hittil har hatt med politiet, nå er ødelagt.
– Vi har samarbeidet godt med politiet under tidligere demonstrasjoner både i Oslo, Bergen og andre byer de siste to årene. Men vi har ikke møtt en så aggressiv politioperasjon noen sinne, sier han.
Den manglende selvkritikken har nå ført til at tilliten til politiet er brutt.
Og legger til:
– Den manglende selvkritikken har nå ført til at tilliten til politiet er brutt.
Seks personer ble pågrepet og det har blitt opprettet straffesaker. Disse har fått bøter med subsidiær fengselsstraff om det ikke er mulig å betale beløpet.
Petros er ikke en av de som ble pågrepet, men han uttaler seg på vegne av demonstrantene. Han sier at de som er bøtelagt ikke ønsker å godta foreleggene.
Men de tør de likevel ikke gjøre noe annet enn å godta straffen, fordi saken da blir sendt videre til retten.
Og taper de her, vil straffen også øke. Og jo høyere en straff er, jo større følger har det for et fremtidig statsborgerskap. Dette fordi Norge opererer med en såkalt «karenstid». Som er en periode der du ikke kan få statsborgerskap.
Utrop kjenner ikke til alle omstendigheter rundt oppholdsstatus og størrelsen på bøtene til de tiltalte.
Men eksempelvis vil en bot på kr. 8000 med en subsidiær fengselsstraff på 8 dager, ikke påvirke en statsborgerskapssøknad. Men øker denne til 10 dager, blir det 2,5 år å vente. Kilde UDI.
Håper byrådet følger opp
Demonstrantene skriver avslutningsvis i klagen at slike hendelser med all sannsynlighet vil skje fremover.
«Vi forventer lignende situasjoner i fremtiden, da regimetilhengerne vil fortsette med fester og pengeinnsamling til diktaturet i Eritrea», står det i klagen.
De vil imidlertid bidra til å begrense konfrontasjoner, og ønsker en god dialog med politiet.
I tillegg sier Petros at de har innledet et samarbeid med byrådsleder i Oslo, Eirik Lae Solberg (H), og hadde et møte med han i juni. Solberg er er kopiert på klagen til Oslopolitiet.
– Det var et fint møte, og vi håper på en god dialog fremover, sier Petros.
Det har ikke lykkes Utrop å få en kommentar fra Solberg.
– Må være åpne om frykten
Akhenaton Oddvar de Leon er leder av Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og har hatt tett dialog med politiet i rundt tretti år.
Han understreker at han ikke kan kommentere denne aksjonen spesielt. Men sier på generelt grunnlag at politiet ofte setter inn økt beredskap eller har forhøyet psykisk beredskap i situasjoner der det er minoritetspersoner involvert.
– Politiet og Politihøgskolen må ha en diskusjon internt og faglig i forhold til “crowd control” når det er mange med minoritetsbakgrunn til stede. Det som er viktig for politiet, er å håndtere det på en profesjonell måte slik at det ikke eskalerer, sier de Leon.
Han understreker også at politiet er den profesjonelle parten.
– De trener på slike situasjoner, sier de Leon.
Og legger til:
– Hvis demonstranter eller andre tror at de møter et uprofesjonelt og aggressivt politi ofte, hva da? Dette vil gå utover tilliten til politiet som institusjon, sier han.
Han har også møtt mange politibetjenter som sier at de føler større frykt når de treffer mennesker med minoritetsbakgrunn enn når de treffer etniske nordmenn.
– Jeg møter enkelte tjenestemenn som innrømmer at denne angsten er noe som kan gå utover profesjonaliteten, sier de Leon.
Da mener han politiet bør spørre seg hvor utbredt denne angsten er. Og løfte dette tabuet internt.
– Hvis en ikke er åpen om denne frykten, kan den heller ikke bearbeides. Politibetjenter er også mennesker og kan være redde. Du er heller ikke nødvendigvis rasist selv om du har angst, legger han til.
Politiet trenger mer fokus på mangfoldskompetanse i trening
Politiet trenger også mer fokus på mangfoldskompetanse i trening , mener de Leon.
– Dette kan gå på for eksempel hvordan politiet tolker kroppsspråket til folk, at noen gestikulerer eller snakker på med en viss tone. Da er spørsmålet om dette oppfattes som farligere eller mer aggressivt enn når Ola og Kari snakker til dem, sier de Leon.
Og legger til avslutningsvis:
– Politiet som institusjon må også ha et stab som reflekterer dagens samfunn.
Forstår kulturelle koder og gebrokkent norsk
Mariann Stærkebye Leirvik er forsker på Oslo Met, og forsker på politiets arbeidsmetoder og praksis. Hun studerer blant annet etnisk mangfold som en ressurs, rasisme og politiets kontrollpraksis- og maktbruk.
Utrop Leirvik spør hva som skal til for at mangfold blir en kilde til utvikling og forandring hos politiet.
– Kompetansen og perspektivene er nødt til å nå oppgaveløsningen ved at man gjør endringer på måten politiarbeidet gjøres, sier hun.
Og det er det ut fra forskningen hennes lite som tyder på at det gjør.
Leirvik har blant annet gjort feltarbeid der hun fulgte politibetjenter med minoritetsbakgrunn i arbeidet.
– Det er først og fremst sånn at politifolkene med minoritetsbakgrunn bruker kompetansen til å gjøre jobben bittelitt annerledes. De språklige og kulturelle ressursene de besitter blir en ressurs i møter med personer med minoritetsbakgrunn, sier hun.
Hun så også eksempler på at betjenter med minotitetsbakgrunn videreformidlet kompetansen til kollegaer. Og at de også utfordrer stereotypiske forestillinger.
Men mange kan bli enda mer bevisst i forhold til hvilken kompetanse de selv sitter på, ifølge Leirvik.
– De har ikke lært seg hvordan de skal snakke om egen mangfoldskompetanse. Og det er også noe de ikke alltid har et like bevisst forhold til, men som de bare gjør.
Hun mener dette er noe som bør få mer oppmerksomhet.
– De trenger et språk for dette, slik at de kan bli enda mer bevisst hva slags kompetanse de har og hvordan den kan brukes. Men også hva slags dilemmaer de kan komme opp i, ved å bruke kompetansen, sier hun.
Og legger til:
– Dette er noe man kunne ha hatt fokus på i politiutdanningen.
– Hva er eksempler på mangfoldskompetanse?
– Betjentene med minoritetsbakgrunn har gjennom foreldre og andre slektninger helt ubevisst lært en rekke kulturelle koder og normer. Dette er en kunnskap som kan brukes i møter med befolkningen med lik eller liknende kulturbakgrunn, sier hun.
Leirvik sier at dette gjelder også ikke-verbale kulturelle uttrykksmåter.
– Det handler både om å forstå hva de politiet er i kontakt med formidler gjennom det ikke-verbale, men også at man selv kommuniserer ikke-verbalt.
Flere av betjentene hadde i tillegg til å snakke flere språk, også generell kompetanse i å forstå mennesker som ikke har norsk som morsmål.
– De kan skjønne mer av det som sies, fordi de er mer vant til å høre folk snakke gebrokkent. Eller de kjenner til setningsoppbygging i enkelte regioner, sier hun.
Hun sier at også det å ha en oppvekst i utsatte boområder som for eksempel Groruddalen eller Fjell i Drammen, kan gi en egen kompetanse.
– Det gjør at de gjennom sosialiseringen har har lært måter å stå på», «gå på» og snakke på. De har lært småord i ulike språk, og kjenner ungdomskulturen i disse områdene, sier hun.
Hun sier at noen av informantene også påpeker at også etnisk norske fra slike områder kan ha noe av den samme kunnskapen.
– Dette er en kunnskap eller væremåte som setter seg i kroppen og blir en ressurs man spiller på, noen ganger bevisst, andre ganger mer ubevisst, sier Leirvik.
Politihøgskolen: lærer om menneskesyn, migrasjon og kulturforskjeller
Utrop spør Politihøgskolen om i hvilken grad håndtering av egen angst, frykt og stress er en del av politiutdanningen. Vi spør også om en eventuell personlig frykt for minoritetspersoner og miljøer noe som blir problematisert.
Philip Tolloczko er leder for Bacheloravdelingen ved Politihøgskolen Oslo, og svarer i en e-post. Han presiserer at han ikke kjenner til eller uttaler seg om politiets håndtering av denne demonstrasjonen, men uttaler seg på generelt grunnlag.
– Studenter lærer hvordan stress oppstår og forebygges gjennom stressmestring, herunder også angst. De kan anvende ulike stressmestringsstrategier, samt håndtere egne og andres stressreaksjoner i operativt politiarbeid.
– Er det å tilegne seg kunnskap om minoritetsmiljøer og kulturelle forskjeller en del av utdanningen i operativt politiarbeid?
– Studentene lærer om verdier, menneskesyn, kultur, migrasjon og kulturforskjeller. De har tema som diskriminering og rasisme, sier Tolloczko.
Han sier det også er relevant å trekke frem at de lærer om politiets arbeid i en global verden, med fokus på utfordringer ved politiets utlendingskontroll.
Videre kan studentene vurdere prosessrettferdig arbeidsmåte i lys av makt, hensiktsmessighet og etiske hensyn.
– Det understrekes at flere innholdselementer i utdanningen er relevante, som for eksempel etikk. Videre kan andre elementer i utdanningen bidra til å adressere disse temaene, herunder personlighetstest ved opptak og egen egnethetsvurdering, sier Tolloczko.
Politiet: Har god kulturkompetanse
Da Utrop kontaktet politiet tidligere i sommer, sier Morten Strand, politiinspektør og leder for Oslo-politiets felles enhet for operativ tjeneste, at politiet kjenner godt til det norsk-eritreiske miljøet. Og understreker at politiet har god kulturkompetanse. På spørsmål om politiet vurderte å sette inn flere betjenter med minoritetsbakgrunn, sier han at politiet ikke pleier å gå ut med etnisiteten til betjentene.
Utrop spør nå politiet i Oslo om frykt for minoritetspersoner ble problematisert i forkant av en mulig demonstrasjon denne dagen. Vi påpeker spesielt at flere av demonstrantene har militær trening da de har flyktet fra Eritreas livsvarige militærtjeneste.
I tillegg spør vi om det har vært en dialog mellom de polititjenestepersonene som ga bøter og de som mottok disse. Vi påpeker da at vi spør spesielt om dette fordi demonstrantene opererer med en høy risiko i forhold til norsk statsborgerskap.
Vi har også spurt hvor mange politibetjenter totalt som var til stede denne dagen.
Politiet har foreløpig ikke svart på henvendelsen.
De største norsk-eritreiske organisasjonene som arrangerer feiringer av eritreiske merkedager, har flere ganger avkreftet til Utrop at de har noen forbindelser til myndighetene Eritrea.
Mariann Stærkebye Leirvik
Microaggression within the patrol service – a barrier against ethnic representation?
Brita Bjørkelo, Hege H. Bye, Mariann S. Leirvik, Marit Egge, og Jaishankar Ganapathy
Diversity in Education and Organization: From Political Aims to Practice in the Norwegian Police Service
Mariann Stærkebye Leirvik og Hjørdis Birgitte Ellefsen
«Det er ikke oss mot dere» – Etnisitet som ressurs i politiets møter med etnisk minoritetsungdom
