Foto: privat
- Nasser ofret alt for ytringsfriheten - 27.12.2024
- Slik innkvarteres Norges mest sårbare mennesker - 27.12.2024
- Trossamfunn viktig informasjonskilde under pandemien - 19.11.2024
– Vi flyktet fra undertrykkende regimer i våre hjemland for å finne trygghet og menneskerettigheter i Norge. Dessverre føler vi nå at vi står overfor en ny form for undertrykkelse, hvor våre liv og stemmer ikke betyr noe.
Det skriver beboerne i Holmestrand asylmottak i en e-post til Utrop.
Asylmottaket ble høsten 2023 godkjent for en tidsbegrenset periode på to år.
Vi besøker mottaket i Holmestrand sentrum sammen med lokalpolitiker Stian Øverbye (Rødt). Øverbye er medlem i kommunestyret i den høyrestyrte kommunen.
– Vi lokalpolitikere har ikke så mye vi skal ha sagt, da dette er et statlig ansvar. Men vi ser jo at boforholdene ikke er anstendige og derfor må vi reagere, sier Øverbye.
Han påpeker også at boligprisene i Holmestrand nesten har doblet seg på ti år, og at innbyggerne blir mer velstående. Noe som gjør at kontrasten til asylmottaket blir enda større.
Redde for brann
Det er spesielt det gamle trebygget beboerne mener har uakseptable boforhold.
Der bor det rundt 60 personer. Blant disse er det både ukrainere, palestinere, syrere og tyrkere. Flere er barn, noen nede i to-årsalderen.
Beboerne viser oss komfyrer som ikke virker, tette toaletter og lamper som ikke slår seg på.
De forteller om et soverom der lyset ikke virket i en uke.
De sier også at det på grunn av dårlig vedlikehold og slitasje, er det vanskelig å holde lokalet rent.
I tillegg påpeker de at sikringene i det utdaterte elektriske anlegget hele tiden slår seg ut på grunn av overbelastning. De er derfor redde for brann.
De understreker imidlertid at de ikke ønsker å fremstå som utakknemlige og at de er glade for å ha kommet til et trygt land.
På spørsmål om de føler seg trygge og ivaretatt i mottaket, er det imidlertid ingen som svarer bekreftende på det.
Noen sier de likevel ikke tør å melde fra om problemer.
De frykter særlig at om de er for kritiske vil det påvirke asylsøknaden. De fleste på mottaket kommer fra land der korrupsjon er utbredt, og myndighetene ikke til å stole på.
– Systemet prioriterer ikke vår sikkerhet
Abdulrahman Haratah (19) fra Syria sier de også har hatt problemer med oppvarmingen som for en tid tilbake sluttet å fungere i tre dager. På grunn av kulde hentet noen av beboerne ovner fra hovedbygningen over til det gamle trebygget.
Ovnene ble da satt direkte på gulvet uten tilsyn av kvalifiserte personer for å sikre trygg bruk, ifølge Haratah.
– I tre dager levde vi i frykt for en potensiell brann som kunne kostet oss livet. Selv om oppvarmingen til slutt ble reparert, avslørte denne episoden hvor sårbare vi er i møte med et system som ikke prioriterer vår sikkerhet, sier han.
Verst for de enslige
Han bor i byggets andre etasje sammen med broren og flere andre enslige.
Han mener de i praksis ikke noe privatliv.
Noe han påpeker er en menneskerett i henhold til den Europeiske menneskerettighetskommisjonen (EMK) Artikkel 8.
Fire personer bor sammen på små og trange rom der det ikke er plass til private gjenstander, ifølge Haratah.
Når de da trekker til fellesarealene, er det liten plass til å samles.
Kjøkkenbordet har plass til seks personer. De har heller ikke spisebord. To sofaer måtte fjernes på grunn av at en beboer hadde skabb. De har ikke blitt erstattet, og beboerne ordnet derfor med transport av en gratis sofa på Finn.
I tillegg mener han det er mangel på fasiliteter.
De har et toalett og to fungerende dusjer på 26 personer. I praksis kan bare en person dusje om gangen, på grunn av religion og ønske om privatliv.
– Trist
Stian Øverbye synes ikke mennesker skal leve under slike forhold.
– Dette er fryktelig trist. Og jeg hadde blitt deprimert over å ha så lite privatliv, sier han.
Og legger til:
– Vi må ta et oppgjør med at kommersielle aktører prioriterer profitt over velferd, som vi ser et skrekkeksempel på her. Ikke minst så må staten følge opp boforholdene ordentlig – om dette anses å være i tråd med regelverket, så må regelverket endres.
Øverbye synes imidlertid det er fint at beboerne virker å ha samhold og et godt miljø seg imellom.
– Jeg vil prøve å få til flere aktiviteter på senteret. Jeg visste heller ikke at det bodde så mange unge her, sier han.
SV: – UDI må rydde opp
Også andre partier reagerer på forholdene i asylmottaket
Styret i Holmestrand SV kommenterer saken på bakgrunn av bildedokumentasjon fra Utrop.
– Vi kjente ikke forholdene ved mottaket fra før. Slik de framgår av Utrops e-post med vedlegg, er de uverdige. Dette må direktoratet uten tvil rydde opp i. De som driver mottaket, må få ultimative krav fra direktoratet om at mottaket straks blir oppgradert til en anstendig standard, skriver styret i en e-post.
Frp: – skal ha anstendige boforhold
Hovedutvalget for helse, omsorg og mestring skal ta opp boforholdene i kommunens to asylmottak i neste møte. Dette er med bakgrunn av oppslag i lokalavisen Jarlsberg, som omtalte denne saken først.
– Til neste møte har jeg bedt administrasjonen kalle inn representanter for begge asylmottakene i kommunen. Dette for å få mer informasjon om situasjonen i mottakene. Det skal være verdige forhold for beboerne i flyktningmottakene våre, sier hovedutvalgslederen Jørgen B. Elstad (Frp) til Jarlsberg.
Blir deprimert
Det har også nylig vært to dødsfall i mottaket. En kvinne tok sitt eget liv. En annen døde av hjerteproblemer. Haratah sier at dette er svært belastende for beboerne.
Han sier de også har forsøkt å klage, både til kommunen, UDI og en rekke andre instanser.
– Våre klager blir enten ignorert eller møtt med overfladiske svar uten handling, sier Haratah.
Han hadde forventet at Norge skulle ta bedre vare på sårbare mennesker.
– Holmestrand mottak er nå et sted fylt av sorg, depresjon og håpløshet. De fleste av oss føler at vi er mer tall i et system enn individer med rettigheter og verdighet, sier han.
Han har selv vært på flukt siden han var syv år. Først dro han med familien til Egypt, for så å dra til Norge sammen med broren.
– Hvordan er det å flykte fra krig og leve under slike forhold?
– Det er ikke så stor forskjell bortsett fra at det er et trygt land, sier Haratah.
Nå er også asylsøknadene fra Syria satt på vent på grunn av at norske myndigheter skal avgjøre om det er trygt for noen å returnere.
– Jeg går rundt her i disse deprimerende forholdene der hver dag er den samme. Og det går utover den mentale helsen. Jeg vil bare komme igang med livet mitt, sier Haratah.
UDI: ikke bekymret
Beboerne har sendt en epost til UDI og flere andre mottakere.
Vi spør UDI om dette har blitt fulgt opp som et varsel.
– UDIs mottaksoppfølger har fulgt opp alle henvendelser fra mottaksbeboere, også denne. Alle punktene har vært sjekket ut med ledelsen i Holmestrand mottak og svarene derfra har vært tilfredsstillende og i henhold til kontrakt. Mottaksoppfølger har selv vært i Holmestrand og sett på lokalene, og mottaksoppfølger er ikke bekymret etter befaringen, skriver direktoratet i en e-post.
Vi viser til Internkontrollforskriften § 5, som gjelder for beboere ved asylmottak.
Dette innebærer at asylmottaket også har ansvar for beboernes helse, miljø og sikkerhet. På samme måte som en arbeidsgiver har for arbeidstakere.
Det stilles strenge krav til både medvirkning og dokumentasjon. Blant annet skal virksomheten:
- sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer
- sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes
- kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene.
Det følger av Internkontrollforskriften at beboerne skal få informasjon om risikoreduserende tiltak på et språk de forstår.
– Hvordan forsikrer UDI seg om at asylmottaket forholder seg til forskriften?
– UDI stiller krav om at asylmottaket skal sikre at arbeidet med sikkerhet er i tråd med kravene i internkontrollforskriften § 5. UDI kan etterspørre dokumentasjon, og kan også kontrollere dette på våre egne kontroller.
Utleier: – enkelt, men akseptabelt
Utrop tar kontakt med Apartments AS, som drifter asylmottaket på oppdrag fra UDI. Daglig leder Svein Aarum svarer i en e-post.
– Hvordan vil du beskrive standarden på mottaket?
– Vi tilfredsstiller kravene fra UDI om å tilby et enkelt, men akseptabelt innkvarteringstilbud som dekker beboernes grunnleggende behov, samt behovet for trygghet og sikkerhet, i tråd med generelle krav til drift av mottak. Vi følger etter beste evne opp UDIs retningslinjer for standarden på boforhold. Renhold, orden og ryddighet er et felles ansvar som vi deler med beboerne, og vi oppfordrer alle til å bidra til et godt bomiljø.
Han opplyser videre at de har vedlikeholdsplaner i tett samarbeid med huseier for å sikre at eventuelle utfordringer håndteres raskt.
– Samtidig må vi operere innenfor økonomiske rammer og ta hensyn til at bygget er fredet og verneverdig, noe som gir oss enkelte begrensninger når det gjelder utbedringer og oppgraderinger.
– De som bor på mottaket er noen av verdens mest sårbare mennesker. Og kommer til et av verdens rikeste land. Burde de ikke da tilbys bedre forhold?
– Som driftsoperatør for mottaket er vår rolle å sørge for at beboerne har en trygg og forsvarlig hverdag, i henhold til UDI sine krav og retningslinjer. Vi anerkjenner at mange beboere har bakgrunner som gjør dem ekstra sårbare, og vi arbeider kontinuerlig for å møte deres behov innenfor de rammene vi har.
– Beboerne har selv fått en sofa på Finn og ordnet med levering. Er det deres ansvar?
– Det er vår oppgave å sørge for at fellesarealene er tilstrekkelig utstyrt. Ved etableringen av mottaket for et år siden ble det kjøpt inn 29 sofaer og loungestoler.
Han viser til kvittering på dette som Utrop har fått tilsendt.
– I tillegg har vi både mottatt og kjøpt inn andre møbler etter behov. Vi er likevel klar over at det alltid kan være rom for forbedringer, og vi vurderer kontinuerlig hvordan vi kan tilpasse oss beboernes behov på best mulig måte.
– Beboerne sier de har mistet varmen et par ganger i det siste. Fungerer alt det elektriske som de skal?
– Trebygningen varmes inntil videre opp med en oljebrenner. I samarbeid med huseier er det bestilt og planlagt en ny moderne varmesentral som vil erstatte det eksisterende anlegget så snart som mulig.
Aarum understreker at de gjennomfører jevnlige kontroller av det elektriske anlegget for å sikre at alt fungerer som det skal.
– Eventuelle feil håndteres fortløpende i samarbeid med huseier, og dersom det oppstår avvik, sørger vi for at nødvendige utbedringer gjennomføres så raskt som mulig.
– Hvordan følger asylmottaket opp internkontrollforskriften?
– Vi har skriftlige rutiner for å ivareta helse, miljø og sikkerhet i henhold til internkontrollforskriften og UDIs krav. Disse rutinene er kjent for de ansatte og kommuniseres til beboerne ved behov.
På spørsmål om Utrop kan få innsyn i rutinene, sier Aarum at de dessverre ikke kan dele interne dokumenter eksternt.
– Men vi forsikrer at de blir fulgt nøye og er gjenstand for jevnlig oppdatering, sier han avslutningsvis.
