Sultestreiken i norske asylmottak fortsetter: – Syria vil være ustabilt i lang tid, ifølge professor

– Det ser ut til at livene våre ikke har noen verdi i Norge, sier Uwais Hasan til Utrop.

Til sammen sultestreiker rundt sytti asylsøkere i fire ulike mottak.

De femten asylsøkerne i Storslett mottak i Troms har nå sultestreiket i ti dager. De har kun inntatt vann og ingen næringsstoffer.

Hasan har selv avbrutt sultestreiken fordi han ikke holdt ut smerten og fordi han har et underliggende helseproblem. 

I følge Den norske legeforeningen kan et menneske klare seg uten næring i 3-5 uker. Helsepersonell har plikt til å gripe inn når det er påtrengende nødvendig.

Se intervju med Legeforeningen lenger nede i artikkelen.

Noen har ventet i to år

De sultestreikende asylsøkerne krever at UDI starter å behandle asylsøknader fra Syria. 

De har vært i bero siden Assad-regimets fall 8. desember i fjor. 

De vil også ha en raskere behandling av søknadene.

– Det er personer som har oppholdt seg mer enn to år i Norge uten å gjennomføre et asylintervju, sier Hasan.

Nå ser de for seg et langt opphold i mottakene uten avklaring på å om de får bli i Norge.

For de har ingen tro på at det blir trygt å returnere til Syria på lang tid.

– Selv om noen områder er relativt mer stabile, er situasjonen i landet farlig av flere grunner, sier Hasan.

UDI sier de følger situasjonen nøye, men kan ikke si noe om hvor lang tid det tar før behandlingen av søknadene kan gjenopptas.

Professor: – vil ta lang tid

Utrop spør Brynjar Lia, som er professor i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, om å beskrive situasjonen i Syria.  

(se hele beskrivelsen av situasjonen fra professoren til slutt i artikkelen)

– Situasjonen i Syria er fremdeles veldig uoversiktlig og ustabil, sier Lia i en e-post til Utrop. 

Han sier at landet er et lappeteppe av ulike soner. Og at det er konflikter, kamper og angrep på flere fronter.

– Tyrkia har lenge hatt pågående militæroperasjoner i nordøstlige Syria rettet mot det kurdiskdominerte selvstyret, der også tyrkiskstøttede syriske militsgrupper deltar. Disse kampene har tatt flere hundre menneskeliv de siste to månedene, sier Lia.

Han nevner videre mye kriminalitet med voldsbruk og kidnappinger mot løsepenger. I tillegg til tilstedeværelse av narkotikasmuglere med stor voldskapasitet, og jordanske flyangrep mot disse.

– Det er også en mulig økende forekomst av hevndrap knyttet til klankonflikter eller rettet mot personer som knyttes til de avsatte Assadregimet, sier Lia. 

– Hvordan vurderer du situasjonen fremover?

– Det vil ta lang tid før situasjonen stabiliserer seg og hele Syria kommer under én statsmakt. 

Lia påpeker også at regjeringen har en lang vei å gå når det gjelder å bygge opp tilstrekkelige store politi- og sikkerhetsstyrker. Det for å kunne håndheve lov og orden over hele landet på en profesjonell måte. 

– Mange av de politifolkene som nå utdannes er også helt ferske med svært lite politierfaring eller opplæring. Det reduserer ikke bare deres evne til å bekjempe kriminalitet effektivt, men øker også faren for overgrep. Som i sin tur kan utløse uro og protestbølger.

Professoren understreker videre at lever den syriske befolkningen fremdeles lever i det vi kan kalle «hvetebrødsdagene» der gleden over at det brutale Assadregimet er endelig er borte er så stor at man velger å overse det daglige slitet i et krigsherjet land. 

– Denne tålmodigheten vil imidlertid ikke vare uendelig. 

Han sier videre at prosessen mot å etablere et legitimt overgangsstyre er godt i gang, blant annet med Den nasjonale dialogkonferansen som ble avsluttet i går.

– Men de daglige utfordringene når det gjelder mangel på strøm, omfattende fattigdom, store områder i ruiner, nedslitt infrastruktur, etc. vil over tid tære på tålmodigheten og kunne føre til mye sosial uro, sier professoren.

– Er Syria er klar for en masseretur av flyktninger? 

– Etter mitt skjønn er ikke Syria klar for det, sier Lia.

Det vil i stedet lett kunne forverre situasjonen i landet, ifølge professoren.

– I stedet bør syriske flyktninger få muligheten til å besøke landet for å utrede og forberede en fremtidig tilbakereise, en praksis som flere land allerede har etablert, etter det jeg forstår. Som i Tyrkia og Frankrike, sier Lia avslutningsvis.

– Kan eksplodere når som helst

– Det er urett å sette folks liv på vent. Hva om denne skjøre (u)stabiliteten holder seg i fem eller ti år? det minste UDI kan gjøre er å gi folk rett til utdanning og jobb mens de venter, ellers blir det en langsom død, sier Zeina Bali, til Utrop.

Bali er er selv fra Syria og kom til Norge i 2015. Hun er daglig leder i Masahat. Det er en forening som jobber for å formidle kultur, kunst historier og kunnskap fra Midtøsten og Nord-Afrika.

Hun besøkte nylig Syria for første gang på tolv år, og tilbrakte omtrent en måned der mellom desember og januar.

Bali sier at selv om mange er håpefulle er situasjonen svært ustabil. 

– Ja, Assad er borte. Og da er den største årsaken til at millioner av syrere ikke var trygge også borte. Det er ikke lenger vilkårlige arrestasjoner, tønnebomber eller militær verneplikt, men landets stabilitet er fortsatt svært skjør, sier hun.

Hun viser til at den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock dukket opp i skuddsikker vest under sitt besøk i Syria, noe som også understreker hvor utrygg situasjonen fortsatt er.

– Det foregår små kriger på mange fronter, og denne situasjonen kan eksplodere når som helst, sier Bali.

– Hvordan opplever syrere som bor i Syria situasjonen? 

– Det varierer mellom mennesker og områder. Det er en generell følelse av lettelse over at de største grusomhetene er over, men mange mindre skrekkscenarier gjenstår. Folk er økonomisk utmattet, noen sørger over sine tap, og andre lever i frykt. Det er mange initiativer og tegn som kan gi håp, men det er ikke alt som er gledelig og festlig, sier Bali.

Helsepersonell kan måtte gripe inn

– Et menneske kan klare seg i 1-2 uker uten væske og 3-4 uker uten næring, skriver Svein Aarseth, Leder i Rådet for legeetikk i Den norske legeforening i en e-post.

– Hva skal til for at medisinsk personell har plikt til å gripe inn og gi behandling? 

– Sultestreik er spesielt nevnt i pasient- og brukerrettighetsloven og er ikke ukjent i  asylmottak, sier Aarseth.

Da har pasienten på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å avbryte en pågående sultestreik.

– Dette skal veies opp helsepersonells plikt til å skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. 

Aarseth påpeker at da skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.

– Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser, sier Aarseth.

Han sier det vil være viktig for helsepersonellet å følge med, forklare risiko og eventuelt tilby behandling når  personen måtte ønske det. 

Plikten gjelder ikke når annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.

Aarseth viser her til:

• Helsedirektoratets kommentarutgave til Pasient- og brukerrettighetsloven), kapittel 4, § 4-9, Pasientens rett til å nekte helsehjelp i særlige situasjoner, 
• Artikkel i Tidsskrift Dnlf: Sultestreikende asylsøker – hvor langt går pasientens rett til å nekte behandling?

Professor Brynjar Lias beskrivelse av situasjonen i Syria

Situasjonen i Syria er fremdeles veldig uoversiktlig og ustabil. Landet er et lappeteppe av ulike soner der regjeringsstyrkene kontrollerer de fleste store byene, et kurdiskdominert selvstyret (AANES) styrer i nordøstlige Syria, mens en rekke tidligere opprørere og militsgrupper dominerer andre mindre soner. I tillegg er det fremdeles aktive jihadistopprørere (fortrinnsvis IS) som antas å stå sterkt i de tynt befolkede (ørken-)områdene i sentrale Syria.

På toppen av dette er det flere områder i sørlig Syria som okkuperes av Israel og Israels statsminister har signalisert at landet ikke vil tolerere syriske regjeringsstyrker sør for Damaskus, noe som vil skape et maktvakuum og i neste instans skape økt rom for Iran-støttete og anti-israelske opprørsgrupper i denne regionen.

Tyrkia har lenge hatt pågående militæroperasjoner i nordøstlige Syria rettet mot det kurdiskdominerte selvstyret, der også tyrkiskstøttede syriske militsgrupper deltar. Disse kampene har tatt flere hundre menneskeliv de siste to månedene. Den USA-ledete Anti-ISIL-koalisjonen har også over 2000 soldater i Syria, og disse driver tidvis militære operasjoner mot IS og al-Qaida-opprørere/terrorister, gjerne med droneangrep. Antall droneangrep har økt den siste tiden.

I grenseområdene mot Libanon har det vært en lang rekke sammenstøt mellom Hizbullah-geriljaen og smuglere allierte med Hizbullah på den ene siden, og regjeringsstyrkene på den andre.

Det er også en lang rekke områder i Syria, gjerne i utkanten av eller utenfor de store byene, der det er mye kriminalitet, og noe av denne kriminaliteten innebærer voldsbruk, som f eks kidnappinger mot løsepenger. Narkotika-smugling er fremdeles en stor utfordring i Syria, bl a fordi narkotikabandene har stor voldskapasitet. Jordan har ved flere anledninger gjennomført flyangrep mot narkotikasmuglere i Syria.

Det har også vært en (økende?) forekomst av hevndrap knyttet til klankonflikter eller rettet mot personer som knyttes til de avsatte Assadregimet. I tillegg pågår det omtrent kontinuerlig sikkerhetsoperasjoner fra regjeringsstyrkenes side mot tidligere Assadtilhengere, fortrinnsvis personer som mistenkes for krigsforbrytelser.