Foto: privat
Det har gått rundt tre måneder siden Assad-regimets falt i Syria.
Situasjonen i landet er fortsatt uavklart og uoversiktlig ifølge UDI. Direktoratet vurderer fortløpende om det er trygt å sende asylsøkerne tilbake.
To tusen syrere må derfor vente i mottakene på ubestemt til. Det har ført til en stor sultestreik i asylmottak i hele landet.
Asylsøkerne har ingen tro på at Syria vil bli trygt på lang tid. De sier livet i limbo er en stor belastning og at det for mange sliter på psykisk helse.
Mange har ikke noe å reise tilbake til, og sier de er redde. Noen er også statsløse palestinere, der søknadene har blitt stilt i bero fordi de bodde som flyktninger i Syria før de kom til Norge.
De fleste har avsluttet sultestreiken, men noen fortsetter.
Hassan Youssef i Kirkenes mottak har sultestreiket i rundt ni dager. Og helsen hans blir stadig dårligere.
– Jeg kunne knapt snakke med ham i dag, sier Uwais Hassan til Utrop mandag.
Hasan er bor selv i Ringsaker mottak, og er kontaktperson for de sultestreikende asylsøkerne.
Hasan har tidligere fortalt Utrop at han selv har et selvmordsforsøk bak seg, og sier han vi forsøke igjen om det ikke skjer noe.
I Kirkenes mottak avbrøt to asylsøkere sultestreiken forrige fredag. De hevder selv at dette ble nødvendig på grunn av at de ikke fikk den medisinske oppfølgingen de trengte.
De sier at de ba mottaket ringte en ambulanse, men at den ikke kom.
– Yousef og Amer ble overlatt til sin skjebne. Selv om Yousef hadde en bihuleoperasjon noen dager før streiken og tilstanden hans var svært dårlig, sier Hasan.
UDI og Kirkenes mottakssenter svarer på kritikken lenger nede i saken.
– Menneskerettslig problematisk
Birgit Oline Kjerstad, asyl og flyktningepolitisk talsperson for SV, sier sultestreiken er et fortvilet rop om hjelp.
– Jeg forstår godt mange syrere er dypt fortvilet. Lang tid på saksbehandlingen medfører store psykiske belastninger for de det gjelder. Og det er spesielt vanskelig når søknader blir sett på vent på ubestemt tid, slik tilfellet er for syrerne nå, sier Kjerstad.
SV mener det er alt for tidlig å erklære Syria for trygt, og at det er menneskerettslig problematisk å sette syrere i en slik situasjon.
– Vi kan bare tenke oss selv hvordan det må kjennes ut å vente i årevis og ikke få vite hvor saken står. Samtidig som du ikke får arbeide, forsørge deg selv eller få gå videre i livet, sier Kjerstad.
Hun har derfor i et skriftlig spørsmål bedt justisministeren svare på hva hun har gjort for å stanse den pågående sultestreiken.
Justisministeren: – er delegert til UDI
– Justis- og beredskapsdepartementet har delegert det operative ansvaret for asylmottaksdriften til UDI, samt ansvaret for å behandle søknader etter utlendingsloven, skriver justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i svaret.
Hun viser videre til at en rekke andre europeiske land også har stilt asylsøknadene i bero. Og dermed fattet samme beslutning som UDI.
Aas-Hansen har tillit til at UDI følger opp sultestreik-situasjonen på best mulig måte.
– UDI har erfaring med å håndtere aksjoner som denne sultestreiken, og har kontakt med lokale helsemyndigheter. Direktoratet har tett dialog med driftsoperatørene av berørte asylmottak for å gi de ansatte på asylmottaket råd og veiledning for å ivareta beboerne på en god måte, sier Aas-Hansen.
Hun viser også til at flere aksjoner blitt avsluttet etter dialog med UDI og driftsoperatør.
Aas-Hansen har forståelse for at det er et stort informasjonsbehov blant de berørte.
– UDI har utarbeidet informasjon til syrere på flere språk og gjennomfører digital informasjonsformidling for syrere i asylmottak, ifølge justisministeren.
Kjerstad er ikke helt fornøyd med svaret.
– Det er vel og bra at man får slutt på enkelte av sultestreikene. Men SV mener myndighetene på trappe opp innsatsen ytterligere for å få saksbehandlingstidene ned. Det er bra at det er gitt informasjon til mottakene, men den lange ventetida er ikke forenlig med å behandle folk på en god måte, sier hun.
Justisministeren vil ikke svare Utrop
Utrop spør Justis- og beredskapsdepartementet om en vurdering av håndteringen av asylsakene fra Syria.
– Er ikke dette også et politisk spørsmål? UDI vurderer vel ikke ringvirkningene dette får, men utelukkende hvor trygt det er å returnere til Syria?
Vi viser til eksempler som kilder har nevnt: slitasje på psykisk helse og synkende tillit til Norge i den syriske diasporaen. For mange synker også motivasjonen til å bidra i samfunnet senere når ventetiden trekker ut, påpeker vi.
I tillegg nevner vi at selv om de fleste land i Europa fortsetter å ha asylsøknader på vent, gjelder ikke dette Canada.
– Vi henviser dere til UDI, sier departementets kommunikasjonsavdeling.
Canada og Spania behandler søknader, Frankrike har myknet opp
I tillegg til Canada, fortsetter Spania også å behandle asylsøknader fra Syria.
Frankrike gir unntaksvis syriske flyktninger tillatelse til midlertidig å returnere til Syria for humanitære formål.
Denne avgjørelsen kom etter at gruppen «Freedom of Movement, Right of Return» sendte en forespørsel til Frankrikes president Emmanuel Macron om å bidra til gjenoppbyggingen av Syria. Uten at flyktninger mister rettighetene sine i Frankrike.
UDI svarer
UDI følger nøye med på den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen. Situasjonen er fortsatt uavklart. Derfor har vi heller ikke mulighet til å vurdere hvor farlig det vil være for enkeltpersoner å returnere, sier Torun Mølstad, fungerende direktør i Beskyttelse i UDI til Utrop tidligere i en e-post.
Utrop ber også UDI kommentere situasjonen der to beboere i Kirkenes sier de måtte avbryte sultestreiken på grunn av manglende medisinsk oppfølging.
– Vi har vært i dialog med asylmottaket, og ifølge informasjonen vi har, så har beboerne det gjaldt fått den nødvendige bistanden. Vi er i løpende dialog med mottaksledelsen, som følger opp beboerne og sørger for at de som har behov for det blir fulgt opp av helsetjenesten, sier Veronica Mikkelborg, regiondirektør i UDI, i en e-post.
Kirkenes mottak svarer
Kirkenes mottak kan ikke uttale seg om hvem som er beboere i mottaket på grunn av taushetsplikt.
– Det vi kan bekrefte, er at mottaket fikk en henvendelse fra beboere på vakttelefon, og at den ansatte umiddelbart kontaktet helsetjenesten. Vakthavende lege vurderte at det ikke var fare for liv og helse. Både pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven regulerer i hvilke tilfeller helsetjenesten kan gripe inn ved sultestreik, sier Karina Aule, nestleder Kirkenes mottakssenter i en e-post
Aule sier videre at mottakssenteret har et meget godt samarbeid med helsetjenesten, som har tilbudt frivillig oppfølging av de sultestreikende annenhver dag.
– Vi har stor sympati med beboere som opplever at ventetiden på både asylintervju og vedtak blir lang. Vi har ingen mulighet å påvirke UDIs avgjørelse om å avvente behandling av saker for asylsøkere fra Syria. Avgjørelsen er forårsaket av den uavklarte situasjonen i landet, sier Aule avslutningsvis.
Får ikke nok informasjon
Uwais Hasan er ikke enig i at asylsøkerne får tilstrekkelig informasjon fra UDI.
– Jeg har spurte beboere i flere mottak. Noen sa at UDI sendte dem noen papirer som forklarte at situasjonen fortsatt er uavklart. Andre har ikke mottatt noe fra UDI, men bare blitt bedt om mottaksledelsen å være tålmodige, sier Hasan.
