Foto: Dag Ringdal
- Frankrike øremerker flere mottaksplasser til voldsutsatte kvinner - 03.09.2026
- Utrops utgave 34 – 2026 er ute nå! - 02.09.2026
- Forside av utgave 34-2026 - 02.09.2026
Regjeringen vil utrede tiltak mot såkalt sekundærflytting, altså at flyktninger flytter fra kommunen de opprinnelig ble bosatt i.
Bakgrunnen er at enkelte kommuner, særlig Fredrikstad og Sarpsborg, opplever stor tilflytting av personer som trenger økonomisk støtte og kommunale tjenester.
Regjeringen vurderer to modeller. Den ene er et tidsbegrenset forbud mot å flytte til bestemte områder. Den andre er et generelt, tidsbegrenset forbud mot å forlate den opprinnelige bosettingskommunen.
Det skal vurderes unntak for personer som er selvforsørget eller flytter på grunn av arbeid, utdanning eller hensynet til barnets beste. Begrensningene skal ikke omfatte norske statsborgere.
Etterlyser nyere dokumentasjon
Kritikere mener regjeringen ikke har dokumentert godt nok at et flytteforbud vil gi bedre integrering.
NRK-saken viser til forskning som tyder på at flytting kan føre til bedre økonomiske og sosiale resultater for en del flyktninger.
«Flere av de som flytter bort fra kommunen, går opp i inntekt og klarer seg bedre etter å ha flyttet.»
Fafo-rapporten Flytting etter bosetting undersøkte flyktninger som ble bosatt mellom 2010 og 2023. Blant dem som flyttet, fikk 41 prosent høyere inntekt året etter flyttingen. Rundt 34 prosent hadde uendret inntekt, mens 24 prosent gikk ned i inntekt.
Forskerne understreker samtidig at sekundærflytting kan føre til konsentrasjon av levekårsutfordringer og økt press på velferdsbudsjettene i enkelte kommuner.
Flytter av flere grunner
Ifølge Fafo flytter mange av de samme grunnene som andre innbyggere: arbeid, utdanning, familie, kjæreste eller tilgang til et større sosialt nettverk.
Noen flytter fordi de mangler tilhørighet i bosettingskommunen, føler seg ensomme eller ikke får tilgang til nødvendige helse- og utdanningstilbud.
Fafo fant også at flyktninger som blir bosatt i små og usentrale kommuner, flytter oftere enn dem som blir bosatt mer sentralt.
De fleste blir boende
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at de fleste flyktninger blir boende i kommunen de først ble bosatt i.
Av flyktningene som ble bosatt i 2019, bodde 86 prosent fortsatt i den opprinnelige kommunen fem år senere. Elleve prosent hadde flyttet til en annen kommune, mens to prosent hadde flyttet til Oslo.
Fafo fant at to av tre fortsatt bodde i bosettingskommunen etter syv år.
Regjeringen har varslet at de konkrete alternativene skal sendes på høring høsten 2026. Det er derfor ennå ikke bestemt hvordan en eventuell begrensning skal utformes eller hvor lenge den skal gjelde.
