Hjem Nyheter 1,77 millioner har reist tilbake til Syria – men hvor mange kan...

1,77 millioner har reist tilbake til Syria – men hvor mange kan faktisk bli?

Syrere på vei tilbake over grensen til hjemlandet. UNHCR anslår at 1,77 millioner har returnert siden desember 2024, men understreker at grensebevegelsene ikke i seg selv viser om hjemkomsten er trygg og varig.
Foto: Illustrasjonsfoto
Nesten 1,8 millioner syrere har reist tilbake til Syria siden Assad-regimets fall, anslår UNHCR. Men bak det høye tallet ligger et land der 5,54 millioner fortsatt er internt fordrevne, og der ødelagte boliger, mangel på arbeid og ustabil sikkerhet kan avgjøre om hjemkomsten blir varig.
Nesten 1,8 millioner syrere har reist tilbake til Syria siden Assad-regimets fall, anslår UNHCR. Men bak det høye tallet ligger et land der 5,54 millioner fortsatt er internt fordrevne, og der ødelagte boliger, mangel på arbeid og ustabil sikkerhet kan avgjøre om hjemkomsten blir varig.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anslår at 1.772.753 syrere har returnert til Syria siden 8. desember 2024.

Tallet står i UNHCRs nyeste returoversikt, datert 13. august 2026. Det viser omfanget av bevegelsene tilbake over grensen, men gir ikke alene svar på om alle har reist frivillig, om de er trygge etter hjemkomsten, eller om de har mulighet til å bli værende.

Flest har reist fra Libanon og Tyrkia

Den største gruppen har kommet fra Libanon. UNHCR anslår 700 000 returer derfra. Nesten like mange har kommet fra Tyrkia, mens 300 000 har returnert fra Jordan.

I tillegg kommer returer Irak, Egypt og en del andre land.

Tallene viser at returene først og fremst skjer fra land som har tatt imot store syriske flyktningbefolkninger gjennom mer enn et tiår. Samtidig opplyser UNHCR at nær fire millioner syriske flyktninger fortsatt befinner seg i Tyrkia, Libanon, Jordan, Irak og Egypt.

5,54 millioner er fortsatt fordrevet i Syria

Det store returtallet må også ses opp mot situasjonen inne i landet. I en egen oversikt fra 13. august anslår UNHCR at 5 millioner mennesker fortsatt er internt fordrevne i Syria.

Samtidig skal to millioner tidligere internt fordrevne ha returnert siden desember 2024. Tallene viser to parallelle utviklinger: Millioner forsøker å vende tilbake, mens millioner fortsatt ikke kan bo der de kom fra.

Om lag 24 prosent av de internt fordrevne bor i formelle leirer eller andre etablerte mottakssteder. Resten bor utenfor slike steder, ofte i lokalsamfunn som allerede har store behov.

Bolig og arbeid avgjør om folk kan bli

UNHCR omtaler varig reintegrering som den største utfordringen. Mange som kommer tilbake, møter ødelagte boliger, svake offentlige tjenester, få jobbmuligheter og problemer med identitets- eller eiendomsdokumenter. Udetonert ammunisjon og miner utgjør fortsatt en risiko i flere områder.

For noen er det heller ikke nok at voldsnivået er lavere enn under borgerkrigen. Lokal sikkerhet, politisk bakgrunn, minoritetstilhørighet, kjønn og familiesituasjon kan påvirke risikoen ulikt. Derfor kan ikke et nasjonalt returtall brukes som bevis for at Syria er trygt for alle.

Kan få betydning for Syria-saker i Norge

Utviklingen er også relevant for syrere i Norge. Fra 22. januar 2026 opphevet UDI og UNE den generelle suspensjonen av utreiseplikten til Syria. UDI har samtidig gjenopptatt behandlingen av syriske asylsøknader.

Direktoratet understreker at sakene skal vurderes individuelt og på grunnlag av oppdatert landinformasjon. Personer som fortsatt har behov for beskyttelse, skal få søknaden vurdert etter de vanlige reglene. Returtallene fra UNHCR kan inngå i bildet av utviklingen, men sier ikke alene om en enkelt søker risikerer forfølgelse eller annen alvorlig skade.

Regjeringen har også gitt nye føringer for vurderingen av opphold på humanitært grunnlag. Samtidig erkjenner Justisdepartementet at de humanitære forholdene i Syria fortsatt kan gi grunnlag for opphold etter en konkret vurdering.

Det sentrale spørsmålet er derfor ikke bare hvor mange som har reist tilbake. Det er hvor mange som kan finne en trygg bolig, forsørge familien, få barna på skole og leve uten frykt – også ett eller to år etter hjemkomsten.