Justisministeren advarer Frp: – Utspill om Ceuta kan hjelpe menneskesmuglere

Fremskrittspartiet har brukt Ceuta som argument for en strengere migrasjonspolitikk. Partiet har blant annet hevdet at utviklingen viser hvilke konsekvenser det kan få når irregulær migrasjon oppfattes som noe som «lønner seg».

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen avviser premisset.

I et innlegg i Aftenposten 13. august mener hun at Frp framstiller sammenhengen mellom spansk politikk og migrasjonen til Ceuta på en måte som enten er feil eller ikke tilstrekkelig dokumentert.

Hun går samtidig et skritt videre: Politiske uttalelser om hvilke land som skal være attraktive eller mindre attraktive for migranter, kan ifølge statsråden bli en del av informasjonsbildet menneskesmuglere bruker overfor potensielle kunder.

Frp mener spansk politikk sender feil signal

Frps opprinnelige utspill kom 3. august, få dager etter de dramatiske hendelsene ved Ceuta.

Partiet knyttet migrasjonspresset til Spanias politikk overfor irregulære migranter og argumenterte for at europeiske land må unngå ordninger som kan oppfattes som en belønning for personer som oppholder seg ulovlig i landet.

Dette er nettopp årsakssammenhengen Aas-Hansen utfordrer i Aftenposten.

Det er foreløpig ikke dokumentert at de mange menneskene som forsøkte å ta seg inn i Ceuta, gjorde dette på grunn av konkrete spanske regulariseringstiltak eller uttalelser fra spanske politikere.

Ceuta-krisen hadde dessuten en betydelig marokkansk dimensjon. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen beskrev hendelsen som et europeisk grensespørsmål og etterlyste en felles respons for å styrke EUs yttergrenser.

Falske meldinger spredte seg før grenseforsøkene

Informasjon og rykter spilte samtidig en rolle rundt mobiliseringen ved grensen.

Det gjør debatten om hvem som påvirker potensielle migranter mer komplisert enn en ordinær norsk partipolitisk konflikt.

Migranter som vurderer irregulære reiser får informasjon fra en blanding av venner og familie, sosiale medier, migrantnettverk, myndigheter og personer som organiserer reisen.

Menneskesmuglere kan også ha en økonomisk interesse i å framstille muligheten for å komme inn i Europa som større enn den faktisk er.

Forskning publisert i tidsskriftet Societies peker på at feilinformasjon om migrasjon kan svekke tilliten til offentlige myndigheter og skape forhold som gjør migranter mer utsatt for utnyttelse fra smuglere og menneskehandlere.

Norske myndigheter har selv forsøkt å påvirke migranters valg

At informasjon kan påvirke migrasjon, er heller ikke en ny tanke i norsk politikk.

Under flyktningkrisen i 2015 brukte norske myndigheter Facebook aktivt for å informere potensielle asylsøkere om strengere regler i Norge.

Forskerne Jan-Paul Brekke og Kjersti Thorbjørnsrud undersøkte senere kampanjen. De beskriver hvordan norske myndigheter forsøkte å påvirke potensielle migranters valg av destinasjonsland gjennom sosiale medier.

Forskerne understreker samtidig at slike kampanjer både har muligheter og klare begrensninger.

Også andre europeiske land og internasjonale organisasjoner har lenge drevet informasjonskampanjer rettet mot personer som vurderer irregulær migrasjon.