
Foto: Open Doors
- Kuttet var bekreftet – så grep statsministeren inn - 03.09.2026
- Sverige vurderer eget ombud for æresutsatte - 03.09.2026
- 17-åring tiltalt som digital medhjelper etter moskéangrep - 03.09.2026
Tyske myndigheter vil øke antallet deportasjoner til Afghanistan og samarbeider derfor tettere med Taliban om pass, identitetskontroll og retur.
Det tyske utenriksdepartementet bekreftet i juni at flere konsulære medarbeidere utpekt av Afghanistans de facto-myndigheter skal kunne arbeide i Tyskland. Departementet opplyste at det dreier seg om maksimalt fire nye personer. Begrunnelsen var at flere returer krever flere pass, flere identitetskontroller og større konsulær kapasitet.
Politico rapporterte 12. august at samarbeidet inngår i en ordning som skal gjøre det mulig å gjennomføre opptil tre deportasjonsfly i måneden til Afghanistan.
– For afghanere som har flyktet fra Taliban, kan det bety at de må møte representanter for det samme regimet ved ambassaden eller konsulatet i landet der de har søkt beskyttelse.
Taliban får større fotfeste i Tyskland
Taliban tok makten i Afghanistan i august 2021. Tyskland anerkjenner fortsatt ikke Taliban-regimet som Afghanistans legitime regjering.
Likevel har kontakten mellom tyske myndigheter og Taliban økt betydelig.
Allerede før den siste utvidelsen arbeidet to konsulære tjenestemenn utpekt av Taliban ved afghanske utenriksstasjoner i Tyskland. Tyske myndigheter har begrunnet dette med behovet for fungerende konsulære tjenester til de rundt 400 000 afghanerne som bor i landet.
Nå skal flere Taliban-utpekte tjenestemenn få arbeide ved de afghanske representasjonene for blant annet å utstede dokumenter som gjør deportasjoner mulig.
Tyske myndigheter omtaler samarbeidet som teknisk og understreker at det ikke innebærer diplomatisk anerkjennelse av Taliban.
Dissidenter frykter overvåking og press
For afghanske menneskerettighetsforkjempere og regimekritikere i Tyskland handler saken om langt mer enn deportasjoner.
Politico intervjuet blant andre den afghanske aktivisten Zarmina Paryani, som sammen med sine søstre ble fengslet etter protester mot Taliban i Kabul før familien flyktet til Tyskland.
Hun og andre afghanske aktivister frykter nå at de kan bli nødt til å forholde seg direkte til Taliban-utpekte tjenestemenn når de trenger afghanske pass eller andre dokumenter.
Bekymringen gjelder også informasjon som finnes ved ambassaden og konsulatene.
Aktivister frykter at Taliban kan få tilgang til personopplysninger om politiske motstandere og deres familiemedlemmer i Afghanistan. Det kan ifølge Politicos kilder gjøre mennesker i eksil mer utsatt for press, trusler eller utpressing.
ECRE viser også til et tilfelle der en person som skulle deporteres, ble intervjuet av Taliban-representanter i Tyskland. Senere skal Taliban ha oppsøkt og avhørt personens familie i Afghanistan, ifølge opplysninger fra den tyske flyktningorganisasjonen Pro Asyl.
Fra domfelte til langt flere afghanske menn
Tyskland begrunnet i utgangspunktet returene til Afghanistan med at personer som var dømt for kriminalitet eller vurdert som en sikkerhetstrussel skulle sendes tilbake.
Denne begrensningen er nå blitt utvidet.
Ifølge ECRE ble kriteriet om kriminalitet eller sikkerhetstrussel fjernet sommeren 2026. Friske afghanske menn med endelig utreiseplikt kan dermed i prinsippet deporteres selv om de ikke er straffedømt.
På en deportasjonsflyging i slutten av juli var det for første gang siden Talibans maktovertakelse også med en afghansk mann uten straffedom, skriver ECREs analyse.
Politico beskriver på samme måte den nye praksisen som en utvidelse fra domfelte til afghanske menn som verken har beskyttelsesstatus eller lovlig rett til å bli i Tyskland.
Taliban stanset returfly
Samarbeidet mellom Berlin og Kabul har ikke vært friksjonsfritt.
I mai ble et planlagt tysk deportasjonsfly til Afghanistan stanset på kort varsel. Kort tid senere fulgte nye samtaler mellom tyske myndigheter og Taliban.
Tysk utenriksdepartement har ikke offentlig bekreftet at Taliban stilte krav om flere konsulære tjenestemenn som direkte motytelse for deportasjonene. I en pressekonferanse i juni ville departementet heller ikke bekrefte en slik kobling.
Men senere samme måned bekreftet departementet at flere konsulære medarbeidere var nødvendige for å øke antallet returer.
Politico og ECREs beskriver utviklingen som en byttehandel der Taliban får større diplomatisk tilstedeværelse i Tyskland samtidig som regimet godtar flere returer.
Opptil tre fly i måneden
Ifølge Politico skal Taliban ha gått med på å ta imot opptil tre deportasjonsfly fra Tyskland hver måned.
ECRE viser til de samme opplysningene og mener Tyskland har gått lenger enn andre EU-land i samarbeidet med Taliban.
Samtidig har flere europeiske land ønsket tettere kontakt med Taliban for å kunne gjennomføre returer. Taliban-representanter møtte også EU-kommisjonen i Brussel sommeren 2026 for samtaler om deportasjoner.
Tyskland kan dermed bli en modell som andre europeiske land følger.
Kritikerne frykter normalisering av Taliban
Kritikken retter seg ikke bare mot sikkerheten til afghanere i eksil.
Motstandere av ordningen mener også at den bidrar til å normalisere Taliban internasjonalt.
ECRE og Pro Asyl mener tyske myndigheter går for langt i samarbeidet med et regime som fortsatt står bak omfattende menneskerettighetsbrudd, blant annet mot kvinner og jenter.
Tyske myndigheter avviser at kontakten innebærer noen anerkjennelse.
Utenriksdepartementet fastholder at Taliban er de facto-myndigheter og ikke Afghanistans legitime regjering. Den tyske ambassaden i Kabul har dessuten vært stengt siden 2021.







