Foto: fotografhenrik.no
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
– I land med store sosiale forskjeller står mye på spill for jobbsøkeren. Kandidaten er stort sett mer opptatt av å si det han eller hun tror sjefen vil høre. I Norge vil ikke en sånn tilnærming nødvendigvis slå positivt ut.
Det sier Hege Høvik Bye, forsker ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Høvik Bye har sett nærmere på de kulturelle aspektene ved jobbintervjuer i sin doktoravhandling “Self-presentation in job interviews” (2011). Det finnes ulike måter å presentere seg på, avhengig av kulturelle verdier, og forskeren har undersøkt hvordan dette blir oppfattet av norske arbeidsgivere. 1474 studenter fra Ghana, Tyskland, Tyrkia og Norge deltok, samt ledere fra en rekke norske arbeidsplasser.
Vil selge seg inn
Et hovedfunn fra studien er at de ikke-vestlige kandidatene var mer opptatt av å selge seg inn hos potensielle arbeidsgivere. Eller sagt på en annen måte: De var mest opptatt av å si det de trodde sjefen ville høre.
– Selv om det var store individuelle forskjeller, er det å være ivrig og «overselgende» vanligere i den tyrkiske og den ghanesiske gruppen enn hos norske og tyske.
Oppfattet som selvskryt
Men det var ikke bare skepsisen til om kandidatene var ærlige som gjorde utslag. De kunne også bli oppfattet som å passe dårligere inn i bedriften og ha mindre potensiale. For å måle dette gjorde Bye et forsøk hvor hun viste de norske arbeidsgiverne en rekke videoer av søkere fra både Norge og Tyrkia. Kandidatene ble bedt om å si det samme, men med forskjellig uttrykk. Det viste seg at norske arbeidsgivere var mer skeptiske, uavhengig av jobbsøkerens bakgrunn, til dem som ga et idealisert bilde av seg selv.
– Er man beskjeden og innsiktsfull, blir man oppfattet som mer likandes. Det kan ha å gjøre med den norske janteloven.
Det å være ivrig og «overselgende» er vanligere i den tyrkiske og den ghanesiske gruppen enn hos norske og tyske.
Språkvansker
Hege Høvik Bye får støtte av Viktor Roddvik, forfatter av boken “Flerkulturelle arbeidsplasser. En veiviser.” Roddvik mener kulturelle normer kan prege hvordan personer opptrer i jobbintervjuet.
– Noen har for eksempel fra sin kultur en holdning om at de skal vise underdanighet, ikke snakke om noe annet enn det de blir spurt om osv. De vil veldig lett gi inntrykk av at de er passive og initiativløse
Språkproblemer spiller også inn.
– Personer som ikke er så dyktige i norsk, vil lett føle seg underlegne. Det er viktig at arbeidsgivere forstår at språkkunnskaper kommer gradvis. En som ikke er så dyktig i norsk, kan bli meget dyktigere i løpet av kort tid, sier han.
Utgangspunkt
DNB har kontorer i 21 land og ansatte fra mange forskjellige kulturer. Derfor har de brukt mye ressurser på kulturell forståelse. Ikke bare i en arbeidssituasjon, men også under ansettelsesprosessen.
– Selv om vi i Europa verdsetter jobbsøkere som også fremhever sider med utviklingspotensiale, kan vi ikke forvente at en kandidat fra Øst-Asia skal si negative ting om seg selv, sier Glenn Menkin, fagsjef for rekruttering i DNB.
Istedet satser Menkin og co på personlighetstester og strukturerte intervjuer.
– Testene kandidatene går gjennom, er skreddersydd for ulike land. Det hadde vært urimelig å sende en norsk personlighetstest til en kandidat i Tyrkia. Personlighetstestene er farget av de kulturelle kodene i landet de kommer fra, derfor er det viktig for oss at dette blir tatt i betraktning, sier Menkin.
Ordforklaringer
Tilnærming her – måte å gjøre noe på
Overselge å overdrive for å selge noe. Her – å si at du er bedre
enn du er for å få jobb
Beskjeden forsiktig, tilbakeholden, ikke skryte
Skryte fortelle alle hvor bra du er. For eksempel – si til alle at du har mange penger
UNDERSAK
– Norske sjefer er vanskelige å forstå
– I Armenia er det vanlig å avbryte intervjuet dersom sjefen finner ut at kandidaten ikke er aktuell. I Norge derimot gjennomfører man det uansett, sier Haykanush Olsen.
Haynakush Olsen kom til Norge fra Danmark for litt over et år siden. Før det igjen bodde hun i Armenia, hvor hun har utdanningen og jobberfaringen sin fra. Utrop møter henne på jobbtreningskurs i regi av NAV hvor hun studerer kontor- og regnskapsfag.
Olsen har vært på jobbintervjuer både i hjemlandet og Norge, og ser klare forskjeller:
– I Norge er alt standardisert og det føles som om man fyller ut et skjema når man skriver søknader. Da kommer ikke personligheten fram. I Armenia er det større spillerom for å være kreativ, sier hun.
Selv har Olsen, som er gift med en danske, opplevd misforståelser på grunn av kulturforskjeller.
– Mitt første intervju i Norge varte i over en time. I Armenia er lange intervjuer et tegn på at du stiller sterkt, så jeg trodde jeg skulle få et tilbud. I Armenia kan man avbryte intervjuet for å si at man ikke passer inn, for eksempel hvis det det er dårlig kjemi mellom arbeidsgiver og kandidat. Slik er det ikke her, smiler hun.
Likevel ser hun også fordeler med det norske systemet.
– Min erfaring er at norske arbeidsgivere er mer opptatt av å være ordentlige og hyggelige. Intervjuprosessen er mye bedre organisert.
