Foto: Oslo MDG
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
– Verden er ikke urettferdig fordi det er tilfeldig. Vi må se på faktorer som kolonisering, stormaktspolitikk og finansielle interesser, som særlig har gått utover fattige land, sier Heiberg, som er leder i Oslo MDG og utenrikspolitisk talsperson, engasjert til Utrop.
For det er ikke mangel på kraft til å stå på for en bedre og likere fordelt verden hos henne. Siden barndommen har hun vært miljøengasjert, og siden tenårene har hun vært aktivt medlem i flere organisasjoner som jobber for global rettferdighet.
Et opphold med Latin-Amerikagruppens solidaritetsbrigade i El Salvador tidlig i tyveårene gjorde stort inntrykk.
– Tiden i El Salvador formet meg ikke bare som politiker, men også som menneske. Å leve sammen med fattige familier som hadde fått landet sitt ødelagt av borgerkrig, og som nå blir utnyttet av et urettferdig internasjonalt handelssystem, gjorde at jeg ble mitt ansvar bevisst. Jeg mener at vi som lever et godt og priviligert liv i Norge, har en plikt til å kjempe for de som har minst.
– Grunnen til at jeg er i politikken og hos MDG er at jeg vil gjøre verden til et bedre sted for flest mulig.
Z for Sveits
Z-en i navnet hennes står for Zurbuchen, som er hennes sveitsiske fars etternavn. Selv har hun aldri bodd i landet.
– Faren min er fra den tysktalende delen av landet, ved foten av Alpene. Jeg har tysk som tredjespråk, og kunne en del fransk når jeg var yngre. Men etter flere opphold Mellom-Amerika snakker jeg nå i grunnen bedre spansk enn tysk.
Selv føler Sigrid seg på noen måter norsk, men egentlig føler hun seg mest som et menneske på jord.
– Jeg husker at da folk bølleringte til oss da jeg var liten, og skjelte oss ut for å være “utlending”, skjønte jeg ikke greia. Skulle det være en dårlig ting å komme fra et annet land? Hvorfor det, liksom?
Klima og flukt
Konflikter og klimaendringer er nært knyttet opp mot hverandre. For Heiberg er det viktig at MDG og fylkeslaget i Oslo har en aktiv og human flyktningpolitikk.
– Både Oslo og Norge har kapasitet til å ta imot flere kvoteflyktninger, og det bør vi gjøre, fremhever hun.
– Hvor mange i antall vil dere gå inn for?
– Nøyaktige tall blir avhengig av hva som faktisk trengs når. Nå bør vi for eksempel evakuere de ekstremt sårbare menneskene i Moria-leiren i Hellas, og det må komme i tillegg til de 3000 kvoteflyktningene Norge allerede har forpliktet seg til. Jeg er glad SV, Ap og Rødt i Oslo har stått sammen med oss i dette kravet. En human flyktningpolitikk må innebære å hjelpe de som trenger hjelp. Både Oslo og Norge har kapasitet nok til å ta imot flere, men på nasjonalt hold mangler det politisk vilje. Verktøykassen for human politikk finnes, men brukes ikke godt nok.
Vil ta opp integreringsproblemer
Heiberg at Oslo MDG og rikspartiet er opptatt av god integrering.
– God integrering er ikke én ting, det handler om en helhet, og et samfunn som må fungere godt på flere måter. Jeg tenker at for å få til god integrering, også på sikt, må vi bekjempe utenforskap og fattigdom, og vi må sørge for at det finnes mange slags jobber tilgjengelig, slik at folk som kommer hit får muligheten til å forsørge seg selv og delta i samfunnet. MDG vil forkorte ventetiden for asylsøkere, og gjøre det bli lettere å få midlertidig arbeidstillatelse. For å verne om asylsøkeres rettigheter går MDG også inn for å gjøre retten til asyl til del av Grunnloven.
Heiberg mener det er viktig å ta opp de vanskelige spørsmålene om asyl, innvandring og integrering.
– Et av de store problemene i denne debatten er at aktører som Frp har fått dominere med sin retorikk basert på at folk fra “andre kulturer” er kriminelle, for eksempel. For dette handler jo egentlig om noe helt annet. Når kriminaliteten i enkelte områder i Oslo er høy handler det om fattigdom, mangel på muligheter og feil fordelingspolitikk. Om feil politikk i områder som skole og helse, om manglende sosial utjevning.
Fokus på retorikk
Heiberg mener også retorikken ofte kan være problematisk.
– Å være for en streng innvandringspolitikk er et legitimt standpunkt. Men når man begynner å føre en ekskluderende og splittende retorikk så er det farlig. Vi ser det blant annet hos Oslo Frp, som skal satse på å være “et patriotisk fyrtårn” og mener at Norge må stenge grensene for “ikke-vestlige”. Hva betyr det i klartekst? Jo, at man ikke ønsker folk med annen hudfarge enn hvit. Og det mener jeg er klart rasistisk, og et farlig menneskesyn. Vi ser det også hos enda mer ytterliggående grupper, når de begynner å bruke begreper som “befolkningsutskiftning”.
Generasjonskonflikt, eller kløft?
Heiberg er 31 år, noe som gjør henne til del av generasjonen som er blitt mest oppmerksom på klimakampen.
– Kan yngres inntreden i politikken og velgermassen forklare grønne partiers oppgang, i Norge som Europa?
– Jeg tenker det har å gjøre med at vi som er født på slutten av 80-tallet og utover har vokst opp med klimaendringene og klimakampen. Vi har innsett at dette er den største politiske kampsaken i vår tid. Etterkrigsgenerasjonen vokste opp med andre definerende kampsaker, og har ikke det samme forholdet til klima som oss.
– Ser vi kimen til en ny generasjonskonflikt, mellom eldre som stemmer blått og nasjonalkonservativt, og yngre som stemmer grønt?
– Jeg vet ikke om jeg vil kalle det en konflikt, men jeg ser at en del eldre har vanskelig for å ta innover seg at måten vi har levd på i Norge i flere tiår ikke er bærekraftig. Og jeg kan forstå det. Det er vanskelig å endre måten vi tenker og handler på. Men det må vi. Det er helt avgjørende at kravene til de unge klimastreikerne får gjennomslag. Om vi ikke endrer samfunnet vårt radikalt på ti år, så taper vi kampen mot klimakrisen. Og det vil gå utover oss alle.
FAKTA
Sigrid Z. Heiberg
- Født 09.09.1988 på Kaupanger, bosatt i Oslo
- Studert samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
- Aktiv i Ungdom mot EU (leder i 2009) og som medlem i arbeidsutvalget i Nei til EU (2011).
(Kilde: wikipedia.no)
