Foto: Privat
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Luneng jobber som privatpraktiserende psykolog med eget og nyoppstartet firma, Vår lille klinikk, som kom i gang i slutten av april.
– Egentlig skulle åpningen ha vært i mars, men den ble utsatt grunnet korona-krisen.
Hun er også foredragsholder om psykisk helse og har blant annet hatt to foredrag på den brasilianske ambassaden i Oslo. I tillegg har hun en egen psykologispalte i ukebladet Allers.
En psykolog inne i seg
Hun kom til Norge i 2004 etter å ha “giftet seg norsk” og truffet sin daværende norske ektemann i Natal, i den nord-brasilianske kysten. Selv er hun utdannet kjemiingeniør fra
hjemlandet og jobbet som lektor på universitetet da de møttes.
– Jeg følte alltid en tiltrekning til å studere mennesket og menneskets oppførsel, så jeg tok noen psykologifag på universitetsnivå i Brasil. Selv om jeg alltid har brent for realfag, så følte jeg at det var en psykolog inne i meg som måtte ut.
Et bereist menneske
Luneng har mange spennende anekdoter da hun først ankom Nord-Norge.
– Når man er helt ny et sted så blir det gjerne mange morsomme misforståelser. En gang var det en dame som sa til meg at jeg var heldig å bli gift med min daværende ektemann. Jeg kontret småbryskt om at det var han som var den heldige å få meg.
I de første ukene hun ankom Norge gikk Luneng med ordbok overalt.
– Jeg insisterte på at folk ikke skulle snakke til meg på engelsk, slik at jeg kunne lære norsk kjappest mulig.
Egentlig var ikke planen hennes å flytte til Norge, men målet var å starte opp egen klinikk hjemme i Natal.
– Jeg tenker ofte at det hele skjedde litt impulsivt, og at jeg valgte å ta en sjanse. Selv er jeg vant til å måtte tilpasse meg nye omgivelser. Jeg bodde mange ulike steder i Brasil på grunn av ingeniørjobben, så for meg er det ingen utfordring å knytte til meg nye nettverk hele tiden.
Hjelper par
Luneng har klienter. Hun insisterer på denne definisjonen siden hun praktiserer privat, og ikke i det offentlige helsevesenet, hvor man har “pasienter”.
En vanlig dag hos henne består av konsultasjoner og støttesamtaler, for tiden mest på video på grunn av kravet om sosial distanse.
– Støttesamtalen er for mange det første skritt til å vurdere og starte opp i behandling, spesielt for de som sliter med sosial angst og vegring for å møte nye mennesker.
Luneng hjelper både enkeltklienter og par. For det er som flerkulturell parterapeut at hun har sitt styrke.
– Klientene mine er for det meste par hvor den ene er norsk og den andre har sør-amerikansk og sør-europeisk bakgrunn, eller med latinamerikansk bakgrunn fra USA. Arbeidsspråket er norsk, engelsk og potugisisk.
Språkulempe blir fordel
Luneng kom som voksen til Norge, noe som har vært en språklig utfordring.
– Norske klienter merker at jeg snakker med aksent, og at jeg ikke behersker norsk til fulle, noe som fører til at jeg kan bli sårbår i klientsituasjoner. Men dette har også vært en personlig fordel. Jeg prøver å kompensere med å være meg selv og bidra ekstra med egenkompetanse i konsultasjoner. Ofte har jeg fått tilbakemeldinger fra klienter om at de føler seg mer likestilt i mine samtaler enn det som er tilfelle med en norsk psykolog.
– God menneskekjennskap og hjelpevillighet gjør terapeuten. Man kan ha godt språk og god utdanning, men hvis man ikke kan oppnå menneskelig tilknytning i en slik sårbar situasjon som terapi er, kan man miste den gode alliansen med klienten.
At hun også selv har vært i et etnisk blandet ekteskap gir Luneng empiri.
– Jeg skjønner dette innenfra. Jeg ser hvordan ulike oppvekstdynamikker fra ulike kulturer påvirker forhold. Selv blant nordmenn og svensker, ja selv blant Oslo-folk og folk nordfra finnes det forskjeller.
Hjelper på “norsk og brasiliansk”
Luneng hjelper klienter på den andre siden av Atlanteren via videosamtale.
– Jeg må på en måte “skifte kode”. Retningslinjene og sedvane for psykologiprofesjonen i de to landene er forskjellig. I Norge det er tillatt å bruke jungiansk psykoterapi og freudiansk psykoanalyse, men ikke så populært som i Brasil.
Vil forske på forhold
Nå som korona-epidemien krever ofre vil hun etterhvert sikte seg også inn på å hjelpe rammede familiemedlemmer gjennom gruppeterapi.
– I dagens samfunn er korona-rammede noen av de som sliter mest, og som trenger mest hjelp akkurat nå. Jeg har hatt flere samtaler med et sykehus i Viken om å bidra til deres sorgarbeid for rammede, og de har meldt interesse om å få til et fysisk møte når restriksjonene lettes.
En av Lunengs store fremtidsplaner er å kunne lage egen forskning på flerkulturelle par gjennom temaanalyser.
– Jeg kan tenke meg et annet tema som kan være relevant å forske på, kan være å se på
sammenhengen mellom språkkunnskap og selvbilde. Jeg er veldig engasjert i språklige
utfordringer, og hvordan slike igjen påvirker selvbildet og mellomkulturelle relasjoner
mellom mennesker i parforhold og i samfunnet.
– Får du tid til å gjennomføre så mange ambisiøse fremtidsplaner?
– Vi hjelper ikke verden og oss selv hvis vi spiller «små». Før jeg begynte på psykolog i Norge på UiO, var også denne drømmen for ambisiøs for en kvinne som var 40 år og mor til to gutter. I dag er jeg 46 år. Jeg kjenner mange innvandrerkvinner og menn som har gitt opp drømmene sine. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjennomføre alle mine drømmer, men jeg ser det som viktig å ha drømmer, og gjøre en helhjertet innsats for å oppfylle disse.
