Selv husker den relativt ferske kunnskaps- og integreringsministeren møtet som om det skulle vært i går.
– Inntrykket jeg fikk av denne familien var sterkt. For første gang hørte jeg om flukt, om det å komme til Norge, om det å være ny.
Hjembygda Orkdal hadde såvidt begynt å ta imot enkelte flyktningfamilier på den tiden. Melby husker at bygda hadde en pakistanskfødt tannlege.
– Oppfatningene var annerledes den gang. Han, som sikkert mange andre med “annerledes bakgrunn”, ble nok sett på som et eksotisk innslag. Ellers besto bygda av “bofaste” som hadde vært der i flere generasjoner.
Hun husker tiden i Orkdal, før hun flyttet til sin første storbyopplevelse i Trondheim, som en trygg oppvekst.
– Vi ble tatt godt vare på. Det var et typisk “norsk småstedssamhold”, som i stor grad har formet meg til det mennesket og den politikeren jeg er i dag. Jeg opplevde også hvordan bygda etter hvert fikk inn flere med en annen bakgrunn enn majoritetsnorsk, og hvordan vi vokste opp sammen under dette samholdet.
En politisk veteran
Orkdølen har brukt de siste 20 av sine 39 leveår i politikken, noe som har gitt henne unik og lang erfaring.
– Mitt første verv var i kommunestyret i Orkdal i 1999, da ble jeg valgt inn i lokalvalget for Venstre.
Melby kombinerte lokalpolitiske verv med studier på NTNU i Trondheim etter at hun flyttet dit i 2000 for å studere engelsk og nordiske fag.
– Jeg bodde i Trondheim frem til 2011, hvor jeg i en periode jobbet som lærer på en videregående skole. I mellomtiden rykket jeg opp politisk, og var
kommet inn i sentralstyret for Venstre.
Neste steg for henne ble å prøve seg på Oslo-politikken etter et nytt jobbskifte, som byråkrat i Kunnskapsdepartementet i 2011.
Etter hvert var det flere som skulle bli bedre kjent med Melby, etter at hun ble samferdselsbyråd i Oslo for Oslo Venstre. Melby hadde posten frem til 2015, etter den rødgrønne valgseieren.
– Lokalpolitikken holdt jeg på med frem til 2018, da jeg bestemte meg for å satse helhetlig som rikspolitiker, og kom inn som vara for Trine Skei Grande.
Overtok like etter nedstengning
Nesten som et skjebnens ironi overtok hun for samme partikollega som kunnskaps- og integreringsminister, som følge av Skei Grandes avgang som statsråd. Skei Grande hadde igjen overtatt kunnskaps- og integreringsposten fra Høyres Jan Tore Sanner etter regjeringsskiftet i januar.
Grande ga seg 12. mars, samme dag som regjeringen Solberg varslet den ventede nedstengningen og korona-karantenen i Norge.
– Jeg har på mange måter ikke merket noen forskjeller i det daglige politiske arbeidet, selv om det foregår i andre former på grunn av de ekstraordinære omstendighetene vi er i, forklarer hun.
Ulike oppgaver
Som fersk statsråd har 39-åringen måttet ta seg av skole- og barnehagesektoren midt i en pandemi. Hun har jobbet med å mobilisere frivilligheten for å sørge for at god informasjon om korona-krisen når ut til hele den mangfoldige befolkningen, blant annet ved å dele ut 6,6 millioner i tiltaksmidler til seks ulike organisasjoner. Samt at det er lyst ut ytterligere 10 millioner kroner som frivillige organisasjoner kan søke om.
– Ofte har frivilligheten en helt annen kontaktflate og måte å henvende seg til ulike deler av befolkningen på, sier statsråden.
Åpne Oslo
For en som har vokst opp i mer landlige opplevelser var førsteinntrykket av Oslo mer preget av håpefull spenning enn av kultursjokk.
– Orkdal ble mer mangfoldig på 90-tallet, og har nå innbyggere med første- og andregenerasjonsbakgrunn fra forskjellige land. Her er Oslo selvsagt annerledes
med sin lengre historie som en flerkulturell by.
Melby ser fortsatt på Oslo som den åpne og spennende byen hun bosatte seg i for alvor for ni år siden.
– Oslo er vår port til resten av verden for næringsliv og for nye impulser. Oslo er for meg et sted som oppleves som åpent, og hvor alle i mest mulig grad kan være frie og seg selv.
Utdanning og atter utdanning
Som integreringsminister er Melbys visjon for det flerkulturelle Norge sterkt preget av lærerkallet.
– Visjonen min er at alle som bor i Norge, uansett bakgrunn, skal ha de samme mulighetene til å bidra og lykkes i samfunnet. Mye går bra, men vi har fortsatt en del å gå på, og som må forbedres. Innvandrere topper fremdeles statistikkene for arbeidsledighet, og er fortsatt lavere utdannet, sammenliknet med resten av befolkningen. Når det kommer trangere tider ryker de ofte først ut av jobbene.
– Hva tenker du må forbedres?
– Vi må investere i kompetanse og i utdanning. Vi skal styrke kvaliteten på introduksjonsordningen og sette krav til kompetanse.
Hun mener det hele må starte på et grunnplan.
– Venstre har lenge foreslått å øke kvaliteten på introduksjonsordningen, og på å nå en større del av befolkningen ved en mer tilgjengelig barnehageordning. Gjennom gode barnehager så forebygger vi utenforskap. Når barn går i barnehage blir de også bedre rustet til å klare seg gjennom et langt skoleløp.
Vil individualisere introduksjonen
Statsråden vil også fortsette politikken vedtatt under Sanner med å individualisere introduksjonsopplæringen.
– Nyankomne er en svært sammensatt gruppe, med ulike livssituasjoner. Folk som har
kommet til Norge, enten de har lang eller kort utdanning, skal få en opplæring som er tilpasset dem, slik at det blir lettere for nyankomne å komme seg ut i jobb.
Melby ser også på jenters, kvinners og folks rettigheter som en viktig del av politikkutformingen.
– Vi skal fortsette arbeidet med den nye handlingsplanen for frihet fra negativ
sosial kontroll, blant annet ved å styrke ordningen med minoritetsrådgiverne i skolene.
Informasjonsoffensiv mot hat
Hennes forgjengere Sanner og Skei Grande har vært aktive i kampen mot hatprat. Skei Grande foreslo i sin tid som kulturminister å ta opp kampen mot falske nyheter i ny medielov i 2018.
En informasjonsoffensiv kan igjen bli aktuelt som følge av korona-pandemien. Et Norge som i årene fremover kan slite mer økonomisk, vil ikke bare bety økt arbeidsledighet, men økt tilslutning til ytterliggående idéer, falsk informasjon og radikalisering på nett.
– Vi må ta problemene ved roten og demme opp for hat. Det er en risiko for at hatefulle ideologier kan blusse opp igjen nå. Vi er derfor opptatt å følge opp regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Vi ser dette som et viktig tiltak for å
bekjempe hat og intoleranse i samfunnet vårt.
Tiltakene må være langvarige, tenker Melby.
– Kildekritikk og informasjonsstrategier er viktig, men det viktigste er å huske at arbeidet for et inkluderende samfunn ikke gjøres en gang for alle. Integrering skjer alltid ett menneske av gangen. For å lage et godt felleskap så må alle våge å utfordre farlige idéer.
Flerspråklighet som ressurs
Statsråden har også vært engasjert hos Språkrådet, og fremmer betydningen av flerspråklighet.
– Flerspråklighet er en ressurs for den enkelte og for samfunnet vårt. Dessuten er jeg jo en
språknerd, og noe av det mest fantastiske med språk er at det bidrar til å bygge broer inn i
andre kulturer.
– Hvilke konkrete tiltak i forhold til flerspråklighet og morsmålsundervisning vil du nevne?
– God norskopplæring et viktig inkluderingstiltak. I tillegg tilbyr vi i dag morsmålsopplæring for elever som har kort botid i Norge. Det er et tilbud for å hjelpe elever inn i ordinær undervisning når norsk hverken er et kjent hverdags- eller arbeidsspråk.
FAKTA
Navn: Guri Melby
Født: 3. februar 1981 i Orkdal
Sivilstatus: Gift
Aktuelt som: Utnevnt til kunnskaps- og integreringsminister i Erna Solbergs regjering i mars 2020.
Verv: Byråd for miljø- og samferdsel i Oslo (2013–2015), gruppeleder for Venstre i Oslo (2015–2018) og nestleder i samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo bystyre. Var medlem av Orkdal kommunestyre 1999–2007 og medlem av Trondheim bystyre 2007–2011.
Annet: Rådgiver ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning 2010–2011 og rådgiver i Kunnskapsdepartementet 2011–2012.
