Foto: Shan Quereshi
– Når alle de faste ungdomstilbudene forsvinner, blir ungdom lettere dratt inn i farlige miljøer, sier han og hevder at brutaliteten gjengene imellom er blitt større.
– De gamle «reglene» gjengene imellom er borte. Nå er det mer vold og enkelte tyr til og med til barneran. Under korona-debatten har vi redusert barn og ungdom til bare å være elever, men de er så mye mer enn det! Når vi gir faen i dem, gir de faen i oss også. Hat sprer seg raskere enn virus.
Lederen for enhet sentrum i Oslo Politidistrikt, Tore Soldal, bekrefter til Nettavisen at situasjonen det har vært mye og stygg vold i det siste.
“Den Norske Islamisten”
Adel Khan Farooq har lenge vært opptatt av ungdom og utenforskap. I 2016 utkom han med boken «Mine Brødre» som setter fokus på radikaliseringen av norsk muslimsk innvandrerungdom.
Året etter fikk han sitt gjennombrudd som dokumentarfilmskaper med «Den Norske Islamisten». I tillegg til å være filmskaper, forfatter, frilansjournalist og samfunnsdebattant, driver han på frivillig basis et film- og skriveverksted for ungdom på Søndre Nordstrand. Det er nå stengt under koronaen.
Onkel Khalid
Farooq vokste opp på Mortensrud med pakistanske foreldre. Khalid Hussein, som ble landskjent da han som 16-åring utkom med boken «Pakkis», er onkelen hans.
– Han er min store og eneste inspirasjonskilde, sier Farooq.
– Onkel Khalid har pushet meg og satt standarden for ting jeg selv har gjort innen film og litteratur. Uten ham hadde jeg ikke vært der jeg er i dag.
Voksne som ikke bryr seg
Nylig har Farooq i samarbeid med Shan Qureshi regissert kortfilmen «Ulike blikk», som er støttet av filmsenteret Viken.
Handlingen finner sted under korona-krisen. En 16 år gammelt, etnisk norsk jente blir trakassert av tre jenter med minoritetsbakgrunn. Faren til den etnisk norske jenta dukker opp og mistenker at noe er galt, men får en telefon fra jobben og drar.
– Jeg har fått spørsmål om dette er en «fremmedfiendtlig vinkling», men filmen må forstås sett i lys av de siste hendelsene i byen, sier Farooq.
– Filmen viser hvor alene barn kan stå i en voksenverden. Faren til den norske jenta i filmen er mer opptatt av jobben enn av datteren sin. Også innvandrerjentene er alene, uten foreldrekontroll. De er ikke ufordragelige og slemme, filmen viser hva som kan skje hvis de voksne ikke bryr seg.
Fast følgesvenn
Farooq har ikke barn selv. Men han har hund, en schäfer, som ofte er med i epistlene og artiklene hans. Nå, under koronaen, nyter den trofaste følgesvennen ekstra mange og lange spaserturer i Oslos gater. Bra for både firbeinte- og tobeinte.
Farooq passer i tillegg på å holde seg i form ved å trene og å øve på kampsport. Og nå er han i produksjon med «Kakerlakkene», en animasjonsfilm om utenforskap og identitet.
Han synes han har det ganske bra tross koronakrisen.
– Jeg bor i verdens vakreste by, men jeg er bekymret for Oslo-ungdommen, sier han.
