Foto: Heidi Gøperød
Fevang er ikke i tvil om at mange foreldre, både norske, flerkulturelle og innvandrere trenger et kurs i verdens viktigste jobb å oppdra barn. Slik hun selv gjorde.
Nå har hun laget en manual. Håpet er å få den oversatt til mange språk.
– Når vi skaffer oss en hund, melder vi oss på valpekurs. Det er en selvfølge for alle nye hundeeiere.
Fortvilte foreldre
Kurset hennes heter Foreldresertifikatet og er på nettet. Det er basert på ulik forskning og teorier, kjent fra for eksempel Circle of Security, Glade og Trygge Barn og Traumebevisst omsorg. Hun lover at tung teori er “oversatt” til nyttige hverdagsverktøy som er lett å forstå.
Men først og fremst bygger firebarnsmoren fra Sandefjord på mange års erfaring innen barnevern og terapi og ikke minst på egen erfaring som mamma. Som leder av barnevernsinstitusjon, pedagog og sosiolog, så hun noen mønstre som gjentok seg hos de som strever aller mest. Hun har møtt mange fortvilte foreldre, både norske, innvandrere og flerkulturelle.
Foreldrevold
– Det vokste frem et ønske i meg om å gi foreldre enkle verktøy de kan bruke i barneoppdragelsen, sier hun.
Fevang forteller at syv prosent av alle barn i Norge oppgir at de er blitt utsatt for foreldrevold, beskrevet som «grov vold utført av nære omsorgspersoner». Hun sier videre at noen innvandrergrupper er overrepresentert i forhold til ungdomskriminalitet og foreldrevold. En del av barna som havnet på barneverninstitusjonen hun ledet hadde foreldre hvor vold var den innlærte måten å oppdra på.
Når de fikk beskjed om at vold var ulovlig i Norge, havnet de i den andre grøfta og ble altfor ettergivende.
– De ville det beste for ungene sine, men hadde få alternative verktøy fra barndommen sin. Når de fikk beskjed om at vold var ulovlig i Norge, havnet de i den andre grøfta og ble altfor ettergivende. Ettergivende foreldre kan også skade barna sine. Det handler om gode former for disiplinering, sier Fevang.
Voice of Oslo
Foreldresertifikatet sikter mot foreldre til barn i alderen fem til ti år.
– Foreldre til yngre barn får tips og råd fra helsestasjonen. Tenåringsforeldrene har også mange steder å henvende seg. “Min” aldersgruppe befinner seg i en gråsone.
Anita Fevang ble rett før koronakrisen intervjuet av Utrop-medarbeider Sarwat Uzma Ali på den flerkulturelle radiostasjonen Voice of Oslo. I programmet fortalte hun generelt om onlinekurset til innvandrerforeldre. Planen var at hun skulle gå dypere inn på temaene i senere programmer.
“Dødsviktig” tema
Etter sending ble hun kontaktet av flere fedre:
– De sa at disse temaene var viktige og at vi burde gå grundigere inn på dem i neste program. En av dem sa at alle foreldre burde ta Foreldresertifikatet. En norsk far, som hadde lyttet til den Voice den dagen, sa at temaet var “dødsviktig” og at vi måtte spre budskapet om Foreldresertifikatet. Han sa at det er viktig forebygging og at samfunnet kan tjene mye på å forebygge i stedet for å reparere senere.
Trass og krangling
Felles for alle som er foreldre er at de opplever små og store utfordringer i barneoppdragelsen. Slik også Anita har gjort:
– Barna i en søskenflokk kan være veldig forskjellige. Det som «funker» for ett barn, er kanskje helt feil for et annet, sier hun og minnes en trassig femåring som hver dag nektet å kle på seg til barnehagen. Og et annet sutrete barn og ikke minst den evinnelige, frustrerende søskenkranglingen.
Til det siste har hun en trøst til slitne foreldre:
– Søsken som krangler lærer seg at uenighet og konflikter ikke er «farlig». Dette et er en lærdom som kan være fin å ta med seg videre i livet.
Forvandlingen
Når det gjaldt sønnen som nektet å kle på seg, fant Anita løsningen i Kjærlighetsspråket (se under). Det viste seg at han hadde fysisk berøring som sitt viktigste kjærlighetsspråk.
– Oppførselen hans endret seg totalt etter at jeg startet morgenene med ti minutters kos. Slitsomme morgener med trygling og kjefting ble forvandlet ved at han kledde på seg selv på fem minutter.
Var dypt bekymret
Nå går det “ekstremt bra” med Theodor, ifølge mor Anita. – Han er høflig og snill, gjør det veldig bra på skolen, med venner og ikke minst på fotballen.
Hun vedgår at hun ikke hadde trodd det skulle bli så bra for sønnen:
– Jeg var dypt bekymret for at han i verste fall skulle mobbe noen. Men han endret seg totalt! sier Anita og viser til flere eksempler fra familielivet hvor barn og voksne har fått det mye bedre sammen takket være blant annet Kjærlighetsspråket.
– Det at barn ikke kommer med en bruksanvisning og heller ikke får «gode foreldre» selv etter syv års relevant universitetsutdanning slik jeg selv har, ga meg inspirasjon til å lage dette kurset. Hvis min familie kan endres på en dag, er det mulighet for alle andre og også, sier hun.
UNDERSAK:
KJÆRLIGHETSSPRÅKENE
Mennesker trenger forskjellige ting for å føle seg elsket.
– Finn ut hva ditt barn trenger for å føle seg elsket og overøs dem med det riktige kjærlighetsspråket, råder Anita Fevang.
– Mitt rampete barn endret seg omtrent «over natta», da jeg ved å lære om kjærlighetens fem språk og skjønte hva hans språk var.
1. Fysisk Berøring: Folk som har fysisk berøring som sitt kjærlighetsspråk liker å få klemmer, nuss eller klapp på skuldra. Noen liker å lekesloss, da dette involverer fysisk berøring.
2. Anerkjennende ord: Folk som har anerkjennende ord som sitt kjærlighetsspråk liker at andre bruker ord for å fortelle dem at de er spesielle og at de er flinke. Disse personer føler mer med ord enn hva andre gjør.
3. Gaver: Folk som har gaver som sitt kjærlighetsspråk blir glade når noen gir dem en spesiell gave eller en overraskelse. Disse personer setter mer pris på gaver enn andre vil gjøre.
4. Tjenester: Folk som har tjenester som sitt kjærlighetsspråk blir glade når noen hjelper dem med oppgaver, skoleprosjekter eller kjører dem steder. Disse personer setter mer pris på at noen faktisk hjelper dem, enn å motta fysiske ting.
5. Kvalitetstid: Folk som har kvalitetstid som sitt kjærlighetsspråk blir glade når noen gjør ting sammen med dem, som å leke, se på TV eller å bli med for å se på ballspill. Disse personer elsker å tilbringe tid med mennesker som de elsker.
